Tilbake |
Søkefunksjon |
Nettstedskart / innhold
Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i Nord-Norge
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/31/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Av: Marianne Bodin Aanderbakk
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Nord-Norge
Marianne Bodin Aanderbakk
Mastergradsoppgave i religionsvitenskap
VÂrsemesteret 2006
Universitetet i Tromsø
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for religionsvitenskap
Mormons are like artichokes. At first encounter you either like them or you donít. But those who have unfavorable first impressions, often find that once the outer layers are peeled away, both Mormons and artichokes are most likeable. In fact, most people who get to know Mormons become their friends. And a little objective research on Mormon beliefs reveals that, except for a few doctrinal differences, these people who call themselves Latter-day Saints are just like the rest of us Ö very human beings.
Boston Globe (1967)
(Arrington og Bitton, 1979: 308)
Forord
Før Âr 2001 kan jeg ikke huske  ha hørt om trossamfunnet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, heretter kalt SDH. Ved tilfeldigheter kom det misjonÊrer fra SDH hjem til meg og begynte  fortelle meg om sin tro og de sm grenene av troende som faktisk befant seg i Nord-Norge. Jeg ble nysgjerrig og ønsket  vite mer om trossamfunnet og medlemmene her i nord. Derfor ble jeg det SDH kaller for en undersøker og tok i mot misjonÊrene til seks îleksjonerî der de underviste meg om kirken og sin forstÂelse av evangeliet.
Deretter oppsøkte jeg all den litteratur jeg kunne finne om trossamfunnet og leste dette. Jeg ble etter hvert ogs interessert i  vite mer om de nordnorske grenene og hvordan de s p misjoneringen, og hvordan de opprettholder sin tilhørighet og tro. Denne oppgaven kan derfor sees p som et resultat av min nysgjerrighet og et fremlegg av det jeg lÊrte om og av SDH og medlemmene her i Nord-Norge.
Hele oppgaven ble skrevet hjemme i VesterÂlen, langt unna fagmiljøet og universitetsbibliotek. selv skulle finne relevant faglitteratur viste seg vanskelig uten innspill og tips fra andre. I tillegg viste det seg til tider vanskelig  f fatt i den ønskede litteraturen, ved at der ikke var utgaver til utlÂn. Dette gjenspeiler seg nok i resultatet, i og med at jeg har en relativt kort litteraturliste.
Jeg ønsker  rette en stor takk til grenspresidentene i Bodø gren, Harstad / Narvik gren og Tromsø gren for all den hjelp de har gitt meg ved  finne informanter og informasjon til meg hver gang jeg har bedt om det. Jeg vil takke medlemmene som stilte opp til intervju med meg, og som tok s godt i mot meg. Og jeg vil takke alle misjonÊrene, som var i Tromsø under arbeidet mitt, for all den hjelp og støtte de har gitt meg. Uten alle disses hjelp hadde jeg ikke hatt noen oppgave  levere. Tusen takk.
En stor takk gÂr ogs til min veileder professor ÿyvind Norderval som har veiledet meg p e-post og p de korte møtene vi har hatt, nÂr jeg var i Tromsø. Uten hans støtte og oppmuntrende ord hadde dette ikke gÂtt. Jeg vil ogs takke fagmiljøet ved Institutt for religionsvitenskap for  ha tatt s godt i mot meg nÂr jeg en sjelden gang besøkte Tromsø, og for alle de gode innspillene de har gitt meg gjennom prosessen.
Til slutt vil jeg takke min fantastiske familie og gode venner for  ha pushet meg til  st p og oppfylle drømmen min. De har stilt opp som barnevakt nÂr jeg har trengt det, og
støttet meg p alle mulige mÂter. Og Jesse, min kjÊre mann, tusen takk for at du alltid har trodd p meg, sÊrlig da jeg mistet troen p meg selv.
Marianne B. Aanderbakk
Tromsø
Innhold:
Forord...................................................................................................................................3
1. Innledning.........................................................................................................................7 1.1 En kort presentasjon av trossamfunnet ..........................................................................7 1.2 Problemstillinger ..........................................................................................................8 1.3 Forskningshistorie ........................................................................................................9 1.4 Metode .......................................................................................................................11 1.5 Redegjørelse for kildematerialet..................................................................................14 1.6 Teori...........................................................................................................................15 1.7 Struktur ......................................................................................................................17
2. Historie og sÊrtrekk.......................................................................................................17 2.1 SDH og begynnelsen ..................................................................................................17 2.2 Kirkens oppbygging som organisasjon........................................................................19
2.2.1 Struktur................................................................................................................19 2.2.2 Menneskenes roller ..............................................................................................20 2.2.3 Kirkebygg............................................................................................................23
2.3 Kirkens doktriner........................................................................................................24 2.3.1 Mormons bok ñ et annet vitne om Kristus ............................................................24 2.3.2 LÊre og pakter .....................................................................................................26 2.3.3 Den kostelige perle ..............................................................................................27 2.3.4 Bibelen ñ îfor s vidt som den er riktig oversattî .................................................28 2.3.5 Gudstroen ............................................................................................................28
2.4 Kirkens historie i Nord-Norge.....................................................................................29 2.4.1 Kirkens historie i Norge .......................................................................................30 2.4.2 Nord-Norge..........................................................................................................31
3. Problemfelt: Misjonering og rekruttering i Nord-Norge ..............................................34 3.1 Hvem blir medlem, hvorfor blir de det og hvordan blir de det? ...................................35 3.1.1 Hvem blir medlem?..............................................................................................35 3.1.2 Hvorfor blir de medlem? ......................................................................................36 3.1.3 Hvordan blir de medlem?.....................................................................................39 3.2 MisjonÊrenes rolle i SDHs nordnorske grener. ...........................................................42 3.2.1 MisjonÊrene og forholdet til de nordnorske grenene ............................................44 3.3 Misjonering og konvertering.......................................................................................47 3.3.1 DÂpsopplÊringen .................................................................................................49
4. Problemfelt: Det sosiale aspektet ...................................................................................51 4.1 Opprettholdelse av tilhørighet og tro...........................................................................52 4.1.1 Ungdommene i SDH............................................................................................52 4.1.2 De voksne i SDH .................................................................................................59 4.2 Skille mellom utenfor og innenfor...............................................................................65 4.2.1 Tverrkirkelig arbeid .............................................................................................66 4.2.2 skille seg ut ......................................................................................................68 4.3 Samfunnsengasjement ................................................................................................70 4.4 Konflikter med samfunnet, finnes de?.........................................................................71 4.4.1 Moralnormer........................................................................................................72 4.4.2 îHyperaktive kirkegjengereî mot fritidsaktiviteter p søndager............................74 5. Avslutning.......................................................................................................................75
Litteraturliste .....................................................................................................................80
Vedlegg ...............................................................................................................................82 Vedlegg 1: Informasjonsbrev........................................................................................82 Vedlegg 2: Informasjonsbrev........................................................................................83 Vedlegg 3: SamtykkeerklÊring.....................................................................................84 Vedlegg 4: Intervjuguide ..............................................................................................85 Vedlegg 5: SpørsmÂlsskjema til grenspresidentene .......................................................88 Vedlegg 6: SpørsmÂl til misjonÊrene............................................................................88
1. Innledning
1.1 En kort presentasjon av trossamfunnet
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er i følge dem selv en av de hurtigst voksende kristne kirker i verden. Selv om trossamfunnet opprinnelig er fra USA, er det n i Sør Amerika det øker mest. SDH er representert i alle verdensdeler, ved at den har vÊrt rask til  komme p plass med misjonÊrer s snart et land har Âpnet for religionsfrihet. Her i Norge har den hatt medlemmer helt siden 1851 da den første misjonÊren fra USA kom hit.
P verdensbasis har kirken over 11 millioner medlemmer, og i Norge har de over 4000 fordelt over hele landet i 25 menigheter og 10 møtehus/kirkebygg. I Nord-Norge har den fire menigheter eller grener, som de selv kaller det, i Bodø, Harstad/Narvik, Tromsø og Alta/Hammerfest, med til sammen ca 80 aktive medlemmer. Det finnes ogs en god del ikke-aktive medlemmer spredt ut i Nord-Norge, mennesker som har latt seg døpe i kirka og som deretter har flyttet og îfalt fraî. Disse er det store mørketall pÂ. Det er ca 80 misjonÊrer i Norge per i dag, seks av disse oppholder seg i Nord-Norge.1
MisjonÊrene kommer fra flere forskjellige land, men det vanligste er at de kommer fra USA. Før de blir sendt ut, lÊrer de seg bÂde sprÂket og kulturen til det landet de blir sendt til. I tillegg utsendes de bestandig to og to. Mange har nok lagt merke til de unge velkledde mennene og kvinnene, som gÂr rundt og søker kontakt med mennesker som kan vÊre interessert i  vite mer om denne kirken og deres tro. Det  dra p misjonering er ikke en plikt. Guttene blir oppfordret til  dra og bruker tid p  arbeide seg opp penger mens de enda gÂr p high school. De fleste ser p det som en god mulighet til  lÊre et nytt sprÂk og nye skikker, samtidig som de n m lÊre  klare seg mest mulig p egen hand.
SDH legger stor vekt p familieliv og tror at ekteskap, som er beseglet i tempelet, er evig. Det samme gjelder da ogs i forhold til barna. Slektsforskning, et kjent fenomen blant SDH-medlemmene, ses p som en forpliktelse. Dette gjør de for  kunne utføre tempelordinanser for sine forfedre slik at ogs de skal f vÊre beseglet/knyttet til hverandre i all evighet. Dette kommer jeg tilbake til senere. Avholdenhet fra alkohol og tobakk er viktig for dem, dette er presisert i en helselov som gÂr ut p at medlemmene
1 Per 1. oktober 2004
skal leve sunt og ta vare p sin helse. De er ogs kjent for  ha høye moralnormer, disse er nevnt i kirkens îTrosartiklerî punkt 132 og gÂr ut p  følge Paulusí formaninger i 1 kor 13.
SDH hevder at Bibelen er Guds ord, men i tillegg har de Mormons bok, som de hevder er et annet testamente om Jesus Kristus. Dessuten har de LÊre og pakter og Den kostelige perle, som de ogs hevder er hellige bøker da de skal vÊre Âpenbaringer fra Gud. Medlemmene av denne kirken hevder  vÊre svÊrt tolerante og ser handlefrihet som en hellig gave fra Gud, der menneskets rett til  kunne velge mellom godt og vondt er ukrenkelig.
1.2 Problemstillinger
Jeg har valgt  se p SDH fra en sosiologisk synsvinkel der den overordnede problemstillingen dreier seg om hvordan informantene mine forholder seg til misjonering og misjonÊrene, og hvordan de opprettholder sin tilhørighet og tro samtidig med at de m forholde seg til et stadig mer sekularisert samfunn der de selv er del av en livssynsmessig minoritet i forhold til samfunnet rundt. Innenfor dette omrÂdet er det flere underproblemstillinger som ligger til grunn for arbeidet med kapittel 3 og 4.
I forhold til misjon og misjonÊrene:
- Hvem blir medlem, hvorfor og hvordan blir de medlemmer?
- Hva er misjonÊrenes rolle i de nordnorske grenene?
- Hvordan pÂvirker sekulariseringen av samfunnet misjoneringen? - Hvordan er forholdet mellom misjonÊrene og de nordnorske grenene?
- Hvordan pÂvirker den store utskiftningen av misjonÊrer medlemmene av grenene?
- Hvilke utfordringer ligger foran SDH i forhold til misjonering? Og i forhold til opprettholdelse av tilhørighet og tro:
- Hvordan opprettholder de følelsen av tilhørighet og tro i sm og til tider isolerte grener?
- Hvordan er kontakten i mellom medlemmene av grenene, mellom grenene i Nord-Norge og mellom grenene i Nord-Norge og misjonen i Oslo?
- Hvordan opplever de skillet mellom de som er utenfor og de som er innenfor?
2 îVi tror at vi m vÊre Êrlige, trofaste, kyske, kjÊrlige, dydige, og at vi m gjøre godt mot alle mennesker. Vi kan i sannhet si at vi følger Paulusí formaning ñ vi tror alt, vi hÂper alt, vi har tÂlt meget, og hÂper  bli i stand til  utholde alt. Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt.î
- Har de kontakt med andre trossamfunn i nÊrmiljøet?
- Hvor engasjert er de i samfunnet?
- Opplever de konflikter med samfunnet rundt?
- Hvordan tror foreldrene at barna opplever det  ha en annerledes tro enn alle andre?
1.3 Forskningshistorie
Hovedsakelig er det meste av litteraturen som er utgitt i Norge, hovedoppgaver og doktoravhandlinger ved norske universiteter og høyskoler. Ingen av disse har foretatt en rent sosiologisk undersøkelse, men mye av det som er gjort, er godt bakgrunnsstoff for min oppgave.
Der finnes en hovedfagsoppgave i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen fra 1998 av Vivian Digernes, îJesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges organisasjon, lÊre og ritualerî. Her tar hun for seg SDH som organisasjon i Norge, og den er derfor relevant som sekundÊrkilde nÂr det gjelder  f et overblikk over de ulike rollene medlemmene spiller i SDH.
Der finnes ogs en hovedoppgave i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen fra 1991 av Mette Ramstad, îMessages of the Mormon missionaries to the Polynesians in the last century. With premliminary refrences to nativeís responses and motives for conversionî. Mette Ramstad har ogs skrevet en doktoravhandling om samme emne, utgitt i 2000,îConversion in the Pacific: Eastern Polynesian Latter-day Saintsí conversion accounts and their development of a LDS identityî. Doktoravhandlingen er vesentlig med tanke p teorier om konvertering og metoder for innsamling av materiale. Ramstad har tatt utgangspunkt i Lewis R. Rambos teorier om religiøs konvertering og bruker dette til  analysere sine undersøkelser om konverteringsopplevelser og opprettelse av en mormonsk identitet. Hun bruker ogs Meredith B. McGuires teorier om samfunnets betydning for opprettholdelse av tro og normer hos individet, og hvordan det gir mening til individenes identitet, overbevisning og levesett.
Einar Molland gav i 1976 ut boken îKonfesjonskunnskap - Kristenhetens kirker og trossamfunnî der han tar for seg flere kirkers og trossamfunns opprinnelse, historie, teologi og lÊre, inklusive SDHs. Det statistiske stoffet i boken er imidlertid utdatert.
I 2004 kom Johnnie Glad ut med doktorarbeidet îThe mission of Mormonism in Norway 1851-1920 ñ A study and analysis of the receptionprocessî. Dette er en historisk
gjennomgang av misjonen i Norge i tidsrommet 1851 til 1920 og en analyse av mottakelsen trossamfunnet fikk i Norge. Boken er en viktig sekundÊrkilde nÂr det gjelder  f et historisk overblikk over misjonen i Norge.
P dansk foreligger boka îMormonerî av Robert Mullen, skrevet i 1971.3 Den tar for seg SDH fra begynnelsen og frem til 1970, og den tar ogs for seg den tidlige misjoneringen i Skandinavia og er derfor relevant som kilde nÂr det gjelder  f et historisk overblikk over misjonen i Norge ogs ved at jeg kan kryssjekke med andre relevante kilder.
Fra USA har jeg hentet boken îAn introduction to Mormonismî av Douglas J. Davies, utgitt i 2003. Davies, professor i religionsstudier ved Universitetet i Durham, er ikke medlem av SDH og skriver med et fenomenologisk outsider-blikk p kirkesamfunnet. Denne boken tar for seg alle aspekter ved SDH med tanke p teologi og SDH som organisasjon i USA. Boka er relevant med tanke p den dype innføringen i SDHs teologi og organisering som ogs gjelder for den norske delen av SDH.
Davies har ogs gitt ut boken îThe Mormon Culture of Salvationî. Den kom ut i 2000 og presenterer det kulturelle og religiøse livet til SDH i USA. Spesielt tar den for seg hvordan SDH ser p verden og hvordan de arbeider for sin evige frelse. Dessverre ble ikke denne boken tilgjengelig for utlÂn før i april 2006 og jeg fikk derfor ikke tak i den.
I og med at jeg har valgt en sosiologisk tilnÊrming til Mormonerkirken, finner jeg at jeg utforsker nye beiter ved min tilnÊrming til emnet. I USA har det i flere Âr vÊrt en omfattende forskning p LDS. En bok jeg fant svÊrt nyttig som tilnÊrming til forskningshistorien der, var îMormon Identities in Transitionî fra 1996, redigert av Douglas Davies. I denne boken var det et kapittel som omhandlet îThe future of Mormon studiesî. Her skriver David J. Whittaker om omrÂder som trenger mer forskning: îThese include: international studies, works that place Mormonism more fully and factually into the larger world in which it now finds converts; Ö studies of Mormon women and the larger story of the LDS family, stressing both its successes and its challenges; Öî4 Her faller jeg inn i lokalstudiene av de internasjonale mormonisme studiene, der jeg ser p SDHs stilling i Nord-Norge hvor kirken n er interessert i  finne nye medlemmer. Jeg vil se p misjoneringen og hvilke utfordringer det fører med
3 Originalutgaven forel i 1966 og var utgitt av Garden City, N.Y.: Doubleday med tittelen îThe Latter Day
Saints: the Mormons yesterday and today.
4 Whittaker, 1996: 220.
seg for de stedlige menighetene og isolasjonen de som minoritet i storsamfunnet Nord Norge kan føle.
1.4 Metode
Oppgaven er basert p 12 kvalitative intervjuer med leke medlemmer, ett intervju med to misjonÊrer gjort høsten 2004, samt en liste med spørsmÂl jeg ba grenspresidentene svare p per e-post. De kvalitative intervjuene blir definert som îet intervju som har som mÂl  innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk p fortolkning av de beskrevne fenomenerî.5 Jeg valgte  bruke kvalitative intervjuer fordi det er f informanter i de respektive grenene, og derfor ville jeg f mer ut av disse enn jeg ville ha fÂtt gjennom kvantitative undersøkelser. Jeg ba grenspresidentene om lov til  gjøre intervjuer med medlemmene av de tre grenene og ba ogs grenspresidentene om  finne intervjuobjekter til meg.6 De s ingen problemer med  la meg gjøre intervjuene, selv ikke etter at de hadde fÂtt lest gjennom intervjuguiden. De var behjelpelige med  finne intervjuobjektene for meg, de svarte ogs p spørsmÂl jeg hadde om grenene og gav meg en del skriftlig materiale.
Det er mange argumenter mot  løse oppgaven p den mÂten som jeg valgte. Ved at jeg lot grenspresidentene lese intervjuguiden og velge ut intervjuobjekter til meg, risikerte jeg at de ville velge medlemmer som kunne svare positivt og til SDHs fordel p spørsmÂlene, noe som ville gjøre undersøkelsen lite troverdig og gi den manglende validitet. De medlemmene som ble valgt ut av grenspresidentene til  vÊre informanter for meg, var aktive medlemmer som alle hadde vÊrt medlemmer av SDH i flere Âr. Alle var svÊrt Âpne og formidlet sine tanker om sin tro og tilhørighet gjennom sine vitnesbyrd.
Vitnesbyrd er retrospektive historier, lettere forklart som tilbakeskuende og reflekterte fortellinger om egen tro og konvertering som forsterker den troendes egen tilhørighet til et trossamfunn, men som ogs brukes i forhold til andre utenfor for  videreformidle sin tro og proselytisere. Man kan nesten si at de p en mÂte ønsket  overbevise meg om at deres budskap er det sanne og p den mÂten prøve  omvende meg. Som David J. Hufford skriver:
5 Kvale 2001: 21
6 Se vedlegg 1
But why wouldnít believers try to convert us if they believe they know the truth. The only plausible reasons for not wanting to convert us would be if they hated us or if they believed us inegible for the truth, as in some racist religious frames. And why should we not want them to try to convert us? What better way to find out what someone believes? Do we want to convert them to the belief that one religious position is as good as another, and that all proselytizing is wrong?7
Jeg s derfor ikke p det som et problem at de prøvde  omvende meg, selv om jeg følte meg presset til tider. Som Hufford sier, er det den beste mÂten  finne ut hva de tror pÂ, og jeg mener ogs at det er den beste mÂten  finne ut hvordan de ser p forholdet innad i grenene og i selve trossamfunnet. All informasjonen jeg fikk av medlemmene gjennom intervjuene, er jo selvfølgelig helt subjektiv, det er deres personlige tro og meninger. Og
den kunnskapen jeg opparbeidet meg gjennom  lese om SDH og gjennom intervjuene er ogs helt subjektiv. Gjennom  bruke sitater fra intervjuene ønsker jeg  fremheve informantenes subjektive meninger samtidig som jeg kommenterer og analyserer disse ved hjelp av den kunnskapen jeg innehar.
Jeg valgte  bruke en bÂndopptaker under intervjuene slik at jeg kunne konsentrere meg om samtalen med intervjupersonen. Utgangspunktet mitt var en intervjuguide, men jeg følte at det var viktig for meg  kunne følge opp hva de sa ved  kunne løsrive meg delvis fra denne guiden nÂr noe spesielt dukket opp.8 Det betydde ikke at jeg ikke at jeg gikk ut over intervjuguidens grenser, men at jeg kunne følge informantens tankestrøm og stille spørsmÂlene ut i fra det. Man kan si at for meg var det er viktig at intervjupersonene p en mÂte glemte at dette var et intervju, og at det var den gode samtalen jeg var interessert i fordi det da var lettere for informantene  Âpne seg opp for meg.
Det at jeg brukte bÂndopptaker, gjorde nok at informantene ble litt tilbakeholdne i begynnelsen. En av grunnene var nok at jeg var avhengig av at bÂndopptakeren l s nÊrt dem som mulig, og at de snakket tydelig. Dette gjorde jeg dem oppmerksom p ved starten av intervjuet. Ogs selve settingen med meg og min rolle under intervjuet, kan ha vÊrt uroende for intervjuobjektene. Dette kan ogs ha vÊrt med p  gjøre dem tilbakeholdne. Peter Donovan kaller dette for îobserver-effectî. Observatøren, uansett hvor nøytral han mener  vÊre, kan selv vÊre med p  forstyrre settingen, ved  gjøre objektet tilbakeholdent.9 Likevel gikk dette seg til etter hvert som de fikk begynne  fortelle mer om seg selv, og intervjuet fikk mer form som en samtale oss i mellom.
7 McCutcheon 1999: 305
8 Se vedlegg 4
9 Jmf. McCutcheon 1999: 236
Utskrivingen av intervjuene var vanskelig. Kvaliteten p lydopptakene var varierende alt etter hvor mye bakgrunnstøy der var, og hvor tydelig informantene klarte  snakke. P ett av intervjuene hadde jeg ogs tekniske problemer hvor bÂndopptakeren var feilinnstilt i forhold til kvaliteten. Jeg er likevel sikker p at jeg ikke har gÂtt glipp av noen relevante opplysninger. Problemet med bakgrunnsstøy løste jeg ved  bruke øretelefoner som regulerte lyden p bÂndet.
Intervjuet med misjonÊrene handlet om  f en oversikt over deres hverdag i grenene. Og spørreskjemaet til grenspresidentene gjaldt grenenes historikk, vekst og medlemsaktivitet.
Mye av kildematerialet mitt er insider-materiale, blant annet intervjuene, kopier og brosjyrer, gitt til meg av SDHs medlemmer og misjonÊrer, og internettsidene til SDH. Min oppgave er ikke  si noe om hva som er rett og galt i forhold til SDHs lÊre. Min oppgave er  delvis beskrive SDH som kirkesamfunn og analysere medlemmenes forhold til misjon og deres opprettholdelse av tilhørighet og tro. Derfor bruker jeg deres stemmer slik jeg leser det ut av deres eget materiale til  beskrive SDH som kirkesamfunn, samtidig som jeg bruker materiale skrevet av andre outsidere til referanser. Jeg ønsker ikke  stille spørsmÂl om sannheten i mine intervjuobjekters pÂstander, og for  klare dette ønsker jeg  inneha en sÂkalt metodisk agnostisisme. NÂr der ikke finnes empirisk bevis for eller imot troen p et overjordisk vesen som skaper, kontrollerer og styrer hele universet, er den eneste mÂten en kan studere disse p  beskrive, katalogisere og sammenligne pÂstandene for og imot. Dette betyr at jeg ikke har tilstrekkelig med informasjon slik at jeg er i stand til  lage slutninger basert p tro.10 I følge McCutcheon kan en forsker som ønsker  beskrive forskjeller, likheter og hele kompleksiteten av menneskelig atferd og tro, bruke denne mellomliggende holdningen, s lenge mÂlet ikke er  evaluere i positiv eller negativ retning. Metoden gir en frihet til  bruke en del redskaper eller undersøkelsesmetoder, som bidrar til at en unngÂr  stille spørsmÂl om sannheter der en ikke har mulighet til  teste ut eller debattere for og imot.11 Mitt mÂl er  analysere og beskrive hvordan deres forhold er til misjon og hvordan de opprettholder sin tilhørighet og sin tro, derfor finner jeg denne metoden nyttig for min oppgave ved at den gir meg et grunnlag til  bruke insiderinformasjonen til  beskrive SDH-medlemmenes kirkesamfunn og tro, slik at jeg
10 McCutcheon 1999
11 Ibid: 6
derfra kan analysere mitt innsamlede informant-materiale i en beskrivelse av kompleksiteten av deres menneskelige atferd og tro.
1.5 Redegjørelse for kildematerialet
Jeg hadde p forhÂnd laget en intervjuguide som jeg brukte under datainnsamlingen, denne finnes som vedlegg til oppgaven. Alle intervjuene som jeg gjorde, er beskyttet under personvernloven og vil derfor ikke bli lagt til i oppgaven, men jeg har brukt anonymiserte sitater i kapittel tre og fire.
Jeg hadde minst spørsmÂl p temaet om misjonering, likevel var det her jeg fikk mest materiale. Grunnen til dette var at det for medlemmene av SDH er viktig  ha et vitnesbyrd som forteller deres historie i forhold til SDH. Dette er med p  styrke deres forhold til SDH og til hverandre. I tillegg bruker de ofte vitnesbyrdet i misjonerings- og konverteringsprosessen, noe vi kan se i forbindelse med mine intervjuer av dem.
Jeg tok med mange spørsmÂl om intervjuobjektenes personlige samfunnsengasjement fordi jeg antok at dette var relevant med tanke p grenenes størrelse og avstand fra andre grener og wards. Ogs her fikk jeg mange svar, men disse var ogs noe begrenset ut fra hvilken rolle informantene hadde i grenene. Noen av informantene var ikke involvert i den daglige driften av grenen og hadde derfor ikke mulighet til  svare p spørsmÂl som gjaldt grenenes samfunnsengasjement. Denne informasjonen ba jeg i stedet grenspresidentene om  gi meg.
Jeg sendte ogs et spørsmÂlsskjema til grenspresidentene der jeg ba om opplysninger om de respektive grenene og deres opprinnelse.12 Her var det i det hele tatt svÊrt vanskelig  f opplysninger. Narvik var den eneste som faktisk sendte meg skriftlig materiale gjennom en artikkel fra SDHs eget tidsskrift Liahona, publisert i april 1985, îNarvik Gren 80 Ârî av Asm. H. Hernes. Ved hjelp av denne fikk jeg innsyn i noe av historien til Narvik gren.
Jeg ba ogs grenspresidenten i Tromsø om lov til  intervjue misjonÊrene om deres hverdag som misjonÊrer.13 Dette fikk jeg lov til, og de gav meg en god innføring i SDHs misjon og i sin hverdag.
12 Se vedlegg 5
13 Se vedlegg 6
Internettsidene til SDH, www.jesu-kristi-kirke.no har ogs vÊrt svÊrt nyttige for min oppgave. Her har jeg funnet mye stoff om organisasjonen og hvordan den fungerer. Jeg har ogs brukt Mormons bok, LÊre og Pakter og Den kostelige Perle, og da sÊrlig introduksjonene i begynnelsen av hver bok. I tillegg har jeg brukt brosjyrer og informasjonsfoldere utgitt av SDH og gitt til meg av misjonÊrene og medlemmene.
1.6 Teori
Jeg kommer til  ta utgangspunkt i Lewis R. Rambos (1993) teorier om religiøs konvertering. I følge Rambo er konvertering (a) en prosess som gÂr over en periode, ikke en enkel hendelse; (b) den er kontekstuell og pÂvirker og blir pÂvirket av et mangfold av forhold, forventninger og situasjoner; og (c) faktorer i konverteringsprosessen er mangeartet, interaktive og samlende.14 Rambo har tatt for seg flere teorier om religiøs konvertering og foreslÂr at en bør bruke en multidimensjonal og historie- og ogs prosessorientert modell som tilnÊrmer seg konvertering som en serie av elementer som er interaktive og samlende over tid. Denne kaller han en systematisk trinnmodell.15 Modellen bestÂr av syv trinn som er interaktive og samlende, og man kan sette den inn i en îdiamantformî, og denne vil jeg benytte meg av i min analyse av mine informanters konverteringsprosess.
Figur 1
Utløsende krise
Søken
Interaksjon
Kontekst
Konsekvenser
Tilfeldig møte
Forpliktelse
16
Han har ogs sett p hvilken rolle kulturelle og sosiale faktorer spiller i konverteringsprosessen, og han har ogs beskrevet hvordan flere religioner ser p konvertering, blant annet ogs SDH.
14 Rambo 1993: 5
15 Ibid: 17
16 Ibid: 18
Meredith B. McGuire (2002) skriver om opprettholdelse av tilhørighet i et pluralistisk samfunn, men behandler ogs konvertering og tar der for seg hva konvertering er, hvilke typer konverteringsmÂter der er, hva som kan føre til konvertering, samt konverteringsprosessen og symboler som markerer konverteringen. Dette kan vi se i sammenheng med Rambos (1993) teorier og systematiske trinnmodell. Relevant for meg er hennes teorier om opprettholdelse av tilhørighet til det religiøse samfunnet som gÂr ut p  gjøre seg til den eneste legitime bÊrer av en religiøs tro og konsekvensene av dette i forhold til andre i storsamfunnet. Dette er spesielt interessant med tanke p at SDH er en religiøs minoritet i det pluralistiske storsamfunnet. Men ogs hennes teorier om hvordan de sosiale omgivelsene har betydning for opprettholdelsen av tro og normer hos individet og hvordan de sosiale omgivelsene gir mening til individets overbevisninger, er viktige. Jeg vil ogs se p hennes teorier om
îcommitmentstrategierî der hun tar for seg ritualer, vitnesbyrd og grensesetting mellom îossî og îdereî som midler til opprettholdelsen av tilhørighet til en religiøs gruppe.
Den faglige diskusjonen om îossî og îde andreî er sÊrlig vesentlig i min sammenheng. Man forstÂr seg selv i forhold til de andre, og man forstÂr de andre i forhold til en selv. Dette gjelder ogs grupperinger. Marianne Gullestad17 identifiserer flere nøkkelsymboler som har stor betydning for nordmenns forestillinger om hvem som hører til, og hvem som er for forskjellig. Dette fokuset p forestilte fellestrekk og forskjeller fører blant annet til at de som fremstÂr som for forskjellig, blir oppfattet som en trussel mot verdier som er viktige i storsamfunnet og for det enkelte menneske. Dette er relevant med tanke p at medlemmene av SDH ofte er fremstilt i media som polygamister, og det er svÊrt vanlig at spørsmÂl om polygami dukker opp nÂr SDH nevnes.
Solveig Moldrheim18 skriver om stereotypier i forhold til îikke-hviteî og klassifiseringer av disse. Hun presenterer en klassifiseringsmodell som hun ønsker skal utvide vÂr forstÂelse av stereotypier. Her skiller hun mellom positive fremstillinger med en ekskluderende funksjon, negative fremstillinger med en inkluderende funksjon, positive fremstillinger med en inkluderende funksjon og negative fremstillinger med en ekskluderende funksjon. Hun skriver om stereotypier i forhold til îikke-hviteî, men modellen kan ogs tas i bruk p andre grupper og er derfor relevant i forhold til mytene
17 Artikkel i îForestillinger om îden andreîî 2001
18 Ibid
man finner bÂde i media og blant folk flest om SDH og i forholdt til hvordan medlemmene av SDH tror andre ser p dem som religiøs gruppe.
1.7 Struktur
Kapittel 2 er en innføring i SDHs historie og sÊrtrekk der jeg tar for meg kirkesamfunnets tidlige historie, oppbygging som organisasjon, doktriner og historie i Nord-Norge. NÂr det gjelder organisasjonsoppbygging, ønsker jeg  f frem strukturen i SDHs organisering og medlemmenes rolle i SDH, samt hvilke kirkebygg de har, og hvordan disse brukes. I delen om doktriner tar jeg for meg SDHs religiøse skrifter og gudstroen deres. Og i delen om SDHs historie i Nord-Norge, tar jeg for meg hver enkelt gren/menighet og legger frem de fakta jeg har fÂtt om den enkelte.
Kapittel 3 tar for seg misjoneringen og rekrutteringen i Nord-Norge. Her kommer analysen av den delen av intervjuene som tok for seg misjonering. Konverteringsteori blir her en viktig del av analysen.
Kapittel 4 inneholder analysen av den delen av intervjuene som tok for seg det sosiale aspektet og forholdet mellom medlemmene i SDH og de utenfor. Viktigst i dette kapittelet blir teorier om opprettholdelse av tilhørighet og tro, selv om kapittelet deler seg relativt likt mellom opprettholdelse av tilhørighet og tro, skillet mellom utenfor og innenfor, samfunnsengasjement og konflikter med samfunnet. Disse teoriene er ogs relevante for de andre delene, da opprettholdelse av tilhørighet og tro ofte avhenger av at der er et skille mellom de utenfor og de innenfor, og at der er en viss grad for konflikt/ulikhet med samfunnet rundt.
2. Historie og sÊrtrekk
2.1 SDH og begynnelsen
I 1830 gav Joseph Smith (1805-1844) ut boken Mormons bok og startet et kirkesamfunn som skulle vÊre gjenopprettelsen av den sanne, opprinnelige kirke i staten New York, USA. Smith hevdet at Mormons bok var Âpenbart for ham av engelen Moroni p noen nedgravde gullplater, og at han hadde brukt orakelsteinene Urim og Tummim, ogs kjent fra 2. Mos. 28-30, til  oversette disse. Etter hvert kom ogs bøkene îPearl of Great Priceî og îDoctrines and Covenantsî (1835) til, ogs disse anerkjennes av SDH
som Âpenbarte skrifter i tillegg til Bibelen og Mormons bok. Joseph Smith ble n regnet som profet av sine tilhengere.19
I 1831 flyttet han senteret til Kirtland, Ohio. Kirkesamfunnet ble patriarkalsk og hierarkisk organisert. De hadde et tempel, innvidd i 1836, der de utførte seremonier i stil med frimurerordenens mysterier.20 En sterk misjonerende virksomhet ble startet, noe som førte til en sterk vekst. I 1838, etter at de hadde blitt forhatt av samfunnet rundt, flyttet de til Illinois hvor de grunnla byen Nauvoo i 1840. Her bygde de opp et tempel og et universitet, og de sendte misjonÊrer til Europa hvor de oppfordret konvertitter  dra til Nauvoo.21
I 1844 var urolighetene mellom mormonene, som de kaltes p folkemunne, og samfunnet rundt blitt svÊrt store, og Joseph Smith og broren ble arrestert. Mens de var i fengselet, ble de angrepet, og etter tre dager ble de skutt av en stor bevÊpnet folkemengde.22 Profeten Joseph Smith var n blitt martyr. Tiden som fulgte, ble preget av splittelser. Man var uenige om hvem som skulle ta over som leder, og man var uenig om hvilken lÊre som var den riktige. De radikale, the Church of Jesus Christ of Latter Day Saints (SDH), under ledelse av Brigham Young (1801-1877), emigrerte vestover til Salt Lake i Utah og dannet der en teokratisk stat. En mer konservativ gruppe, som blant annet forkastet flerkoneriet, ble igjen i Midtvesten. Gruppen besto av profetens etterlatte familie og dannet i 1860 den the Reorganized Church of Latter-Day Saints (Den Reorganiserte Kirken).23
I 1852 innførte SDH polygamiet offisielt, men den Amerikanske Høyesterett avviste i 1878 at forbudet mot polygamiet stred mot religionsfriheten, og i 1890 mÂtte SDH erklÊre at polygamiet var oppgitt.24 Den teokratiske staten mÂtte ogs oppgis i 1890, og i 1896 ble territoriet Utah opptatt som den 45. staten i USA.25
I dag er SDH et verdensomspennende kirkesamfunn, med størst vekst i Sør-Amerika. De har nÊrmere 12 millioner medlemmer, hvor over halvparten bor utenfor USA. De blir representert av over 60 000 misjonÊrer i 162 land og har utgitt over 100 millioner eksemplarer av Mormons bok. Medlemmene kommer sammen hver søndag i møtehus
19 Molland 1976: 338-339, 342
20 Glad 2004: 34-35 og Davies 2000: 168
21 Molland 1976: 342, 344 og Glad 2004: 36
22 Glad 2004: 38-39
23 Molland 1976: 344 og Glad 2004: 39-41
24 Glad 2004: 85
25 Molland 1976: 345
over hele verden. Og med 115 templer i drift, spredt over hele verden, og 13 til under bygging har alle medlemmene mulighet til  besøke et tempel uavhengig av bosted.26
2.2 Kirkens oppbygging som organisasjon
I dette kapittelet har jeg brukt de betegnelsene SDH selv bruker. Kirkesamfunnet er amerikansk, og betegnelsene kommer derfor fra det engelske sprÂket. Jeg vil først presentere de betegnelsene som er mest sÊregne for dette samfunnet, og senere i kapittelet vil jeg forklare disse. De viktigste er president, quorum, syttier, ward, grener, stav, primÊr, Det aronske prestedømme og Det melkisedekiske prestedømme. I tillegg vil jeg ta med en del om templer og kirker og hvordan disse defineres.
2.2.1 Struktur
SDH er ledet av President Gordon B. Hinckley. Han er SDHs 15. president og har sittet siden 1995. Presidenten har to rÂdgivere, og sammen danner de det første presidentskap. Sammen med De tolv apostlers rÂd har det første presidentskap ansvar for administrasjon, tilsyn og utarbeidelse av retningslinjer og fremgangsmÂter over hele verden. Fra sitt hovedkvarter i Salt Lake City, Utah i USA, reiser de over hele verden for  møte lokale ledere og medlemmer. Det er ogs flere quorumer av syttiere (seventy) som assisterer disse i sitt arbeid. For  lette det administrative arbeidet har SDH delt verden opp i 28 omrÂder og hvert omrÂde er ledet av et omrÂdepresidentskap.27
P lokalt plan organiseres medlemmene i menigheter (ward) som har mellom 200-600 medlemmer, mindre menigheter kalles grener (branch). Disse ledes av biskoper eller grenspresidenter (ledere i mindre menigheter som de i Nord-Norge). Alle grener blir etablert ved at misjonspresidenten i Norge ordinerer et medlem ved hÂndspÂleggelse til  bli grenspresident, og vedkommende fÂr da overdratt de nøkler og den makt og myndighet som ligger under dette kallet for  handle p vegne av kirken i dette geografiske omrÂdet og presidere over og tjene grenen og dens medlemmer.28
26 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
27 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge og SDHs egen Mediainformasjon for Norge.
28 Davies 2000: 177-178
Flere menigheter til sammen danner en stav (stake) p mellom 2000-4000 medlemmer, som er ledet av en stavspresident. Alle disse arbeider frivillig uten lønn og m ogs arbeide i sitt yrke for  forsørge familien. Medlemmene, bÂde menn, kvinner og ungdom, har en eller annen oppgave eller ansvarsomrÂde. I Norge, hvor det bare er ca 4000 medlemmer, utgjør alle grenene og wardene en misjon, som fungerer p samme mÂte som en stav. Tjenesteoppgavene kan vÊre alt fra administrasjon, rÂdgiving, undervisning, hjemmebesøk, misjonÊrarbeid eller organisering av sosiale aktiviteter eller tjenesteprosjekter.29 SDHs viktigste og grunnleggende enhet er familien, og man vektlegger at det er i familien verdier og verdinormer best lÊres, vises og uttrykkes. Foreldrenes ansvar vektlegges, men menigheten anses som en viktig ressurs for  hjelpe det enkelte familiemedlem  utvikle seg sosialt, følelsesmessig, intellektuelt og Ândelig.30
2.2.2 Menneskenes roller
I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det bare mennene som kan ha prestedømme. De definerer ìprestedømmeî som myndighet til  handle i Guds navn og skiller mellom det aronske og det melkisedekiske prestedømmet. Alle mannlige medlemmer av kirken som har forberedt seg og blitt funnet verdige, mottar prestedømmet (det er mulig fra de er 12 Âr gamle) for  kunne hjelpe til med ledelsen av kirken og tjene andre. Det aronske prestedømmet er det laveste og bestÂr av biskoper, prester, diakoner og lÊrere.31 Medlemmene av det melkisedekiske prestedømmet, som er det høyeste, har tittelen eldste og har rett til  preke, døpe, forrette nattverd og ordinere. Voksne menn og yngre menn tilhører prestedomsquorumer eller grupper.32 Ordineringen skjer ved hÂndpÂleggelse med bønn og er med p  øke følelsen av tilhørighet, og gjentakingen av denne overgangsriten er med p  gi dem en følelse av progresjon p lik linje med SDHs idÈ om progresjon mot evigheten.33
29 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge og SDHs egen Mediainformasjon for Norge.
30 Ibid
31 HjemmelÊrere og besøkende lÊrerinner: Hver mÂned fÂr Kirkens familier besøk av to menn (hjemmelÊrere, som ogs vÂker over hele familien) og av to kvinner (besøkende lÊrerinner, som er en støtte for kvinnene i hjemmet).
32 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
33 Davies 1997: 198
Kvinner blir ikke ordinert til prestedømmet i SDH. Kirkesamfunnet har i stedet flere forskjellige organisasjoner som blir ledet av kvinner bÂde p lokal- og generalplan. Og kvinnene virker ogs som ledere og lÊrere i disse organisasjonene hvor menn ikke har adgang. Den viktigste av disse kvinneforeningene er Hjelpeforeningen, en verdensomspennende organisasjon for kvinner med over fire millioner medlemmer. I følge SDH er dette den eldste, og en av de største og viktigste kvinneorganisasjonene i verden. Den ble stiftet i 1842 av Joseph Smith og samarbeider med prestedømmet og barne- og ungdomsorganisasjonene i kirken. Lederstrukturen i organisasjonen er lik den i selve kirkeorganisasjonen. Det er en institusjon med selvstyre, og den ledes p verdensplan av et presidentskap p tre kvinner og en komitÈ. De fleste aktivitetene finner imidlertid sted p menighetsplan. I tillegg til undervisning p søndagene og lÊrerike, kunstneriske og husmorrelaterte aktiviteter i løpet av uken, har ogs kvinnene omsorg for de andre medlemmene gjennom det sÂkalte besøkende lÊrerinner programmet.34
SDH forkynner at menneskene, som Guds Ândebarn, kommer fra en Ândelig tilvÊrelse og inn i dette livet gjennom fødselen. Dette synet er bestemmende for undervisningsplanen, aktivitetene og programmene for barn og unge i kirken.35 Barn i alderen 3 til 11 Âr er med i primÊr. Dette er en slags søndagsskole hvor de fÂr en innføring i SDHs lÊre og de hellige skrifter p en mÂte som er tilpasset deres alder. Fra de er 8 Âr gamle kan de døpes etter  ha fÂtt kunnskap om kirkens grunnleggende lÊresetninger og selv tatt en velbegrunnet avgjørelse p grunnlag av denne opplÊringen.36
NÂr barna fyller 12 Âr, blir de delt inn i rene jente- og guttegrupper, Unge menn og Unge kvinner, og her blir de til de fyller 18 Âr. Guttene skal her utføre tjeneste i prestedømmet og samtidig forberede seg p farsrollen. Jentene skal forberede seg p sin fremtidige rolle som mødre. Begge fÂr ogs undervisning i viktigheten av familien og en yrkesrettet utdannelse, og de har felles aktiviteter, som ungdomskonferanser bÂde lokalt og internasjonalt, for  styrke vennskap og forbindelser. De unge kvinnene blir medlem av Hjelpeforeningen nÂr de er 18 Âr gamle.37
I løpet av sitt liv pÂtar medlemmer av SDH seg mange ansvarsoppgaver og kall i menighetene og stavene, p omrÂde- og generalplan. Nesten alle embetene er
34 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
35 Ibid
36 Ibid
37 Ibid
tidsbegrenset, som regel mellom tre og ni Âr. Medlemmet blir kalt og avløst til slike embeter av kirkens ledere og de øvrige medlemmene oppholder vedkommende formelt og lover moralsk og praktisk støtte.
Noen ansvarsoppgaver utgjør en vesentlig del av ethvert aktivt medlems liv i SDH. HjemmelÊrerprogrammet er betegnelsen p den Ândelige omsorgen som gis alle medlemmene i menigheten av lokale prestedømmeinnehavere og kvinnenes eget besøkende lÊrerinneprogram.38
Noe av det viktigste for SDH er  spre budskapet. Derfor arbeider unge menn og kvinner i over 100 land med  misjonere for SDH i en periode p to Âr. I tillegg gis spesielle misjonsoppdrag, hovedsakelig til eldre mennesker, innen helsevesen, jordbruk, sosialarbeid, utdannelse, tempeladministrasjon, slektsforskning osv. Alle misjonÊrer finansierer sitt eget arbeid med hjelp fra familie, venner og den lokale menigheten.39
Gjennom forskjellige praktiske programmer og tiltak støtter og underbygger SDH medlemmenes innsats for  oppn lykke i ekteskapet og et godt familieliv. Dette har de blant annet gjort ved  anbefale medlemmene til  ha îfamiliens hjemmeaftenî og familierÂd. Familiens hjemmeaften er en kveld i uken satt av til religiøs oppbyggelse, felles aktiviteter, planlegging av aktiviteter, felles mÂltid og lignende for bare familien. FamilierÂdet er anbefalt som et middel til kommunikasjon mellom foreldre og barn og til  forbedre familielivet.40
P søndagene har SDH nattverdsmøter hvor alle deltar. Her fremføres salmer, bønner, taler, velsignelse og utdeling av nattverd41. I tillegg er det møter bÂde før og etter nattverdsmøtet. Alle organisasjonene, som primÊr, Unge menn og kvinner, prestedømmet og Hjelpeforeningen, har regelmessige møter bÂde p søndager og ogs ellers i uken. De har ogs temakvelder, der de noen ganger har med fagfolk, om familie og ekteskapsrelaterte emner.42
I Norge takker SDH nei til Ârlige tilskudd fra stat og kommune og ogs til momsreduksjon nÂr de setter opp nye kirkebygg.43 De ønsker ikke bindinger til staten selv om de kan vÊre kvalifiserte til  f disse tilskuddene. I stedet praktiserer de tiendeprinsippet der enhver fritt kan gi en tiendedel av sin inntekt til kirken. Tienden
finansierer hele kirkeorganisasjonen og brukes blant annet til bygging av templer,
38 Davies 2000: 177-178
39 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
40 Ibid
41 Til forskjell fra i de fleste andre kirkesamfunn bestÂr dette bare av vann og brød. 42 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
43 Artikkel hentet fra VÂrt Land 09.02.05
møtehus og andre bygninger, kostnader i forbindelse med administrasjon og misjonÊrprogrammet, undervisningsmateriell, forskjellige aktiviteter i kirken og utdannelse. I tillegg driver SDH ogs med hjelpearbeid i flere land, og en del av tienden gÂr ogs med til dette.44
2.2.3 Kirkebygg
SDH har to forskjellige kirkebygg, templer og kirker (møtehus), hvor disse har forskjellige funksjoner. Kirken eller møtehuset er det lokale samlingsstedet for medlemmene av SDH. Her møtes de til det ukentlige nadverdsmøtet p søndag med salmesang, bønn, velsignelse og utdeling av nadverd45 og talere som tar opp emner i evangeliet og underbygger disse med skriftstedshenvisninger. Det er ogs her de forskjellige foreningene og gruppene møtes utover i uken i tillegg til at det ogs brukes til sosiale aktiviteter som for eksempel juleverksted.46
Størrelsen p menighetene setter betingelsen for hva slags møtested de har. Med et gjennomsnittelig medlemstall p 20 fÂr de leie faste lokaler, p 40 fÂr de kjøpe en tomt i lokalsamfunnet, og p 60 fÂr de bygge sin egen kirke. Men selv om kirken er et viktig møtested for medlemmene av SDH, er det tempelet som av dem regnes som Herrens hus.47
Det første tempel i Skandinavia ble innviet i Stockholm i 1985 og er sammen med tempelet i København, innviet i 2004, fremdeles de nÊrmeste templene til Norge. Det best kjente tempelet er det vi finner i SDHs hovedsete Salt Lake City i Ohio, USA. Her finner vi ogs det verdenskjente Tabernakelkoret, ett av verdens største kor med over 360 medlemmer.48
Hensikten med templene er  gjøre de îfrelsende ordinanserî49 tilgjengelige for medlemmene. Den største og, i følge dem, den helligste ordinansen er ekteskapets sakrament, ogs kalt besegling. Denne ordinansen skal i følge SDH forene familien for evig ogs etter døden, og den kan ogs gjøres gjennom stedfortredende ordinanse.50
44 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
45 Ordet înadverdî er her skrevet p samme mÂte som kirkesamfunnet selv skriver det. 46 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge og egne observasjoner i Ârene 2001-2004. 47 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge og gjennom intervjuer gjort høsten 2004. 48 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
49 Ordinanser er SDHs hellige ritualer.
50 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge og Davies 1997: 192.
Stedfortredende ordinanser betyr at levende etterkommere p vegne av avdøde forfedre kan utføre ordinanser som forener og besegler disse i en evig familieenhet.51 Det er ogs derfor at slektsforskning har en slik høy prioritet blant medlemmene av SDH. Mange medlemmer reiser hvert Âr til tempelet for  utføre stedfortredende ordinanser eller for  gjøre prestedømmeoppgaver i tempelet. For mange blir dette ogs en slags samling der man fÂr treffe andre troende og skape eller opprettholde nye og gamle vennskapsbÂnd.52
Davies forklarer denne forskjellen mellom templer og kirker slik: ìOrdinary chapels excist in time and any rites that takes place in them last for the period of time on this earth. Rites performed in temples are ìfor eternityî, their effects is for ever and extends into the heavenly domain.î53
2.3 Kirkens doktriner
Som nevnt tidligere, er det fire primÊrtekster i mormonismen, Bibelen, Mormons bok, LÊre og Pakter og Den kostelige perle. Disse kalles standardverkene. Jeg vil i dette kapittelet ta for meg disse fire verkene, hvordan SDH ser p dem og hvordan de bruker dem. Grunnen til at jeg tar for meg dette, er at Mormons bok er svÊrt viktig for SDHís misjonering, LÊre og Pakter er viktig for deres daglige liv med tanke p deres ritualer, og Den kostelige perle er viktig da den bestÂr av oversettelser Joseph Smith gjorde.
2.3.1 Mormons bok ñ et annet vitne om Kristus
Mormons bok blir av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige sidestilt Bibelen som et annet testamente om Jesus Kristus, hans liv og misjon. Kirken hevder at den uttrykker en generell kristen doktrine om frelse ved anger, tro og dÂp, fundert p en dynamisk millenniumsforventning om et nÊrt forestÂende Kristi komme.54 Dette er et komme som kristne n m forberede seg p ved  samles. Man kan si at Mormons bok primÊrt er en tekst som repeterer etablerte bibelske ideer om lydighet og ulydighet til Gud. Dette innenfor en allestedsnÊrvÊrende forpliktelse til Jesus Kristus, hvis rike snart skal
51 Davies 1997: 192
52 Informasjonen er hentet fra SDHs Mediainformasjon i Norge og gjennom intervjuer gjort høsten 2004. 53 Davies 1997: 145
54 Davies 2003: 34
etableres etter at menneskene har samlet seg fra det onde samfunn for  forberede seg.55 Medlemmene av SDH skal samle seg og forplikte seg til  leve i henhold til Jesu Kristi lÊre som en forberedelse p at hans rike snart skal komme. Lik Bibelen er ogs Mormons bok delt inn i kapitler og vers.56 Bokens innhold er for det meste profetiske ytringer delt inn i profetiske bøker mye likt GT57, men den reflekterer ikke et etablert troende samfunn slik en finner at Salmene og OrdsprÂkene gjør i GT58. Mormons bok inneholder ikke salmer og visdomsord til bruk i kirkens rituelle liv slik som Bibelen. BÂde livet og beretninger fra tidlige konvertitter indikerer at det som inspirerte folket, var vitenen om en ny Âpenbaring og ikke selve innholdet i boken. Det var som en konkretisering av tanken om Âpenbaringer som fokuserte p og manifesterte troen p en Gud som tidligere hadde talt gjennom profeter og som igjen talte gjennom profeten Joseph Smith. Kirkens medlemmer trengte ikke, som andre kristne,  g tilbake til en tekst, de fikk nye Âpenbaringer gjennom en profet som levde og kom med nye sannheter.
Hovedtemaet i boken er profetier som inneholder diskusjoner og argumenter om Kristi fremtidige komme og budskap til den nye verden (Amerika, det nye Sion) og ikke bare i Israel. Et annet sentralt tema i boken er Israels bortkomne ti stammer og deres rolle i Guds frelsesplan for menneskeheten.59 Som allerede nevnt, ble opptegnelsene i følge mormonsk tradisjon, gjort p gullplater, og den siste som hadde disse, var Mormon som skrev et sammendrag av platene. Dette sammendraget skal utgjøre 2/3 av Mormons bok og har derfor gitt navn til boken. Mormons sønn, Moroni, skal deretter ha skjult disse platene i en steinkiste i jorden. Ca 1400 Âr senere, i 1827, skal Joseph Smith ha oversatt disse, og han gav ut Mormons bok ñ et annet vitne om Kristus. De originale platene skal han senere, i følge SDHs lÊre, ha gitt tilbake til engelen Moroni.60
Hovedpoenget med Mormons bok kommer frem i de avsluttende versene61 hvor Moroni, en av profetene, oppfordrer fremtidige lesere til  kjenne Guds nÂde og ikke minst tenke over og med Âpent hjerte be Gud om et vitnesbyrd om at Mormons bok viser sannheten.62 Dette er i dag, for kirken og deres misjonÊrer, nøkkelen til  f nye
55 Ibid: 48
56 Davies 1997: 116
57 Ibid: 116
58 Davies 2003: 36-37
59 Ibid: 51
60 Molland 1976:338-339
61 Davies 2003:58
62 Moroni 10: 4
medlemmer. Hver undersøker63 fÂr en utgave av Mormons bok p sitt første møte med misjonÊrene og blir hele tiden oppfordret til  be til Gud for  f et vitnesbyrd. Mormons bok er per i dag oversatt i full utgave p 72 sprÂk og i utdrag p 32 sprÂk. Siden 1998 har de ikke oversatt flere utdrag, i stedet har de valgt  la alle nye oversettelser vÊre i full utgave. NÂr Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum64 har vurdert anbefalingene til oversettelse fra omrÂdepresidentene, blir îEvangeliets grunnprinsipperî og annet grunnleggende materiale, som îTrosartikleneî, først oversatt for  kunne etablere en standardterminologi før de kan g videre og oversette hele Mormons bok til det nye sprÂket.65 Her i Norge ble den norske oversettelsen av Mormons bok publisert i 1950.66
2.3.2 LÊre og pakter
Den første samlingen av Joseph Smiths Âpenbaringer ble utgitt første gang s tidlig som i 1833, og en utvidet utgave fulgte allerede i 1835 under tittelen LÊre og Pakter. Denne samlingen av Âpenbaringer vokste stadig, ettersom Smith mottok nye Âpenbaringer helt
til sin død i 1844. Hans etterfølger, Brigham Young, føyde til en Âpenbaring i samme stil, men valgte  avst fra  fortsette samlingen ytterligere. Noen forandringer er dog gjort for  îsette materialet i overensstemmelse med historiske dokumenterî.67 Og i tillegg er tre dokumenter inkludert i den siste utgivelsen. Disse, seksjon 137 og 138, omhandler fundamentene for omvendelse av døde, og Deklarasjon 2 fra 1978, kunngjør at alle verdige mannlige medlemmer av kirken kan bli ordinert til presteskap uten hensyn til rase eller farge.68
Ogs i LÊre og Pakter finner vi en form og et innhold som man kan kjenne igjen fra bibelen. Innholdet bestÂr for en stor del av meget generelt holdte formaninger og belÊringer. Her finnes gjentatte formaninger om bare  lytte til Âpenbaringer formidlet gjennom Joseph Smith og advarsler mot konkurrerende Âpenbarere. En rekke Âpenbaringer om lÊrespørsmÂl, hierarki og sakrale handlinger har vÊrt av stor betydning for SDHs lÊre og ordninger. Gradvis viser tekstene den administrative
63 En undersøker er en person som er under opplÊring av misjonÊrer.
64 De tolv apostlers quorum assisterer det første presidentskap og er ogs ledere for Kirken i hele verden. 65 Informasjonen er hentet fra SDHs egne hjemmesider i Norge.
66 Molland 1976:339
67 Explanatory introduction til Doctrine and Covenants.
68 Ibid
strukturen i SDH, med et kall for biskoper, et Første Presidentskap, De tolv apostlers rÂd, de Sytti og etableringen av andre ledende embeter og forum.69 Og tekstene kommer ogs med forklaringer p grunnleggende teologiske lÊresetninger som er spesielle for mormonismen.
LÊre og pakter tok, sammen med Den kostelige perle, mormonismen inn i et nytt teologisk territorium. Der Mormons bok ikke reflekterte et etablert troende samfunn, legger LÊre og pakter vekt p et rituelt liv hos en frembrytende troende gruppe. De bÂde lagde og lÂnte mange hymner og salmer, og dette førte til flere forskjellige utgivelser av Siste Dagers Hellige Salmebøker.70
2.3.3 Den kostelige perle
Den kostelige perle er en samling tekster som rører ved mange viktige aspekter ved SDHs tro og doktriner. Den første samlingen som bar dette navnet, ble laget i 1851 av et av medlemmene av De tolv apostlers rÂd, îelderî Franklin D. Richards. Han ønsket  gjøre et knippe viktige tekster, som til da hadde vÊrt i begrenset omløp, lettere tilgjengelig da medlemstallet var stadig økende i bÂde USA og Europa. Boken ble mye brukt, og i 1880 ble den gjort del av Standardverkene under en konferanse.71
Etter  ha vÊrt revidert en rekke ganger, bestÂr Den kostelige perle per i dag av disse tekstene:
• Moseboken, en oversettelse Joseph Smith, ifølge SDH, gjorde i 1830 av deler av Genesis fra Bibelen. Her har han skrevet inn utbroderinger av trekk han savnet i Genesis. Sammen med Mormons bok avvek ikke Moseboken stort fra vanlige oppfatninger innenfor biblistiske kretser som praktiserte voksendÂp p den tiden Joseph Smith levde.72
• Abrahams bok, en oversettelse Joseph Smith, ifølge SDH, gjorde av skrifter patriarken Abraham hadde nedtegnet p papyrusruller og som senere kom Joseph Smith i hende i 1835.
69 Explanatory introduction til Doctrine and Covenants.
70 Davies 2003: 37
71 Introductory note i Pearl of Great Price.
72 Molland, 1976:343
• Matteus-evangeliet, en oversettelse Joseph Smith, i følge SDH, gjorde av et utdrag fra Matteus-evangeliet i Bibelen.
• Joseph Smiths historie, et utdrag av Joseph Smiths offisielle vitnesbyrd og historie slik han tilrettela det i 1838.
• Trosartiklene, en kunngjørelse gjort av Joseph Smith i 1842, som fikk stor betydning etter hvert. Disse gikk gjennom flere forandringer før de ble tatt med i Den kostelige perle i 1880. Dette er ikke en trosberetning slik trosbekjennelsen er for Den norske kirke, men en liste over SDHs doktriner og prinsipper som har fÂtt en tydeligere egenart opp gjennom Ârene.73
2.3.4 Bibelen ñ îfor s vidt som den er riktig oversattî
Den 8. trosartikkelen sier: îVi tror at Bibelen er Guds ord s langt som den er riktig oversattî. Joseph Smith mente at bibelen, slik som den forelÂ, hadde en del feil og mangler p grunn av dÂrlige oversettelser og tradering gjennom tidene. Joseph Smith produserte, i følge SDH, oversettelser der han korrigerte en tiendedel av King James Version. Korrigeringene var ikke basert p lingvistiske evner, men p Âpenbaringer. Denne Joseph Smiths îTranslationî ble ikke publisert før etter hans død av Den reorganiserte kirken, og av den grunn ønsker ikke SDH  bruke denne versjonen. SDH bruker derfor fremdeles King James Version.74 Dette ogs fordi bÂde denne bibelutgavens sprÂk og flere skriftsteder kan bli funnet i de andre standardverkene til kirken. I Norge bruker de Norsk Bibel fra 1988. Den er oversatt ord for ord fra King James Version og er mye brukt i forskjellige frikirker i Norge.75
2.3.5 Gudstroen
SDH-kirken formet tidlig i sin lÊre den tro at Gud hadde gjennomgÂtt en utviklingsprosess, og at menneskene, gjennom spesielle ritualer og livsstil, ogs kunne g gjennom en forandringsprosess eller en apoteose for  bli guder i den neste verdenen. Individet i det totale kosmos gÂr, i følge deres lÊre, gjennom et utviklingsskifte fra evig
73 Davies 2003:65
74 Ibid:42
75 Informasjonen gitt av misjonÊrene vÂren 2005.
Ând, til personifisert Ând som et Ândebarn av Gud Fader, s som menneske og deretter som gjenoppstÂtt vesen. PÂstanden om at alle er guddommelige spirer, er ment  bli tatt bokstavelig og som en oppfordring til et etisk og rituelt liv i oppfyllelse av religiøse pakter for  kunne utvikle seg fra sin nÂvÊrende menneskelige tilvÊrelse til en guddommelig tilvÊrelse.76 Det er blant annet denne pÂstanden som ligger til grunn nÂr andre kristne trossamfunn uttaler at SDH ikke er en kristen trosretning. Dette er en tanke som i følge kritikerne sterkt nÊrmer seg polyteisme, men som i følge SDH ikke stÂr i mot et monoteistisk perspektiv.
Dispensasjonalisme77 omhandler det  dele verdenshistorien inn i forskjellige faser eller steg hvor høyere makters aktivitet legger trykk p en sÊrskilt side ved frelsen. Denne oppdelingen baseres p svÊrt spesifikke fortolkninger av bibelske tekster og tar ofte en sjufoldig form som begynner med menneskets liv forut for menneskets fall. SDH har sin spesielle form ved at de forbinder hver enkelt tidsperiode med en spesifikk person som har fullført et oppdrag fra Gud. SDH regner Adam, Enok, Noah, Abraham, Moses, Jesus og Joseph Smith som dispensasjonalister, men deres bidrag til liv og frelse er ikke delt opp i steg, men strekker seg utover i tid. SDH mener at de utfyller hverandre i og med at sannheten og lÊren om frelsen har vÊrt til stede hele tiden, den har bare ikke til fulle vÊrt nedskrevet. Den kanskje største forskjellen fra andre kristne kirker er deres tro p at doktriner som omhandler syndefallet, troen p Kristus og trangen for soning var der fra Adams tid og alltid nÂr der var profeter valgt av Gud.78
Den letteste mÂten  finne hva SDH stÂr for trosmessig, er  lese de 13 trosartiklene som man finner til slutt i Den kostelige perle.
2.4 Kirkens historie i Nord-Norge
Før jeg skriver noe om grenenes historie i Nord-Norge, m jeg si litt om kirkens historie i Norge og deres kamp for  bli godkjent som et eget trossamfunn og som kristne.
76 Davies 2003:79
77 Ibid:39
78 Lasseter 1992: 389 hentet fra Davies 2003:40
2.4.1 Kirkens historie i Norge
Den første norske menighet i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble dannet i 1842 i Illinois, USA, av emigranter fra Norge. Disse hadde da blitt oppsøkt av misjonÊr Georg P. Dykes, utsendt fra Nauvoo der SDHs hovedkvarter befant seg p den tiden.79 Etter kort tid hadde denne norske menigheten spredt seg til andre norske bosetninger i Iowa og Wisconsin.80
Sommeren 1850 kom en gruppe misjonÊrer fra USA til København for  starte den Skandinaviske misjon. Sammen med disse var ogs Georg P. Dykes, som hadde god kjennskap til norsk etter sin tid som misjonÊr for de norske emigrantene i Illinois.
Den første nordmann til  la seg døpe var en norsk skipper fra Risør, som var i lborg med tømmerlast i 1851. Han lot seg døpe allerede i september samme Âret og dro deretter hjem til Risør hvor han virket som misjonÊr. Den første dÂpen i Norge fant sted i november 1851, da en smed og hans medhjelper lot seg døpe i Risør. Dette førte til et lite opprør hvor en gjeng ønsket  gi misjonÊren juling, men dette ble unngÂtt ved at misjonÊren gjemte seg i peispipa.81
I løpet av 1852 ble det organisert menigheter i Risør, Brevik og Fredrikstad.82 Men i oktober 1852 grep norske myndigheter inn mot SDH-menighetene. Dissenterloven av 1845 pÂla alle  f tillatelse fra myndighetenes side for  f utføre dÂp, forrette nattverd og lignende, og man mÂtte vÊre godkjent som kristne dissentere. SDH søkte flere ganger, men fikk flere avslag. Det teologiske fakultet i Kristiania og tre av fem biskoper i Den norske kirke gikk inn for  gi SDH godkjennelse som dissentersamfunn, men Kirkedepartementet fant likevel ikke grunnlag til  gi SDH status som dissentersamfunn. Dette førte til at Høyesterett i 1853 ÊrklÊrte SDH som ikke-kristen imot Det teologiske fakultetets anbefaling.83
Selv om SDH ikke var godkjent som dissentersamfunn, vokste medlemstallet raskt, og nye menigheter ble organisert i de største byene. Norge tilhørte Den Skandinaviske Misjon frem til 1905, da Sverige ble utskilt som egen misjon. Deretter ble Norge en egen misjon i 1920 etter  ha blitt utskilt fra Danmark.84 Emigrasjonen av medlemmer
79 Glad 2004: 102
80 Ibid: 103
81 Informasjonen er hentet fra SDHs egen Mediainformasjonsfolder i Norge.
82 Glad 2004: 108
83 Ibid: 185-211.
84 Ibid: 106
til USA før andre verdenskrig førte likevel til at SDHs vekst ble noe begrenset. Først i 1969 skjedde det noe som endret SDHs status noe, ved at Dissenterloven ble byttet ut med Lov om trudomssamfunn og ymse anna.85 I 1988 ble kirken registrert som eget trossamfunn, og dens ledere fikk da vigselsrett.86 I dag er det over 4000 medlemmer av SDH i Norge, og medlemstallet øker stadig.
2.4.2 Nord-Norge
Nord-Norge var p slutten av 1800-tallet en utkant som var vanskelig tilgjengelig. Likevel tok det ikke lang tid før SDH hadde funnet sin vei opp langs kysten:
In 1895 two Mormon missionaries, Heber C. Christensen and Nephi Anderson embarked upon an eight weeks trip to the northern part of Norway. The [sic] hired the Good Templars Hall in Tromsø and a hall in Vadsø where they held meetings that were well attended. During this trip they held 10 meetings, visited 194 families, had 108 so-called gospel conversations, and sold and distributed many books and pamphlets.87
Allerede i 1895 fantes det en gren i Nord-Norge, Tromsø gren, men der var ikke faste misjonÊrer p plass enda. NÂr de første faste misjonÊrene kom til Tromsø, har det ikke vÊrt mulig  f klarhet i, men vi vet at SDH fant det vanskelig  misjonere i det steinete Norge og beskrev, i følge Glad, misjoneringen billedlig sett som  forme stein.
2.4.2.1 Tromsø gren
Tromsø gren er, foruten Alta / Hammerfest gren, den nordligste grenen i Norge. Grenen ble etablert i 1888. Veksten har vÊrt svak i Tromsø. P det meste var det ca 40 medlemmer p listene, men til møtene kom bare ca 25 av medlemmene. Per i dag er det ca 15 p hvert møte, men ikke alle er like aktive. De fleste av medlemmene i Tromsø er norske, men det er ogs en del utenlandske medlemmer som kommer. Den svake veksten skyldes i stor grad flytting fra Tromsø. MisjonÊrene har stadig undersøkere, men de siste Ârene har en stor del av disse vÊrt flyktninger eller asylsøkere som senere
85 Ibid: 211
86 Informasjonen er hentet fra SDHs egen Mediainformasjonsfolder i Norge.
87 Glad 2004: 115; opprinnelig hentet fra Andrew Jenson, History of the Scandinavian Mission, 344, 1927 Salt
Lake City, Utah.
har flyttet. Grenen har lokaler som de leier. Her har de møtene sine, og her arrangerer de aktivitetskvelder for bÂde barn og voksne.88
2.4.2.2 Harstad / Narvik gren
Harstad / Narvik gren ble etablert i 1905. I 1910 bestod grenen av medlemmer fra noen f familier, blant dem var Emil Joh. Evensen som senere skulle vise seg  spille en stor rolle i grenen. Grenen i Harstad/Narvik har aldri selv eid møtelokaler, men døpefonten er, i følge dem selv, den største og mest naturskjønne i hele verden ñ Ofotfjorden.
Grenen hadde tidlig misjonÊrer p besøk, men det mest imponerende er alle de av kirkens generalautoriteter som har vÊrt i Narvik p besøk. I 1909 kom en av apostlene fra de Tolvs rÂd, og allerede Âret etter kom presidenten p besøk. Med jevne mellomrom kom kirkens ledelse p besøk i Narvik. Med Narvik som endepunkt p lange reiser, tok de seg tid til  holde mange møter for medlemmene der.
Under andre verdenskrig var det bare to familier som mistet hjemmet sitt under bombingen av Narvik. Møtene holdt de i hjemmet til den davÊrende grenspresidenten, og da en tysk soldat, som ogs viste seg  vÊre medlem, dukket opp, tok de i mot ham. Harstad/Narvik gren har vÊrt drevet av noen ildsjeler. Tidligere nevnte Emil Joh. Evensen var grenspresident i over tretti Âr bare avløst i perioder, men han jobbet hardt for at grenen ikke skulle legges ned. Etter krigen, da det hadde vÊrt et sterkt styre i grenen, ble det et vakuum ettersom menn med prestedømme enten emigrerte eller døde. Da var det Fanny Lorentzen som uttrettelig holdt grenen oppe, og som nektet  legge den ned. I dag er det hennes sønn Steinar Lorentzen som er grenspresident i Narvik.
Per i dag har grenen 29 medlemmer og er med det den nest største i Nord-Norge. Til møtene kommer det bare ca ti medlemmer. Dette forklares med at flere av medlemmene bor langt unna Narvik. Narvik gren bestÂr ogs av Harstad og omrÂdene rundt disse to byene. De siste ti Ârene har de hatt gjennomsnittelig to dÂp i Âret av konvertitter. P grunn av den lave veksten har grenen i perioder p to til tre Âr vÊrt uten misjonÊrer, noe som ogs kan sies  bidra til den lave veksten. En annen grunn til den lave veksten er til dels ogs fraflytting. De unge medlemmene søker sørover for  finne flere p sin egen alder der kirken er bedre utbygd og det er større sjanse til  finne seg en ektefelle.89
88 Informasjonen er gitt av grenspresident Mark Peterson.
89 Informasjonen er gitt av grenspresident Steinar Lorentzen og hentet fra artikkelen îNarvik gren 80 Ârî skrevet av Asm. H. Hernes, utgitt i L.O.N., april 1985.
8.mai 1949 ble Narvik distrikt organisert som forløper til Tromsø distrikt, men i dag ligger de nordligste grenene under misjonen i Oslo.
2.4.2.3 Bodø gren
Bodø var etablert i 1899, men opphørte under 2.verdenskrig før den ble reetablert i 1960 som Bodø søndagsskole under Trondheim gren. P den tiden var det misjonÊrer i Bodø, og det ble holdt dÂp. Flere av de som ble døpt da, er fremdeles medlemmer. I 1979/80 ble Bodø gren opprettet igjen og hadde et frammøte den første tiden p 18-20 stykker. Nye medlemmer kom til og noen flyttet ut, s derfor økte ikke medlemstallet de første Ârene. P slutten av 1980-tallet og begynnelsen p av 1990-tallet økte medlemstallet litt, og p slutten av 1990-tallet var de oppe i 34 medlemmer.
Lenge leide de lokaler p hoteller og skoler, men i 1993 da de hadde nÂdd et fremmøte p 25, fikk de leie permanente lokaler i Gamle riksvei 112. Her møtes de s ofte de kan til felles aktiviteter. Rundt Âr 2000 gikk medlemstallet ned til 28, men høsten 2004 hadde de en vekst p 27 nye medlemmer og nÂdde da et medlemstall p 66.
Grenen er per i dag den største i Nord-Norge og den med størst vekst. Grenen som ogs omfatter Rognan og Glomfjord har et fremmøte p ca 50 medlemmer p hvert møte. Medlemmer som bor i Rognan og Glomfjord kommer til Bodø annenhver søndag, og nÂr de ikke kommer, drar noen av medlemmene sammen med misjonÊrene fra Bodø til dem og har gudstjeneste der.
Hovedgrunnen til den store veksten har vÊrt hardt arbeid fra misjonÊrenes side. De har tatt kontakt med potensielle nye medlemmer, undervist dem og tatt dem med seg inn i grenens tette samhold. Medlemmene er svÊrt sammensveiset, mange er i familie med hverandre, og mange har barn p samme alder. Før var det mange som flyttet p grunn av jobb, skolegang og ikke minst for  f komme til en plass med en større kirke slik at for eksempel barna skulle f flere venner gjennom kirka. I dag har de fleste voksne fastere røtter i Bodø, og det er mange barnefamilier, noe som gjør medlemstallet mer stabilt.90
90 Informasjonen er gitt av grenspresident John Henriksen.
3. Problemfelt: Misjonering og rekruttering i Nord Norge
Et av de viktigste sÊrtrekkene med SDH er deres syn p misjonering. Kort tid etter at kirkesamfunnet var etablert, sendte de ut sine første misjonÊrer. I den første tiden var mange av misjonÊrene familiefedre som forlot familien i kirkens varetekt, mens de reiste rundt i USA og Europa for  misjonere. Ofte reiste misjonÊrene til sine hjemland som de selv nettopp hadde forlatt, og p den mÂten kunne budskapet lett spre seg p et sprÂk alle forsto. Etter hvert ble verdien av familien satt s høyt at familiefedre ikke lenger fikk lov til  reise ut. I stedet skulle unge menn i hver familie reise ut p misjon i to Âr før de s kom hjem og giftet seg.
I dag er det ikke bare unge menn som reiser ut. Et stadig økende antall unge kvinner og eldre ektepar reiser ogs ut som misjonÊrer. Disse fÂr bare lov til  vÊre i tjeneste i atten mÂneder før de m hjem, men utenom det fungerer det p samme mÂte som med mennene.
Det er ikke en plikt for medlemmene  reise ut som misjonÊrer, men kirkesamfunnet oppmuntrer til det, og familiene ønsker at deres unge skal reise ut. MisjonÊrene fÂr ikke lønn mens de er ute og de m betale alt selv, men familien og menighetene som de tilhører, sponser dem til en viss grad. N blir misjonÊrene ofte sendt til land hvor sprÂket er fremmed for dem, men kirken har egne opplÊringssentre hvor misjonÊrene fÂr intensive sprÂk- og kulturkurs de to til tre ukene før de reiser. Ute p misjon fÂr disse unge menneskene mange ulike oppgaver i de menighetene de kommer til, i tillegg til det  misjonere.
I dette kapittelet vil jeg se p hva misjonÊrens rolle er i SDH-grenene i Nord-Norge og hvor viktige de er for rekrutteringen til SDH. Jeg spør ogsÂ: Hvem er det som blir medlemmer, hvorfor blir de medlemmer, og hvordan blir de medlemmer? Jeg vil ogs se p de nordnorske grenenes holdninger til de misjonÊrene som kommer til dem og hvordan rekrutteringen foregÂr. Til slutt vil jeg se litt p hva slags utfordringer SDH har i forhold til misjonering og rekruttering i Nord-Norge, med tanke p øking av medlemstall og fortsatt drift.
3.1 Hvem blir medlem, hvorfor blir de det og hvordan blir de det?
Av Norges lille befolkning har ca 4000 mennesker valgt  bli medlem av Jesus Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og ca 109 av disse finner vi her i Nord-Norge. Blant disse medlemmene finner man barn, ungdommer, voksne og eldre med ulik bakgrunn og fra alle samfunnslag. Vi kan dele dem inn i to grupper, første generasjon troende og annen generasjon troende. I den første gruppen finner du helst de voksne og eldre medlemmene som har konvertert i voksen alder. I den andre gruppen finner du barna og ungdommene, de som er vokst opp med foreldre som medlemmer av kirkesamfunnet og som har vÊrt med gjennom hele oppveksten.
3.1.1 Hvem blir medlem?
Alle de medlemmene jeg intervjuet, er det som kalles for aktive medlemmer. De er med p møtene, bÂde p søndagene og i de forskjellige gruppene og foreningene i SDH, og de ønsker bÂde for seg selv og for sine barn at de skal f en sjanse til  dra p misjon senere. Alle stiller opp gratis opptil flere ganger i uken for  gjøre arbeid for kirken. I tillegg skjøtter de sitt daglige arbeid og betaler tiende til SDH. Medlemsmassen kan synes ganske homogen, men etter hvert vil man se at disse menneskene er svÊrt ulik hverandre.
Folk er jo forskjellige, og ikke alle gÂr like godt sammen, det har jo noe med kjemien ogsÂ.91
Medlemmene i de grenene jeg besøkte, hadde vidt forskjellige yrker og utdannelser, og de fleste var ogs aktive i andre frivillige foreninger og organisasjoner utenom SDH. Politisk sett er det heller ingen fellesnevner.
Det er jo det at man skal stemme p gode personer eller partier som har gode personer, som man vet er rettferdige og vil gjøre en god jobb da.92
Det var ogs stor variasjon p hvor medlemmene var i livet p den tiden de ble medlem av kirkesamfunnet. Det varierte helt fra skoleelever og til eldre som var ferdige i yrkeslivet. Noen var alene, og andre hadde familie som enten var eller ble med, eller som ikke var og heller ikke ble med.
91 Intervjuobjekt 4.4
92 Intervjuobjekt 4.4
Medlemmene av SDH har ikke lov til  røyke eller drikke alkohol og koffeinholdige drikker. Men de fleste, om ikke alle, gjorde i alle fall en av disse tingene før de ble medlem. En informant sa det rett ut, at hans livsstil ikke var forenelig med den livsstilen som kreves av SDHs medlemmer:
har ikke vÊrt mors beste barn kan du sei. bantes og tok gjerne en dram eller fem eller sÂnn. var ikke av de verste eller sÂnn da, men Ê var ikke nokka engel heller, kan du sei.93
Likevel har alle fÂtt en slik sterk tro at de har klart  slutte med disse tingene, og de synes selv at livet er blitt bedre og mer innholdsrikt.
Jeg intervjuet Âtte kvinner og fire menn, men om denne kjønnsfordelingen stemmer for resten av kirkesamfunnet, vet jeg ikke. Felles for disse var at alle var eller hadde vÊrt like aktive, og at de alle hadde brukt tid p  finne ut om denne kirken var det rette for dem. Derfor var de medlemmene jeg møtte, mennesker med en dyp tro og et ønske om  videreformidle den til andre. De er Âpne om troen, og de forteller gjerne om sin omvendelse og den tvil de hadde før omvendelsen. Men de sier selv at de respekterer andre trossamfunn og deres medlemmer, og at de derfor ikke vil prøve  omvende disse til sin tro s fremt ikke disse ønsker det.
Fordi vi tror at ethvert menneske har en handlefrihet, men at systemet p jorda tar fra oss eller gir oss i ulik grad lov til  bruke det. S i den grad s ser jo Ê p at ethvert menneske har sin handlefrihet, og det mÂ Ê respektere, og Ê vil da ogs bli respektert for min handlefrihet. S den er gjensidig.94
S p spørsmÂlet om hvem som blir medlem, kan en ikke gi noe entydig svar. Alle informantene var ulike og unike som mennesker, og det synes derfor ikke som at medlemmenes personligheter kan grunngi hvorfor de er blitt medlemmer av SDH.
3.1.2 Hvorfor blir de medlem?
Først kan vi se p familiesituasjonen til de medlemmene jeg intervjuet, slik den var da de ble medlem av SDH. Noen var ugifte og alene, noen hadde kjÊrester eller ektefeller som var medlem, noen hadde kjÊrester, samboere eller ektefeller der noen ikke var medlem, men hvor noen ikke ble medlem og noen ble medlem. Enkelte av medlemmene ble og er alene i familien om  vÊre med i SDH, noen fikk eller hadde bare sin nÊre
93 Intervjuobjekt 1.2
94 Intervjuobjekt 3.1
familie95 med, og noen fikk eller hadde flere slektninger med. Det viste seg ogs at flere av medlemmene hadde ført barna sine opp som medlemmer i SDH, men ettersom barna hadde vokst opp, hadde mange av dem valgt  melde seg ut av SDH, mens noen fremdeles var medlemmer, men inaktive. S vi kan si at familiesituasjonen til medlemmene er s forskjellige at dette ikke alene kan sies  vÊre Ârsaken til medlemskap i SDH.
S kan vi se p hvor informantene selv mener de var trosmessig og følelsesmessig religiøst da de ble medlem av SDH. Det var mennesker som hadde vÊrt p søken etter noe de ikke helt visste hva var, men som de visste at de ikke hadde funnet før de nesten ramlet over SDH og endelig følte at de fikk svar p sin søken. Da hadde noen meldt seg ut av sitt tidligere trossamfunn og vÊrt innom flere andre p veien, men aldri følt at de hadde funnet det rette. Disse sitatene hentet fra intervjuene mine, karakteriserer dette:
Men Ê hadde kommet frem til at det mÂtte finnes ei sann kirka.96
Ikke for det, Ê hadde det godt og trivelig, men Ê fikk sÂnne søkende tanker hvis man kan kalle det for det. [...] Og følte at Ê savna noe Ândelig. [...] Og Ê tok boka (Mormons bok) med mÊ [...] og leste. Begynte etter hvert  f svar.[...] fikk en sÂnn følelse, eller i hvert fall s følte Ê at det fylle mÊ p en helt anna mÂte enn det Ê hadde undersøkt og lÊrt i de andre [...] Ârene p den korte tida.97
Det var mennesker som hadde vÊrt nÊr SDH gjennom familien og bÂde følt dragning mot og frastøtning fra kirkesamfunnet før de selv ble medlem. Eller det dreier seg om mennesker som var forholdsvis fornøyde med livet som det var og mennesker som ikke var helt fornøyde, men som egentlig ikke s noen grunn til  bli religiøs for  finne meningen med livet. Men de kunne se hvordan livene til familiemedlemmene forandret seg og hvordan de endret perspektiv p hva som var viktig i livet. Og de kunne se at livet med SDH var fullt av forpliktelser, noe som til dels ogs var skremmende. Men ønsket om  forandre seg til et bedre menneske er ofte motivasjonen til  ta et oppgjør med seg selv og bli medlem av et trossamfunn.
Du kan si det var et liv som Ê ønska  ta del i. Men samtidig s skremt det mÊ, Ê ville ha kirka p armlengs avstand slik at Ê ikke skulle bli fanga opp i det. skulle ikke ha noen forpliktelser, men samtidig likte Ê mÂten de levde pÂ.98
SÂ saken var det at Ê var egentlig ganske i mot kirka. syntes ikke at det var noe sÊrlig bra at (N.N.) var med i kirka. Det var nokka som gjorde at vi ble
95 Med nÊr familie mener jeg her ektefelle og barn, ikke foreldre eller søsken.
96 Intervjuobjekt 1.1
97 Intervjuobjekt 2.1
98 Intervjuobjekt 1.2
forhindra fra  gjøre forskjellige ting, for eksempel p søndaga s skal man i kirka. Da hadde Ê lyst til  gjøre ganske mange andre ting.99
Felles for informantene ovenfor er at de alle har vÊrt gjennom en utløsende krise. I følge Rambo er utløsende krise en oppløsende og forvirrende opplevelse som fÂr personen til  tenke over det han til da har tatt for gitt i sin verden. Denne krisen kan vÊre satt i gang av andre mennesker eller av noe som er skjedd.100 For enkelte av informantene var det et tilfeldig møte med enten et lokalt medlem av SDH eller en misjonÊr fra SDH som utløste krisen og satte i gang en søken, men de fleste pekte ikke selv ut noe som kunne ha utløst denne krisen. Rambo forklarer at søken omfatter de forskjellige mÂtene som mennesker responderer til den utløsende krisen og/eller de mÂtene mennesker tilpasser seg livet og da spesielt det religiøse livet.101 Flere av mine informanter hadde aktivt oppsøkt forskjellige trossamfunn for  finne et som gav dem de svarene de søkte, og andre hadde oppsøkt mennesker som levde p en mÂte som de fant meningsfylt.
Til slutt var det medlemmer som hadde vokst opp med SDH og etter hvert funnet at dette ogs var riktig for dem. Det dreier seg her om unge mennesker som i sin skolegang har møtt forstÂelse og respekt for sin tro, selv om det kanskje ikke alltid har vÊrt enkelt  vÊre annerledes. Det at de ikke har følt at de burde skjule hvilket kirkesamfunn de tilhører, har nok vÊrt en medvirkende faktor til at de har forblitt medlemmer. Sitatene nedenfor kan illustrere hvordan de unge informantene opplever  bli tatt i mot i storsamfunnet.
Det er mer det at folk er interessert, s okei, s du er medlem av den kirka, hva gjør dere der?102
Mange er uvitende, men de respekterer oss for det valget vi har tatt. Det er viktig at de forstÂr oss, nÂr de ikke kjenner oss fra før, det kan føre til mer respekt.103
For de informantene som hadde vokst opp i SDH, er ikke teoriene om utløsende krise og søken s relevant. For disse har familien og grenen vÊrt viktige sosialiseringsagenter, og de har gjennom denne Ârelange sosialiseringsprosessen opparbeidet seg et identifiserbart religiøst perspektiv og en tilhørighet. Likevel sier McGuire at religiøs identifikasjon ikke er slutten p religiøs utvikling. Individets religion fortsetter  utvikle og forandre seg, men kanskje ikke s raskt gjennom resten av livet.104 Dette er ogsÂ
99 Intervjuobjekt 3.3
100 Ramstad 1999: 20 og Rambo 1993: 44-55
101 Ramstad 1999: 27 og Rambo 1993: 56
102 Intervjuobjekt 2.3
103 Intervjuobjekt 2.4
104 McGuire 2002: 53
tilfelle for informanter som var oppdratt i et annet trossamfunn enn SDH, og som var voksne da hele deres trossystem ble endret.
Som vi n har sett, gÂr det ikke an  svare p spørsmÂlet i overskriften med ett riktig svar. Det er nemlig like mange grunner til at noen blir medlem av et trossamfunn som der er mennesker. Alle har sin utløsende krise som startes og oppleves forskjellig fra person til person, og alle har sin søken om den er bevisst eller ubevisst, og hvor de s ender opp, er tilfeldig.
3.1.3 Hvordan blir de medlem?
NÂr jeg spurte dem om hvordan de hadde blitt medlem, svarte alle med  gi meg det de kalte sitt vitnesbyrd. Vitnesbyrdet er med p  rekonstruere biografisk informasjon, som integrerer medlemmets og trossamfunnets historie. Det en person bekjenner foran en gruppe, styrker troen og forpliktelsen til trossamfunnet bÂde for personen selv og for gruppen.105 Dette poengterer informantene mine for meg ved at nesten alle gav meg sitt vitnesbyrd nÂr jeg ba dem om  fortelle meg hvordan de ble medlem. Slik fikk jeg vite hvordan og hvorfor de ble medlem, hvem som rekrutterte dem og hvor de var i livet p den tiden de kom i kontakt med SDH. Lengden p svarene varierte fra bare noen linjer til hele seks, syv sider med skriftlig materiale etter hvert intervju, men de viser alle hvor stor betydning dette har og har hatt for dem. Dette vitnesbyrdet kan ogs fungere som en slags forkynnelse fra den enkelte for  vise at dette er for dem den ene og sanne kirken. Dette vil jeg konkretisere i kapittel fire hvor jeg skal se p medlemmenes opprettholdelse av tro og tilhørighet til kirkesamfunnet.
Det blir et helt vitnesbyrd du fÂr, hele mitt vitnesbyrd om hvordan Ê ble medlem.106
Blant medlemmene jeg intervjuet, hadde fire vÊrt medlem i Den Norske Kirke. Felles for tre av disse var at de ikke fant de svarene de lette etter i den protestantiske lÊren. De følte alle at der mÂtte vÊre en sann kirke som kunne gi dem de svarene de søkte. To av de tre fortalte at de aktivt hadde søkt etter disse svarene gjennom  g i bibelstudiegrupper og besøke og lese om andre kirke- og trossamfunn, men at de ikke hadde funnet det de søkte. De ble alle oppsøkt av misjonÊrer fra SDH som fortalte om
105 Ramstad 1999: 29 og Rambo 1993: 137
106 Intervjuobjekt 1.3
kirkesamfunnet og gav dem Mormons bok med en oppfordring om  lese den og følge Moronis rÂd107.
Rambo forklarer dette møtet som kontakten mellom den potensielle konvertitten og talsmannen for det eventuelle trossamfunnet. For dette møtet er det tre faktorer som er viktige: talsmannen, i dette tilfellet misjonÊren eller medlemmet av SDH; den potensielle konvertitten, i dette tilfellet undersøkeren; og rammene rundt møtet mellom disse to første.108 Dette er et viktig punkt med tanke p studier av misjonsstrategier og konverteringsstrategier. SpørsmÂl man kan stille seg er: Hva er misjonÊrens forstÂelse og strategi for misjon og konvertering?109 Det vil jeg svare p i kap 3.3.1, men informantene selv fokuserer p det at de ble oppfordret til selv  lese Bibelen og Mormons bok og deretter følge Moronis rÂd om  be til Gud om vitnesbyrd om at budskapet de hadde fÂtt, var sannheten.
Alle fortalte at de etter  ha lest i bÂde Bibelen og Mormons bok, samt fÂtt mer undervisning av misjonÊrene fra SDH, fikk et vitnesbyrd som fortalte dem at dette var den ene og sanne kirken. Først etter  ha fÂtt dette vitnesbyrdet ble de medlem av SDH og lot seg døpe.
S fortalte de [misjonÊrene], og s fikk Ê bøker  lese, og s fikk Ê vitnesbyrd. Det gikk veldig kort tid.110
Men det er ikke alltid ting kommer til klarhet med en gang, mange opplever ogs tvil og usikkerhet:
Ja, det er en del ganga s m trua vÂr bli prøvd. Ogs vi fÂr ikke et vitnesbyrd uten at vi er villig til  tru. S vi har ikke noe gagn av et vitnesbyrd vist vi ikke utøve tru heller.111
Medlemmene forklarer denne tvilen og usikkerheten som en trosprøve, der tro fører til vitnesbyrdet. Det er ikke vitnesbyrdet som fører til tro.
Fire av de medlemmene jeg intervjuet, fortalte at de ble medlem etter  ha vÊrt i utkanten av kirkesamfunnet ved at familiemedlemmer var blitt medlem i SDH. To av disse s p familiemedlemmenes tro som noe som hindret dette familiemedlemmet fra  vÊre sammen med familien i helgene, og det ene intervjuobjektet ble svÊrt negativ mot SDH p grunn av dette:
107 Moro. 3-5 i Mormons bok.
108 Rambo 1993: 66
109 Ramstad 1999: 27 og Rambo 1993: 79
110 Intervjuobjekt 3.2
111 Intervjuobjekt 1.1
, Ê ble da spurt, Ê møtte da misjonÊran da Ê var p besøk [...]. Og Ê ble da spurt om Ê ville ta i mot besøk da, men Ê var ikke s interessert egentlig.112
For disse tok det lang tid før de tok initiativ til  lÊre om SDH og ta i mot misjonÊrene, men da de først tok initiativet til det, tok det ikke lang tid før de fikk vitnesbyrd om at SDH var den ene og sanne kirken, og de lot seg døpe.
De to andre var mer Âpne og positive til SDH og tok tidlig kontakt med misjonÊrene for  lÊre mer, og det tok ikke lang tid før de fikk vitnesbyrd og lot seg døpe:
..., men s ble vi kjent [...]. Da hadde Ê jo hørt at (N.N.) var medlem av denne kirka og Ê syns jo det hørtes utrolig rart ut. [...] Og vi begynte  prat rett og slett. (...) Og Ê ble jo frøktelig interessert selvfølgelig. [...] Og en dag sa (N.N.): Hør her, n er det ikke mer  f hos mÊ, n send Ê dÊ til misjonÊran.113
To av intervjuobjektene fortalte ikke s mye om prosessen rundt sin egen konvertering, annet enn at de hadde fÂtt misjonÊrene p døra en dag, og at de da hadde funnet det interessant og bedt dem inn. De to siste var født og oppvokst i SDH. De hadde selv etter hvert som de ble eldre, fÂtt vitnesbyrd og var da blitt døpt.
For  bli medlem, m man ogs føle en viss tilhørighet til trossamfunnet, og Rambo kaller dette trinnet hvor undersøkeren fÂr en stadig sterkere tilhørighet, for interaksjonen. Interaksjonen mellom undersøkeren og grenen blir stadig sterkere hvis undersøkeren velger  opprettholde kontakten med SDH. Fire elementer er med p  forsterke interaksjonen: ritualer, forbindelser, retorikk og roller.114 Det at undersøkerne blir bedt med p møtene, gjør at de fÂr førstehÂndskjennskap til ritualene i SDHs grener, noe som kan føre til at det føles mer riktig etter hvert, og at de blir døpt. De kan bli kjent med de andre medlemmene og knytte vennskap med disse, noe som fører til en følelse av tilhørighet. Den nye retorikken som de ogs blir kjent med gjennom  lese Mormons bok og ved  delta i undervisningen hos misjonÊrene, kan etter hvert ogs gi dem et nytt syn p verden, som ogs forsterker tilknytningen til SDH. Til slutt vil de ogs f tildelt sine roller i grenen ved  hjelpe til under møtene, bli velsignet som eldste og bli kalt til  vÊre en av de aktive som lÊrer eller ansvarlig for administrasjonen i grenen. Ved en slik tilnÊrmelse vil de til slutt vise sin forpliktelse til SDH gjennom dÂp og vitnesbyrd. Dette gjelder ogs i høyeste grad de av informantene som er oppvokst i SDH ved at deres identitet blir knyttet til SDH gjennom sosialiseringen i oppveksten.
112 Intervjuobjekt 1.2
113 Intervjuobjekt 1.4
114 Ramstad 1999: 29
Det er ikke bare nordmenn som blir medlemmer i Norge. En god del av medlemmene er flyktninger og asylsøkere med forskjellige bakgrunner, nasjonaliteter og trosretninger. Denne gruppen medlemmer utgjør n en stor del av de nordnorske grenene, men dessverre har den ofte vist seg  utgjøre en svÊrt ustabil medlemsmasse. Dette har  gjøre med at mange av disse bor p mottak i den perioden de rekrutteres til SDH, og nÂr de fÂr oppholdstillatelse i Norge og er fri til  flytte hvor de vil i landet, s flytter de helst sørover. Det samme har tidligere vist seg ved rekruttering av studenter. Grenene har rekruttert mange nye medlemmer blant studenter og økt medlemsmassen betraktelig, men s har studietiden vÊrt over, og studentene har flyttet sørover115. Dermed har medlemsmassen igjen sunket. Mange har ogs mÂttet flytte p grunn av familie, utdanning og arbeid, men i forhold til studenter, flytninger og asylsøkere virker det som om disse i større grad holder kontakt med medlemmene av de nordlige grenene. Hvorfor det er slik at nesten bare barnefamiliene holder kontakten med grenene i nord, etter  ha flyttet sørover, er ikke godt  si, men en grunn kan vÊre at de enslige medlemmene lettere faller fra SDH i møte med sitt gamle eller nye liv.
Og der er jo andre ogs som har bodd her i (...). Vi har hatt mange medlemmer som har flytta sørover. Mange utlendinger og, som ikke liker klimaet her.116
Selvfølgelig kan man her ta feil i forhold til hva den nye medlemsmassen bestÂende av flyktninger og asylsøkere ønsker  gjøre: De kan komme til  forbli i Nord-Norge, men det er det for tidlig  si noe om enda. Jeg har heller ikke gjort noen undersøkelser p flyktningene og asylsøkerne fordi de fleste av dem ikke kom til før etter at jeg var ferdig med min intervjurunde.
3.2 MisjonÊrenes rolle i SDHs nordnorske grener.
Siden jeg ble kjent med kirkesamfunnet SDH, har jeg fÂtt lov til  møte mange forskjellige misjonÊrer, snakke med dem og lÊre dem  kjenne. Jeg fikk ogs lov til  spørre dem om deres hverdag som misjonÊrer og om hvordan misjonen styres i Norge. I tillegg har jeg fÂtt en del informasjon fra grenspresidenten i Narvik.
Misjonen i Norge er delt inn i fire soner. Oslo er delt inn i to soner og grensen for de to andre sonene gÂr ved Trondheim. Sonene deles igjen inn i distrikter, og i Nord-Norge finner vi de tre grenene som utgjør ett distrikt hver, der Alta/Hammerfest ligger inn
115 Muntlig fortalt av eldre medlemmer.
116 Intervjuobjekt 3.2
under Tromsø. Hver sone ledes av to misjonÊrer, og hvert distrikt fÂr to misjonÊrer, ogs kalt en misjon.
I Nord-Norge, hvor grenene er sm og rekrutteringen liten, er det ofte perioder da det ikke er misjonÊrer i grenene. Da blir kreftene i stedet utnyttet der det er større sjanse for  finne nye medlemmer. I Tromsø og Bodø har misjonÊrene holdt stand i flere Âr uten opphold, og spesielt i Bodø gren har rekrutteringen det siste Âret (2004) vÊrt svÊrt stor med 27 nye medlemmer.117 Høsten 2004 hadde ogs Narvik gren fÂtt misjonÊrer, lett synlige i bybildet. Men det er ikke bare i forhold til rekruttering at misjonÊrenes rolle er viktig.
I de sm grenens daglige liv er det mange oppgaver som faller p misjonÊrene fordi det er for f medlemmer til  kunne utføre alle gjøremÂl i grenene. Dette gjelder blant annet undervisning av grenens medlemmer. I større grener eller wards er misjonÊrenes eneste oppgave det  misjonere og øke medlemstallet, men i de sm grenene hvor
rekrutteringen er liten, blir det ofte tid til overs som de da bruker til  undervise grenens medlemmer.
MisjonÊrene har faste oppgaver som de m gjøre hver dag. I tillegg besøker de medlemmene av grenen, og de oppsøker mennesker som de presenterer budskapet sitt for. MisjonÊrene i Tromsø fortalte høsten 2004 at de hadde avtaler med undersøkere annen hver dag. I tillegg blir de ofte bedt p middag av grenens medlemmer, og som takk underviser de og deler evangeliet med dem. En helt vanlig dag for misjonÊrene ser slik ut:
Kl. 06.30 stÂr de opp og begynner dagen med skriftstudium, bønn og deretter frokost. Frem til kl. 11.00 skal de ogs ha brukt en time til sprÂkstudier og en time til planlegging og studier av evangeliet.
Fra kl. 11.00 til kl. 21.00 er de ute og misjonerer. Det betyr at de er ute og tar kontakt med mennesker for  presentere budskapet sitt for dem. De underviser medlemmene i grenen og undersøkere som har bedt dem hjem til seg, og de hjelper mennesker som ber om det. I løpet av disse timene har de ogs en time til  spise lunsj og en time til  spise middag.
Fra kl. 21.00 til 21.30 planlegger de neste dag. Og kl. 22.00 m de vÊre i seng. 118
MisjonÊrene i Nord-Norge bruker ogs mye tid til  besøke medlemmer som bor for
langt unna og for spredt til  kunne ha egne misjonÊrer i nÊrheten. I Bodø besøker
117 15.09.2004
118 Informasjonen er gitt av misjonÊrene.
misjonÊrene Rognan en gang i uken og underviser medlemmene der. I Tromsø besøker de Alta med jevne mellomrom og underviser de medlemmene som holder til der. Og via Narvik besøker de Harstad og de f medlemmene som bor der. I tillegg m de med jevne mellomrom p misjonskonferanser og andre samlinger med misjonÊrene.
Likevel blir det meste av misjonÊrenes tid brukt til  g rundt og søke etter nye undersøkere.
3.2.1 MisjonÊrene og forholdet til de nordnorske grenene
MisjonÊrene opererer sammen to og to. I Tromsø og Bodø hvor man har hatt misjonÊrer fast i flere Âr, blir misjonÊrene byttet ut en av gangen. P den mÂten er det alltid en misjonÊr til stede som kjenner medlemmene og undersøkerne p stedet og som ogs vet  komme seg rundt i byene.
Og etter hvert som en blir vant til byen da, for de er jo to til  begynne med, s blir da en bytta ut med en ny. S kan den gamle misjonÊren da gjøre den nye kjent med omrÂdet, hvilke undersøkere de har og sÂnn og gi litt
bakgrunnsmateriale som de har da.119
Det er stor forskjell p misjonÊrene. Noen kan vÊre Âpne og kommer lett i kontakt med nye mennesker, og andre kan vÊre mer innesluttet og stille. Om en misjonÊr kommer godt overens med medlemmene i grenen, kommer som oftest an p kjemien mellom misjonÊren og de enkelte medlemmene. MisjonÊrene som jeg snakket med, fortalte ogs at nye misjonÊrer helst snakker med eldre mennesker. Grunnen er s enkel som at eldre gjerne snakker saktere og tydeligere. Generelt sett mente misjonÊrene ogs at studenter var lette og snakke med fordi de er mer Âpne i forhold til religiøse spørsmÂl. Ett av spørsmÂlene jeg ga informantene mine, var om hvordan de klarte  forholde seg til nye misjonÊrer hele tiden og bli fortrolige med dem. Det som gjentok seg i svarene, var at de ved  vÊre i samme kirkesamfunn, innehar et Ândelig fellesskap i forvissning om at deres kirke er den rette. Derfor syntes de alle at det var lett  bli kjent med misjonÊrene og ogs bli fortrolige med dem:
119 Intervjuobjekt 3.4
Vi har et Ândelig fellesskap og møtes i det vitnesbyrdet vi alle bÊrer pÂ, for vi er alle medlemmer av den samme kirken. Derfor er det lett  bli kjent med dem og fortrolige med dem den tiden de er hos oss.120
De medlemmene jeg intervjuet, fortalte at de hadde et godt forhold til misjonÊrene. Mange inviterer dem hjem p middag, og noen har dem fast til middag en gang i uken. For menighetens barn og unge blir de unge misjonÊrene gode forbilder og ogs gjerne lekekamerater som de kan herje med. For de voksne blir de en inspirasjon til  spre evangeliet. For de eldre blir de ikke bare en inspirasjon, men ogs et lysglimt i hverdagen nÂr de kommer p besøk:
Men vi pleier  ha dem hver uke, og det er kjempefint for ungan ogsÂ. Ungan fÂr ogs et godt forhold til misjonÊran. Det er liksom da dem fÂr anledning til  snakke spesielt med dem kanskje og. I kirka p søndagen skjer det jo s mange ting. Men ungan er jo ogs veldig glad i misjonÊran. De fÂr herje litt med dem, de er jo s unge.121
En av de aller eldste informantene var svÊrt glad i misjonÊrene og hadde dem ofte p besøk. Hun poengterte at en kvinne egentlig ikke har lov til  vÊre alene sammen med mannlige misjonÊrer, men eldre kvinner fÂr ofte lov fordi aldersforskjellen blir s stor at det ikke er farlig. Hun fortalte at hun følte seg som en bestemor for dem:
e som ei bestemor for de. e bestemor for alle misjonÊran.122
Flere av de yngre informantene følte ogs at de ble som en familie fordi de var s f i grenen, og derfor ble ogs misjonÊrene som en del av denne familien:
Igjen s lenge Ê har vÊrt her, s har det vÊrt veldig godt forhold. Og det kan vel ogs skyldes at vi er s f her at vi er som en familie. Og de blir en del av familien. De blir liksom sønna og brør.123
En av informantene ønsket ogs  f frem at selv om misjonÊrene gjør et viktig arbeid med  gjøre SDH kjent der de kommer, s er det medlemmene der som utgjør drivkraften i grenen akkurat som nÂr misjonÊrene ikke er der. Men informanten s ogs at misjonÊrene førte med seg inspirasjon til grenen nÂr de kom, og at det kanskje da ble litt mer driv over grenen og medlemmenes arbeid utad ved at de prøver  hjelpe misjonÊrene til rette i nÊrmiljøet. Man kan med andre ord kalle misjonÊrene for grenenes vitamininnsprøytninger:
Det pÂvirke oss ikke noe sÊrlig. Vi har en indre motor som gÂr uansett. Men det er klart at vi syns jo det er veldig hyggelig  f misjonÊra. De er jo ungdommer, og de gjør jo et arbeid for  gjøre kirka kjent her, og det blir jo kanskje en litt
120 Intervjuobjekt 3.3
121 Intervjuobjekt 1.1
122 Intervjuobjekt 1.3
123 Intervjuobjekt 2.2
mer driv over vÂres aktivitet utad og ved at vi prøver  hjelpe dem ved  Âpne dører for dem.124
Utskiftningene av misjonÊrene er blitt en vanesak for de fleste av medlemmene, selv om det ogs for dem er trist nÂr en misjonÊr drar. Utskiftningen av misjonÊrer skjer av flere grunner, blant annet for at de ikke skal bli for bundet til medlemmene og undersøkerne, men ogs for  unng at effektiviteten til misjonÊrene skal reduseres. Men generelt sett blir utskiftningene av misjonÊrene beskrevet positivt:
Ny personlighet som jobber p en annen mÂte.125
Alle misjonÊrene har sine pedagogiske triks for  f frem budskapet. Noen er gode historiefortellere, andre er flinke til  tegne. P samme mÂte utgjør undersøkerne ogs forskjellige personligheter som lÊrer p forskjellige mÂter. Ved  bytte ut misjonÊrene med jevne mellomrom fÂr alle en sjanse til  bli inspirert og f et utbytte av samvÊret med dem, og man unngÂr at for tette bÂnd knyttes:
SÂ Ê trur det er hensikten at de ikke skal bli for bundet til medlemman at de ikke skal bli.126
Informanten nedenfor utvider det med  forklare hvorfor de mener det m vÊre slik. misjonere er hardt arbeid med  f tak i undersøkere,  undervise bÂde undersøkere og medlemmer og ogs hjelpe dem som trenger det. Det SDH har erfart, er at jo bedre kjent misjonÊrene blir med medlemmene av grenen og med undersøkerne, jo mindre effektive blir de i sitt arbeide. I stedet for  undervise blir det kanskje brukt mer tid p  snakke om helt andre ting som mellom venner. Dette unngÂr de med utskiftningen av misjonÊrene:
Og fordelen med det er jo det at de blir ikke for husvarm. Og det er ikke for det at de ikke vil bli husvarm, men det er for det at det blir naturlig sÂnn. Du blir veldig godt kjent med folk og for det arbeidet de gjør. Det er et knallhardt arbeid, verkelig hardt arbeid, og visst da de blir for husvarm, s gÂr faktisk effektiviteten ned. Og det er jo ogs litt av poenget at dem skal ikke vÊr s lenge at de blir for kompis med menigheta. Ei stund s var det jo sÂnn at de ble skrifta ut hver mÂned. No har det roa ned litt.127
Mange pekte ogs p enkelte negative sider ved utskiftningene av misjonÊrene i forhold til undersøkerne. De beskrev misjonÊrene som et bindeledd mellom undersøkerne og grenene. Gjennom dÂpsopplÊringen utvikler ofte undersøkerne og misjonÊrene vennskap, og undersøkerne vil derfor forholde seg mer til misjonÊrene enn til resten av
medlemmene av grenen ved møtene. Medlemmene var klare p at dette var deres egen
124 Intervjuobjekt 3.1
125 Intervjuobjekt 1.1
126 Intervjuobjekt 1.2
127 Intervjuobjekt 1.4
feil som gren, at de ikke klarte  integrere de nye medlemmene godt nok i grena og p vennskapsbasis. Av den grunn er det mange nye medlemmer som faller fra nÂr de misjonÊrene de har fÂtt et godt forhold til, forsvinner. Undersøkere som ikke er helt ferdig med dÂpsopplÊringen, vil derimot bli plukket opp av de nye misjonÊrene som tar opp trÂden og p den mÂten utvikle nye vennskap:
De er ofte bindeleddet til kirka. Fordi de fÂr ofte et veldig godt vennskap mellom misjonÊran og de nye medlemman. Og egentlig s er det mest vÂrres egen feil, som medlemma at ikke vi gjør nokka. For det er jo egentlig vi som skal vÊre deres venna i all framtid.128
Det pÂpekes ogs av en informant, at det for mange undersøkere kan vÊre forvirrende nÂr den misjonÊren de har fÂtt kontakt med forsvinner, og det plutselig kommer en ny. Derfor ser mange p det som positivt hvis de samme misjonÊrene kan vÊre i grenen i minimum to mÂneder:
Men for undersøkeran som de holder p med, s er det ikke s bra at det blir s mange skiftinger. For det blir forvirrende. De fÂr ikke bli ordentlig kjent med de før de fer.129
3.3 Misjonering og konvertering
I Norge hvor samfunnet er sekularisert og pluralistisk, er det vanskelig for medlemmene  rekruttere undersøkere til SDH. De forklarer det med at mennesker som har det godt i et samfunn, ikke har bruk for Gud, og at de ikke ønsker  binde seg til et trossamfunn fordi de ikke trenger  tro. I tillegg er det ogs svÊrt mange kirkesamfunn, trosretninger og livssyn  velge mellom i samfunnet i dag:
Her har vi det s godt de fleste, og da kommer religion litt lengre ned p lista over viktige ting. Det blir liksom ikke plass til religion.130
En av informantene mente ogs at medlemmene her i Nord-Norge rett og slett ikke torde  g ut for  skaffe undersøkere i sitt eget nÊrmiljø. Det har p en mÂte blitt vanskelig for medlemmene  ta den sjansen og snakke med venner og bekjente om religion og s deretter sende dem over til misjonÊrene for undervisning. Ingen prøvde  forklare hvorfor det er blitt slik, men en informant s p det som uheldig at det var misjonÊrene selv som mÂtte sørge for  f undersøkere. Han poengterte det med at
128 Intervjuobjekt 1.4
129 Intervjuobjekt 1.3
130 Intervjuobjekt 3.4
misjonÊrene har et eget kall til  undervise, og at det faktisk er medlemmene som har kontakt med samfunnet. Det skulle ikke vÊre nødvendig for misjonÊrene  g ut og banke p dørene hos helt fremmede mennesker for  prøve  finne undersøkere. MÂlet, mener han, burde vÊre at medlemmene selv tar kontakt med potensielle undersøkere og introduserer dem til misjonÊrene:
Ja, vi vet jo alts misjonÊran si hovedoppgave er  spre først og fremst. Det er ofte sÂnn at vi medlemma, vi er litte grann, for  bruke et nordnorsk uttrykk, litt fisen med  klare  skaffe frem undersøkera. Det er vi som har kontakt med samfunnet, men nÂr vi da fÂr kontakt med noen og snakka med noen, sÂnn som (N.N.) i mitt tilfelle, s etter at (N.N.) hadde introdusert mÊ til evangeliet s kjørt (N.N.) mÊ over til misjonÊran, vÊr s god. De er kalt til det, de har et eget kall til  gjør det. Det er de som skal undervise alle nye. Hvis det ikke fungerer, at misjonÊran sjøl er nødt til  g ut og banke p døran. Og det at misjonÊran er ute og banker p døran, det er faktisk et sykdomstegn p en mÂte. For det er vi som skal sørge for undersøkera.131
Informanten mente at de kanskje ikke er representative nok i Nord-Norge og gav et eksempel fra Sør-Amerika hvor SDHís vekst de siste Ârene har vÊrt den høyeste for alle av deres misjoner. I enkelte land fungerer det slik det skal, ved at medlemmene kommer til misjonÊrene med venner, familie og bekjente som ønsker  lÊre mer om SDH. Informanten mener at menneskene der er mer Âpne mot hverandre enn hva vi er i Norge, og at de derfor lettere kan dele evangeliet med andre. MisjonÊrene som virker i disse landene, fÂr p denne mÂten gjøre den jobben som de er kalt til  gjøre, nemlig undervise undersøkerne:
Men vi er vel ikke nok representativ her oppe, hvis du hadde sett kirka hvordan ho fungere for eksempel i Afrika eller i Sør-Amerika, der medlemman er adskillig mer Âpen med hverandre og uten videre deler evangeliet rundt omkring. Vi har hatt en eksplosiv vekst, og der vil du kunne se at der virke det sÂnn som intensjonen tilsier. Og der sett misjonÊran bare og undervise. De er ikke ute  banke p døran i det hele tatt. De blir kun henvist til, ikke sant, og da fungere det nemlig. Fordi det er det som er deres hovedkall. De si jo at den mest effektive mÂten  kast bort tida pÂ, er  g og bank p døran. S det er det noe i.132
For et medlem av SDH er det viktig  ikke bare dele evangeliet med andre, men ogs dele vitnesbyrd med andre for  vise hvordan de kan vitne for at evangeliet deres er sant. McGuire støtter informanten ovenfor ved  sette misjonering i sammenheng med vitnesbyrd, men hun sier ingenting om kulturelle forskjeller mellom folkegrupper innenfor en religion.133 Informanten har nok derfor et poeng nÂr han sier at vi i nord
131 Intervjuobjekt 1.4
132 Intervjuobjekt 1.4
133 McGuire 2002: 90
ikke er s Âpne med hverandre at de klarer  bruke seg selv i arbeidet med  rekruttere undersøkere.
Men her i Nord-Norge er misjonÊrene derfor et velkjent syn der de kommer kledd i sine peneste dresser og gjerne med en ryggsekk p ryggen. Jeg spurte en av informantene om han ikke følte at disse ungdommene var litt for unge til  bringe et for dem s viktig budskap frem til andre. Det syntes ikke informanten, og gjennom svaret kom det frem at de klÊrne de har p seg, ogs har sin misjon. Det fÂr disse unge mennene til  virke mer voksne, og man kan si at det dermed gir det dem en slags automatisk autoritet:
Nei, Ê synes de virker veldig voksne til  vÊre bare 19-20 Âr. De er jo vanligvis bare 19 Âr nÂr de reise ut. Det er jo klart de virka kanskje litt eldre nÂr de er oppstramma i dress og kvitskjorta og sÂnn da.134
NÂr misjonÊrene s treffer mennesker som ønsker  lÊre mer om SDH, avtaler de et møte for  kunne komme hjem og fortelle mer om sin tro og om sin religion. Og det er da de begynner med dÂpsopplÊringen.
3.3.1 DÂpsopplÊringen
Som tidligere beskrevet, er det ønskelig fra SDHs side at misjonÊrene bare skal undervise undersøkere og ikke ha som oppgave i tillegg  mÂtte g ut og rekruttere nye undersøkere. MisjonÊrenes strategi for misjonering og konvertering er  g gjennom seks leksjoner om SDH sammen med undersøkeren. Samtidig ber de undersøkeren om  komme p møtene og sakte men sikkert delta mer under møtene. Her er det viktig at de faste medlemmene er flinke til  ta i mot undersøkerne og innlemme dem i grenen. Ved denne interaksjonen etablerer de en følelse av tilhørighet hos undersøkeren. Dermed kan det bli lettere  si ja til  la seg døpe og bli et fast medlem av SDH. Alle medlemmene jeg var i kontakt med, fortalte at de hadde fÂtt dÂpsopplÊring av misjonÊrene før de valgte  la seg døpe.
DÂpsopplÊringen er lagt opp som seks leksjoner hvor misjonÊrene gÂr gjennom bestemte skriftsteder og lÊresetninger, mens undersøkeren kan velge  forplikte seg til SDH i sm steg. Skriftstedene som blir gjennomgÂtt, kommer fra bÂde Mormons bok og fra Bibelen. De overordnede temaene for hver leksjon er (1) VÂr himmelske Faders plan, (2) Jesu Kristi evangelium, (3) Gjenopprettelsen, (4) Evig fremgang, (5) VÊr som
134 Intervjuobjekt 1.2
Kristus, (6) Medlemskap i Riket.135 LÊresetningene fører videre til de forpliktelsene en kan velge  gjøre. I første leksjon introduseres Mormons bok som et annet testamente om Jesus Kristus, og man samtaler om Guds frelsesplan. Etter leksjonen ber misjonÊrene undersøkeren om  lese Mormons bok og be om  f vite om Mormons bok er sann, og at Joseph Smith var en Guds profet. I andre leksjon snakker de om oppstandelsen og introduserer frelse ved dÂp. Etter denne leksjonen ber misjonÊrene undersøkeren om  tenke over hva dÂpen stÂr for og ogs sette en bestemt dato for nÂr dÂpen skal skje. Den tredje leksjonen introduserer nadverdsmøtene136 og SDH som Guds gjenopprettede kirke, den eneste som kan føre en til Gud. Her m de forplikte seg til  vÊre tilstede p nadverdsmøtene hver søndag frem til dÂpen finner sted.
Noen ganger gÂr de fortere frem enn hva dÂpsopplÊringens seks leksjoner legger opp til, men det kommer an p misjonÊrene og undersøkerne og hvordan de føler at tingene ligger an. Flere av informantene bestemte seg for dÂp allerede før alle leksjonene var gjennomgÂtt, mens noen brukte lang tid p  bestemme seg etter at leksjonene var sluttført:
Og da begynte de  undervise mÊ og da gikk det vel en tre uke, tenke Ê, og det var jo seks sÂnne standard diskusjoner som Ê skulle i gjennom. s huske Ê at i løpet av andre eller tredje kvelden s ble Ê spurt om Ê kunne tenk mÊ Â la mÊ døpe.137
I fjerde leksjon gÂr de mer inn p frelsesplanen, hva som skjer etter døden og viktigheten av familien. De gÂr ogs inn p de forskjellige tempelordinansene, kyskhetsloven og visdomsordet.138 Undersøkeren m deretter forplikte seg p  etterleve kyskhetsloven og visdomsordet. Femte leksjon handler om  vÊre som Jesus gjennom  sette Gud først ved  etterleve tiendeloven og fasteloven. Etter denne leksjonen forplikter undersøkeren seg til  betale tiende. Den sjette og siste leksjonen handler om medlemskapets forpliktelser. Disse forpliktelsene handler om  ha ansvar for  fullkommengjøre de hellige, for  forkynne evangeliet og for  forløse de døde139. Undersøkeren forplikter seg her til  vÊre aktivt med p  oppfylle Kirkens misjon.
135 Hentet fra brosjyren îEt ensartet system for undervisning i evangelietî utgitt av SDH. 136 Nadverd er betegnelsen SDH bruker om møtene p søndagene.
137 Intervjuobjekt 1.4
138 Kyskhetsloven er betegnelsen deres p 2. Mosebok 20:14: Du skal ikke drive hor, og visdomsordet er hentet
fra LÊre og Pakter 89:1-9 og handler om avholdenhet fra alkohol, te, kaffe, tobakk og skadelige stoffer.
139 Forløsning av de døde betyr at en stedfortreder lar seg døpe i den dødes navn, slik at den døde omvendes.
Etter dette kan undersøkeren la seg døpe. De jeg intervjuet, fortalte at de hadde fÂtt sterke vitnesbyrd fra Gud etter  ha bedt slik de ble fortalt om i den første leksjonen. Vitnesbyrd, er i følge McGuire, like s viktige for overgivelsen og forpliktelsen til troen som selve sosialiseringen og konverteringen.140 Vitnesbyrdene fortalte undersøkerne at SDH var den sanne gjenopprettede kirken her p jord, og de var og er fremdeles sikre p at de tok den riktige avgjørelsen om  la seg døpe. De fleste viste ogs stor takknemlighet for at de ble medlem av SDH og mener at livet deres har blitt mye bedre og rikere etter at de ble medlem:
Men det er veldig modnende, og i dag e Ê veldig takknemlig for at Ê ble medlem av kirka fordi det Âpna øyan mine.141
4. Problemfelt: Det sosiale aspektet
Det kan sies mye pent om den moderne journalistikk. Ved  fortelle oss hva uopplyste mennesker mener, holder den oss orientert om uvitenheten i samfunnet.
Oscar Wilde
Første gang jeg leste om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, var om mormonere i USA som levde i polygame ekteskap i en reportasje i et magasin for unge kvinner. Slik er det nok for de fleste nordmenn. Medlemmene av SDH i Norge blir i stor grad møtt av uvitenhet. Folk spør om de er polygame og om de i det hele tatt er kristne.
En av informantene fortalte en liten historie fra arbeidsplassen sin. En dag hadde han overhørt noen i kafeteriaen som fortalte at medlemmene i Siste Dagers Hellige var møtt opp p Saltfjellet fordi verdens undergang visstnok skulle komme. Han brøt inn i samtalen og fortalte dem at han var medlem av den nevnte kirka, og at selv om de kalte seg Siste Dagers Hellige, s visste de ikke nÂr verdens undergang skulle komme, derfor mÂtte det vÊre noen andre enn SDH hun snakket om.142
I dette kapittelet vil jeg se p grenenes kontakt med andre menigheter i lokalsamfunnet og de enkelte medlemmenes kontakt med andre trossamfunn og med samfunnet i sin helhet. Jeg vil ogs se p skillet mellom medlemmene av SDH og de utenfor med tanke p uvitenhet, respekt og konflikter. Til sist vil jeg si litt om medlemmenes samfunnsengasjement.
140 McGuire 2002: 90
141 Intervjuobjekt 3.3
142 Intervjuobjekt 3.4
4.1 Opprettholdelse av tilhørighet og tro
Grenene av SDH i Nord-Norge er svÊrt smÂ, og medlemmene bor spredt utover landsdelen. I tillegg har mange av medlemmene svÊrt f familiemedlemmer som er aktivt med i SDH. For mange kan det derfor by p utfordringer  klare  opprettholde følelsen av tilhørighet og tro, og da tenker jeg ogs spesielt p ungdommene i grenene.
4.1.1 Ungdommene i SDH
Jeg vet ikke det nøyaktige antall ungdommer som sogner til grenene i Nord-Norge. Den informasjonen jeg har om ungdommene, kommer hovedsakelig fra voksne informanter som er foreldre til ungdommer. Foreldrene viste stor innsikt og forstÂelse for sine ungdommers hverdagslige problemer med  passe inn i kameratflokken og ogs hvis de valgte  trekke seg ut av SDH. Jeg fikk intervjue to medlemmer som begge var født og oppvokst i SDH, og disse gav meg en god insider-innsikt i den hverdagen disse ungdommene har.
4.1.1.1 Om  gli inn i mengden og faren for  falle fra
Ungdommer ønsker gjerne og gli inn i mengden. De vil kle seg som alle andre og gjøre som alle andre. Men med føringer som at en m kle seg anstendig, ofte med andre krav til hva som er anstendig enn resten av samfunnet, og bud som sier at en ikke skal drikke
alkoholholdige eller koffeinholdige drikker, sier det seg selv at man er litt annerledes enn resten av gjengen:
Noen ganger s føle Ê mÊ annerledes enn de andre p skola. Vi skal jo ikke røyke eller drikke og sÂnn. Og det er jo mange her som gjør. Men de respektere det at Ê ikke gjør det. Holder mÊ heller borte fra fester og sÂnn.143
Informanten opplever  vÊre annerledes enn de andre p skolen, men føler seg respektert for de valgene som er gjort i forhold til røyking og drikking. Likevel velger informanten  holde seg borte fra sosiale sammenhenger hvor alkohol og røyk kan dukke opp, og hvor det er størst fare for  bli konfrontert med valget om  ikke røre disse tingene og dermed kanskje bli presset til  prøve dem:
143 Intervjuobjekt 2.3
For jenter er det vanskelig  finne klÊr som ikke bryter med normene i kirken. Spesielt gjelder dette ballklÊr og til dels uformelle klÊr. Moten n er gjerne nakne skuldre, mens vi vil ha dem dekket.144
Informanten ser konflikter mellom kirkesamfunnets normer og klesmotene i samfunnet. Av alle informantene var det bare to som nevnte dette i det hele tatt. Derfor tror jeg at det er et problem knyttet til individer og ikke til kirkesamfunnet som sÂdan. Noen er ikke s nøye med  følge motene, men kler seg i det som føles riktig. Andre ønsker  følge motene, men finner da at det blir vanskelig  leve i henhold til normene:
De sei ofte det at de føle det som om de leve i to verdener. Den ene verden e den de forlate heime, og den andre e nÂr de kommer ut. Det er et problem at de m ha en fot i begge leiran. Hvis de følg vÂrres norma til punkt og prikke der ute, s blir dem sett rart pÂ. Og ungdom, vet du, de ønske  vÊr lik. S for dem s e det mye verre enn det er for oss.145
En av informantene fortalte litt om hva ungdommene selv sier om det  vÊre medlem av to forskjellige samfunn: Det ene er et lite kirkesamfunn, og det andre er storsamfunnet rundt, som f.eks. p skolen. Her beskriver ungdommene det som  leve i to forskjellige verdener, noe de oppfatter som vanskelig fordi de føler at de blir sett rart p i storsamfunnet hvis de følger SDHs normer til punkt og prikke. Uten at det er nevnt av informanten, blir det kanskje konflikter hjemme hvis de ikke følger SDHs normer. Dermed blir det en lojalitetskonflikt for ungdommene der de ønsker  følge det som for dem føles rett og riktig i forhold til sin trosretning, samtidig som de ønsker  vÊre slik som alle de andre.
McGuire skriver i sin bok îReligion. The Social Contextî om en studie gjort om barn med samme etniske bakgrunn, men med forskjellig religiøs bakgrunn, der man hadde funnet at barna îhad fairly accurate ideas of core differences among the religions and a strong sense of belonging to their own. Even as they crossed boundaries to participate in each otherís religious traditions, they kept a clear sense of the distinction.î146 Dette virker  vÊre tilfelle ogs hos barn og ungdom i SDH, nÂr vi ser p kommentaren om  leve i to forskjellige verdener. Likevel er ikke identitet noe som er fast, den skifter ettersom individet tar p seg nye roller i interaksjon med forskjellige mennesker, situasjoner og etter hvert som en blir eldre. Og SDH-ungdommenes lojalitetskonflikt kommer inn der hvor deres religiøse identitet gnisser mot deres identitet som îvanlige ungdommer i vennekretsenî. For noen kan denne lojalitetskonflikten ende opp som en
144 Intervjuobjekt 2.4
145 Intervjuobjekt 1.4
146 McGuire 2002: 56
identitetskrise hvor valget stÂr mellom  forbli medlem av SDH eller g ut og skape seg en ny identitet.
Noen faller derfor fra, enten som inaktive medlemmer, eller de melder seg ut av SDH. Flere kunne fortelle om barn som gjennom ungdomsalderen slet med hvilket standpunkt og stÂsted de skulle ha:
har ikke følt at det har vÊrt nokka plikt for dem  vÊre med, men Ê trur ogs det at nÂr de kom opp i ungdomsalderen, nÂr de skal begynne  vÊre kritiske til alt, s ble det litt mer følsomt  g ut og skulle vÊre en som hadde et stÂsted. For da er et mer sekulÊrt stÂsted mer akseptert. SÂ Ê trur nok at de følte at det var vanskelig da. Det var nok da de trakk seg vekk fra kirka, og det forstÂr Ê.147
Det at samfunnet har blitt mer og mer sekularisert, og da sÊrlig blant ungdommer, blir her satt i sammenheng med det at ungdommene i SDH gjerne faller fra i denne alderen. De fleste ungdommer ønsker  vÊre mest mulig lik alle andre ogs nÂr det gjelder det Â
ha et stÂsted. Dette har vi ogs sett i de statskirkelige menighetene hvor konfirmantkullene ble stadig mindre, samtidig som antallet av borgerlige konfirmanter økte. Informanten har godtatt at ungdommene har trukket seg vekk fra kirkesamfunnet og forstÂr fra et voksent stÂsted ogs Ârsakene til det. Det er nok ogs en av grunnene til at informanten som forelder ikke har presset sine barn til  forbli i kirken, sammen med troen p alles rett til  selv  velge stÂsted.
I følge McGuire er familien, vennene og det religiøse samfunnet svÊrt viktige i dannelsen av en religiøs identitet og i opprettholdelsen av tilhørighetsfølelsen hos barn og ungdom bÂde under og etter oppveksten.148 I SDH ser vi at de har flere mÂter  jobbe med barn og ungdom p for  styrke deres religiøse identitet og tilhørighet til SDH, blant annet gjennom kirkens skoleverk for Norge.
4.1.1.2 Kontakten mellom ungdommene i Nord-Norge
I Nord-Norge har grenene en ungdomskorrelator for alle seminar-ungdommene. Korrelatoren jobber under lederen for kirkens skoleverk i hele Norge, og sammen med ham syr korrelatoren sammen et tilbud til ungdommene. Sammen arrangerer de samlinger for de nordnorske ungdommene 3-4 ganger i Âret, der de har aktiviteter p lørdag og møte p søndag. Korrelatoren holder ogs kontakt med ungdommene gjennom brev og prøver slik  oppmuntre dem til  holde sammen og forbli i SDH. I
147 Intervjuobjekt 3.1
148 McGuire 2002
tillegg arrangerer grenene selv aktivitetskvelder hvor alle kan komme, som for eksempel juleverksted og Sankt Hansaften.
Seg i mellom har ungdommene mye kontakt gjennom telefon og e-post, og p den mÂten oppheves de lange distansene, og isolasjonen føles brutt. Likevel er ungdommene og ogs barna p mange mÂter alene fordi de i sitt daglige liv sjelden har noen fra samme trosretning  vÊre sammen med. Vennene p skolen og i andre fritidsaktiviteter er nesten uten unntak ikke medlemmer av SDH:
Vi har mye kontakt per telefon og spesielt via e-post.149
NÂr det gjelder isolasjon, s gjør jo teknologien det lettere  overkomme lange distanser.150
kunne møtes jevnlig styrker forholdet mellom ungdommene. McGuire nevner at îregular group gatherings also bring about greater commitment of members, and such gatherings need not be for overtly religious purposesî151. Sammen med mer generelle religiøst motiverte samlinger er ogs Balliaden og Fest i Nord sammenkomster som ikke bare har et religiøst formÂl, men hvor unge medlemmer ogs møtes for  ha det gøy sammen samtidig som de knytter sterke bÂnd til hverandre.
4.1.1.3 Balliaden - et stevne for ungdom i Norge i alderen 12-18 Âr
Ungdommene har hvert Âr et slags stevne som kalles Balliaden. Her møtes ungdommer i alderen 12-18 Âr fra hele landet for  lÊre og for  gjøre aktiviteter sammen. Disse treffene er spesielt viktig for ungdommene fra Nord-Norge, som er svÊrt f og nok føler seg isolerte i sin alder i grenene. Ved hjelp av Balliaden knytter de til seg venner fra andre steder i landet. Kontakten opprettholder de via e-post, brev og telefoner. Noen ganger kan nok det  ha kontakt bare per telefon og e-post vÊre med p  forsterke følelsen av ensomhet og isolasjon, ved at de selvfølgelig vet at ungdommene i de større grenene har flere fellesaktiviteter og større mulighet til  holde sammen. De store avstandene i Norge gjør at den personlige og nÊre kontakten mellom ungdommene blir relativt dÂrlig. Som ungdommer er de opptatt med skole og aktiviteter, og i tillegg er de avhengige av voksne for  komme seg noe sted. Men, som informanten nedenfor sier, s har de Balliaden en gang i Âret i Sør-Norge, og dette hjelper nok noe. En annen informant poengterer at de der fÂr treffe bÂde gamle og nye venner med det samme
149 Intervjuobjekt 2.3
150 Intervjuobjekt 2.4
151 McGuire 2002: 89
utgangspunktet som dem selv. Opprettholdelsen av tilhørighet er avhengig av at ungdommene fÂr erfaringer fra det  vÊre sammen med andre ungdommer med samme tilhørighet:
Noen ganger føles det litt isolerende, men vi har jo Balliaden da. Det er en gang i Âret, s møtes vi alle ungdommene i Norge nede i Sør-Norge da. Og da har vi et ball siste kvelden.152
En gang i Âret samles alle ungdommene i Norge p Balliaden, og der fÂr man treffe nye og gamle venner som har akkurat det samme utgangspunktet som oss.153
Det at de fÂr treffe andre ungdommer i samme situasjon som dem selv og knytte band med dem, kan kanskje ogs vÊre med p  sikre at de finner seg partnere med samme tro eller at de, selv om de finner seg partnere med annen tro, velger  beholde sin trosidentitet.
4.1.1.4 Fest i Nord - et stevne for enslige voksne fra Skandinavia i alderen 18-30 Âr
Voksne, enslige medlemmer av SDH i alderen 18-30 fÂr hvert Âr tilbud om  reise p Fest i Nord, som arrangeres forskjellige steder i Skandinavia hvert Âr. Tilbudet gjelder medlemmer fra alle de skandinaviske landene og gir derfor medlemmene anledning til  knytte vennskapsbÂnd med andre unge voksne ut over sine egne landegrenser. Samlingen varer i 3-4 dager hvor de har dans og andre aktiviteter for  bli kjent med hverandre. I tillegg er det arrangementer for enslige over 30 Âr. Disse er ogs av noen kalt for fesj fordi de føler at mange ofte er der for  prøve  f seg en kjÊreste, men det kommer jo ogs an p den enkeltes innstilling til hele samlingen. Det viktigste er  treffe andre og styrke vennskapsbÂndene:
Det er ogs kalla for fesj at man nesten er p utstilling, at man skal finne sÊ en kjÊrest eller sÂnn. Okei, det er n spørs ka slags innstilling man har til det der. Man reise jo dit for  treff andre. Og spesielt e det jo viktig i og med at vi er sm menigheter her i Nord-Norge. Da er det jo veldig viktig at vi treff andre.154
Informanten hadde selv vÊrt med p Fest i Nord flere ganger og poengterer viktigheten av  kunne møte andre p store arrangementer som dette, spesielt for de sm grenene i Nord-Norge. Hvorfor det er viktig for medlemmene  treffe andre medlemmer, reflekterer informanten ikke noe over, men en av tankene bak arrangementet er  styrke bÂndene mellom de forskjellige grenene bÂde innenfor og utenfor landegrensene. Det Â
152 Intervjuobjekt 2.3
153 Intervjuobjekt 2.4
154 Intervjuobjekt 1.2
styrke tilhørighetsfølelsen er nok ogs en del av dette,  f et nÊrmere forhold til at trossamfunnet er verdensomspennende, og at de uansett hvor de drar i verden, alltid har et sted de tilhører, som de vil kjenne igjen uansett sprÂk eller kultur.
4.1.1.5 Undervisningen i den norske skolen
Siden 1986 har det vÊrt to forskjellige lÊreplaner i den norske barne- og ungdomsskolen. Mønsterplanen fra 1987 var konfesjonsbundet, og andre kristne og ikke-kristne trosretninger fikk begrenset plass i undervisningen. De som ikke ønsket  f opplÊring i det kristne tros-, verdi- og etikksystemet, kunne velge  ta et livssynsfag i stedet. Dette ble endret da LÊreplanverket 1997 tok over. Kristendomsfaget og livssynsfaget ble slÂtt sammen til Kristendom, religion og livssyn (KRL), og det ble s godt som umulig  f fritak fra denne undervisningen. Blant mange trossamfunn skapte dette faget en stor debatt der et av hovedspørsmÂlene var om faget n var blitt mer et informasjonfag eller om det fremdeles var et kristendomsfag for de kristne. Fremdeles gÂr debatten i enkelte kretser, og nytt forslag til lÊreplan for faget er lagt frem. Mitt ønske var  finne ut hvor SDH-medlemmene posisjonerte seg i forhold til denne debatten. Er de fornøyd med KRL, eller ønsker de forandringer velkommen?
Et av spørsmÂlene jeg stilte mine informanter, var om de opplevde konflikter i forhold til KRL-faget i skolen. Av de spurte var det to som selv hadde hatt KRL under L-97, og tre hadde barn i skolealder. Disse mente at det ikke var noen konflikter knyttet til L-97, men mer at konfliktene l i forhold til det  leve i to forskjellige verdener med forskjellige normer og etikk som tidligere nevnt i 4.1.1.1. I tillegg var det to som hadde barn i skolen før L-97, under M-87, og disse hadde følt at det var svÊrt konfliktfylt i forhold til  mÂtte pugge trosbekjennelsen til statskirka, spesielt siden de hadde et litt annerledes gudsbilde. Barna fikk her velge  ta livssyn i stedet og følte da at det førte til mindre konflikter. De som hadde erfaringer med L-97, s p faget som et informasjonsfag og syntes det var enkelt  løse eventuelle sm konflikter med kompromisser, fordi lÊrere og medelever er forstÂelsesfulle. Felles for dem alle var at de syntes det var viktig  lÊre om andre trosretninger og samfunn, fordi det  lÊre om andre religioner fører til økt forstÂelse for andres standpunkt og meninger. Men de fleste mente at lÊrerne kunne bli flinkere til  bruke kunnskapen til elevene med bakgrunn i SDH, fordi de allerede kan s mye bibelhistorie nÂr de kommer p skolen. P den mÂten kunne man unng at elevene synes at faget bare er kjedelig, noe som dessverre ofte
skjer. Noen kommenterte ogs lÊreverkene og det at mange av disse faktisk har flere feilopplysninger om SDH som trossamfunn. En forelder fortalte om barnet sitt som valgte  skrive av lÊreboka, selv om der var klare feilopplysninger fordi det visste at det bare p den mÂten ville f høy karakter for oppgaven. Men de fleste fortalte at lÊrere flest er Âpne til  la elevene f fortelle selv om sin trosretning og komme med rettelser i forhold til lÊrebøkene:
Men de syntes sjøl det var rart det de lÊrte p skola, nÂr de hadde et anna gudsbilde og sÂnn. S det var det de tenkte sjøl, for vi syntes ikke det gjor s mye at de lÊrte ka andre trur ogsÂ. Men i ettertid ser Ê jo det at det kan jo vÊr forvirranes nÂr det kjem i fra s mange kanta. Men Ê e ikke i mot det for man m jo vit ka dem andre trur ogsÂ.155
Informanten hadde barn i skolen under Mønsterplanen fra 1987 og lot dem ta kristendomsfaget i stedet for livssynsfaget. Selv om informanten s viktigheten av  kunne lÊre om andre religioner, s var ogs de mindre positive sidene fremtredende. Det at kristendomsfaget p den tiden var konfesjonsbundet, gjorde at elevene var nødt til  lÊre statskirkas liturgi. Informanten s at dette kunne vÊre forvirrende for barna, ogs fordi barna selv fortalte at de syntes det var rart det de lÊrte om gudsbildet p skolen.
Neida, vi snakka jo om KRL, men det er mer et sÂnn der informasjonsfag. Og det som ofte er problemet, det er at ungan sett og heng der for de kan det der. Bibelhistoria, de kan den utenatt. Og de spørsmÂlan det skretsje bare i overflata, og de har s løst til  fortelle ka dem kan. Men det er alt for dyp doktrine for de andre elevan. Og for lÊreren og, for den saks skyld.156
Informanten ovenfor ser det positive i KRL som et informasjonsfag i LÊreplanen av 1997, men er ogs fullstendig klar p de mer negative sidene med KRL nÂr lÊreren kanskje ikke er s flink til  tilpasse opplÊringen til den enkelte elev. Mange elever med bakgrunn i sterkt religiøse trostretninger og familier er gjerne svÊrt sterke i faget og kan mye. For disse elevene blir KRL da et fag hvor de lett kan kjede seg fordi de ikke blir brukt av lÊreren som en ressurs til  gjøre dypdykk i for eksempel bibelhistorie. Barns fortellerglede kan gjøre bibelhistorien lettere tilgjengelig for de andre elevene og kanskje ogs for lÊreren.
(N.N.) hadde i oppgave  skriv om kirka, og da mÂtte (N.N.) svare sÂnn som det stod i boka, selv om det som stod i boka ikke var helt riktig. Men (N.N.) skulle jo ha en god karakter, og da følt (N.N.) jo at (N.N.) mÂtte svar det som stod i boka.
155 Intervjuobjekt 3.3
156 Intervjuobjekt 1.4
Ja for at (N.N.) skulle f det, s kun (N.N.) ikke svar nokka som ikke stod i boka. Det kildematerialet en har, er ikke alltid i samsvar med den lÊra som er.157
Informanten forteller her om ett av barna som hadde fÂtt i oppgave  skrive om SDH p skolen, og som mÂtte svare slik som det stod i boka, selv om dette ikke ble oppfattet som riktige opplysninger. Informanten nedenfor forteller ogs om feilopplysninger i skolebøkene, men her kunne eleven ta det opp med lÊreren og formidle de riktige opplysningene til denne som da ogs tok dem til etterretning. Det man kan si, er at skolebokforfattere bør bli flinkere til  sjekke om opplysningene er riktige før de gir ut bøkene, og lÊrere bør bli flinkere til  lytte til elever som pÂpeker feil og mangler i lÊrebøkene og ta dette til etterretning:
Vi hadde en leksjon, det var et kapittel i boka om vÂr kirke. (Var det feilopplysninger om SDH der?) Ja, det var det. (MÂtte du bruke
feilopplysningene nÂr du skulle svare p spørsmÂl fra lÊreren?) Nei, hvis det var noe feil s sa Ê det til lÊreren, og ho sa at Ê helt sikkert visste bedre.158
Religion er et interessant fag. Det er ogs svÊrt viktig og man lÊrer  se ting fra nye perspektiver.159
Alle informantene var enige med informanten overfor om at religion er et viktig og interessant fag i skolen. Spesielt mente de det var viktig med tanke p at samfunnet i dag bestÂr av mange vidt forskjellige trosretninger, og at det da er viktig  kunne se ting fra nye perspektiver for kunne forst hverandre og respektere hverandre. McGuire viser til undersøkelser som tyder p at barn klart skiller ut sin egen religion, selv om de tar del i andre barns religiøse tradisjoner, og at det derfor ikke er noen grunn til  vÊre redd for at barn ikke skal klare  beholde sin følelse av tilhørighet til den trosretningen de og deres foreldre tilhører160.
4.1.2 De voksne i SDH
opprettholde tilhørighetsfølelsen er ogs viktig blant de voksne medlemmene i SDH. I del 4.1.1.4 s vi hvordan samlinger som Fest i Nord har mye  si for tilhørighetsfølelsen og samholdet mellom grenene innenfor og utenfor landegrensene i Skandinavia. Men mange av medlemmene i SDH ble medlemmer i voksen alder og hadde frem til da hørt til i Den norske kirke, derfor har de aldri vÊrt innom Fest i Nord. Ved at grenene i Nord-Norge er s smÂ, er det vanligst at de nÊre vennene ikke er
157 Intervjuobjekt 1.4
158 Intervjuobjekt 2.3
159 Intervjuobjekt 2.4
160 McGuire 2002: 56
medlemmer av SDH. Det fører ogs til at samvÊret med de andre medlemmene begrenser seg til møtene og undervisningen. Mange føler ogs at tiden ikke strekker til i hverdagen, og at dette har innvirkning p tilhørighetsfølelsen til SDH ved at de ikke kommer sammen s ofte som de skulle ønske. Samlinger og konferanser er gode treffpunkt for  møte andre troende, og høydepunktet for alle er tempelbesøkene.
4.1.2.1 Samhold og tidsaspektet
Flere av medlemmene pekte p at tidsaspektet i hverdagen ogs pÂvirket følelsen av tilhørighet. Hverdagen er ofte fylt av skole, arbeid, fritidsaktiviteter og venner utenfor trossamfunnet. Kontakten medlemmene imellom kan da bli dÂrligere, og det blir helst bare de som gÂr jevnlig p møtene, som holder mest kontakt. Det at medlemmene da kommer sammen under undervisningen, forsterker følelsen av tilhørighet, foruten at det ikke minst forsterker troen deres. De som er hjemmelÊrere og besøkende lÊrerinner, har da en mulighet til  prioritere medlemmer som sjelden er med p de vanlige møtene, ved at de drar hjem til disse medlemmene og møter dem der. Men de fleste mener at de, selv om ogs de merker den generelle situasjonen i samfunnet med tidsklemma, har bedre kontakt og mer omgang p grunn av det felles livssynet:
Det handle ogs mye om at en blir for opptatt med egne fingre og tÊr. Man kan besøke noen i stedet for  se nyhetene. Det gÂr p det der, men det er sÂnn alle har det.161
Informanten ser at ogs medlemmene av SDH har de samme problemene som mennesker flest i storsamfunnet. Man er blitt for opptatt av seg selv og sitt, dagene strekker ikke til, og det er alltid noe p tv man bare m se, selv om det kanskje ikke er s viktig som det  besøke en gammel venn. En kveld i uka, vanligvis mandager, har medlemmene av SDH familiekveld. Da samles familiene hjemme hos seg selv, spiser sammen og gjør noe sammen som for eksempel  spille familiespill. McGuire sier at ogs religiøse samlinger i familiekretsen er viktige bÂde for  skape følelse av tilhørighet og for engasjement og forpliktelse, men ikke nødvendigvis bare overfor religionen.162 Familiekveldene styrker ogs familiebÂndene. Sterke familiebÂnd knytter familiemedlemmene ikke bare til hverandre, men ogs til felles trosmessige verdier:
Jo, vi e vel egentlig ikke s mange at vi ikke har sÂnn høvelig god kontakt med hverandre. Det som du kan si, er at vi har en tendens i kirka til  skille mellom
161 Intervjuobjekt 1.1
162 McGuire 2002: 89
aktive og uaktive medlemma. Det ligg ikke noen form for fordømmelse i det, men det er noen medlemma som velg at de bare e medlemma, men vi ser dem nesten aldri til søndager. Og sÂnne ting og da. Men det e klart at p den mÂten s blir det ogs mindre kontakt med disse. Men fortsatt s skal denne
hjemmelÊrervirksomheten, den skal omfatte ogs dem. SÂnn at de fÂr en fot med i kirka. Men det er klart at p det sosiale plan s har dem en tendens til  trekke seg unna av forskjellige slags grunna. De fleste kan ikke peik p sjøl koffør. Men
det har liksom bare blitt sÂnn over Âran. Kvinnfolkan har mer samhold enn mannan. Man har et fellesskap enten man er gammel eller ung. Vi har kanskje flere møter og mer sosialt. Det er jo typisk kvinnfolk og.163
SDH skiller som sagt mellom aktive og inaktive medlemmer. Inaktive medlemmer er sjelden eller aldri p møtene, og mange holder seg unna de andre medlemmene sosialt sett ogsÂ. De aktive medlemmene prøver likevel  holde disse i SDH gjennom  besøke dem hjemme med jevne mellomrom for  øke følelsen deres av tilhørighet, men som vi s tidligere i kapittel tre, er det viktig for tilhørighetsdannelsen at det inaktive medlemmet selv velger  holde kontakten. Informanten gÂr ogs inn p at kvinner gjerne har et større samhold enn menn, med flere møter og sosiale opplegg. Derfor er nok tilhørighetsfølelsen ogs sterkest blant kvinnene enn blant mennene p det sosiale planet, mens det er sterkest p det rollehavende planet hos mennene ved at de har større ansvar organisatorisk for grenen:
Men vi har mange medlemma som er uaktive. Og der mÂ Ê si at der e det ikke noe. Alts folk som har glømt av at dem e medlemma av kirka, men da kan man jo lure p kor de var nÂr de ble døpt, for de var voksne da mange av dem. Men vi forstÂr jo at mange ikke bryr sÊ s mye. Og dem e jo spredt litt rundt dem, uti Lofoten og. Og da blir jo kontakten bare per brev.164
Inaktive medlemmer har som sagt liten til ingen kontakt med de andre medlemmene i den respektive grenen som de tilhører. Informanten ovenfor forstÂr det at mange ikke bryr seg s veldig mye om det religiøse, men har vansker med  forst de medlemmene som forteller at de har glemt at de var medlem av SDH. En av de mest kjente medlemmene som har fortalt at han ikke visste at han var medlem og døpt i SDH, var Svein Ludvigsen, tidligere fiskeriminister i Bondevik-regjeringen. Han meldte seg ut av SDH da dette kom for dagen. Informanten skjønner jo derimot at det kan vÊre vanskelig for dem som bor langt unna grenen, som for eksempel i Lofoten,  opprettholde følelsen av tilhørighet nÂr kontakten med de andre medlemmene ofte begrenser seg til sporadiske brev. McGuire sier at for mange kan det sosiale følelsesmessige klimaet i en religiøs gruppe vÊre viktig i rekrutterings- og tilhørighetsfasen. Hvis det sosiale følelsesmessige klimaet av ulike grunner forsvinner eller medlemmet flytter vekk fra
163 Intervjuobjekt 1.4
164 Intervjuobjekt 3.4
miljøet, vil det vÊre svÊrt enkelt for disse medlemmene  bare glemme det hele og bli med i et annet miljø hvor de finner et sosialt følelsesmessig klima som de søker.165
4.1.2.2 Undervisning for de voksne
BÂde kvinner og menn kommer sammen i institutt166 der de gÂr gjennom skriftene og styrker den sprÂklige tilhørighetsfølelsen:
Men vi prøver fra tid til anna  ha [...] institutt [...] en gang i uka. Vi studerer skrifter, [...] og vi tar det liksom sÂnn kronologisk. Gamle testamente, Nye testamente og Mormons bok og sÂnn.167
De fleste er med p institutt eller seminar en gang i uka. Alder, medlemslengde og grad av oppgaver i grenen har ingen ting med hvem som er med p dette. Begge delene er studieprogram i regi av SDHs eget skoleverk som sammen med programmet for hjemmebesøk er en del av SDHs tiltak for  øke tilhørighetsfølelsen til medlemmene bÂde sosialt og sprÂklig. Informanten nedenfor setter ogs selv begge disse programmene i sammenheng med det  styrke den sosiale omgangen medlemmene imellom:
Men vi har jo et program innfor kirka som gjør at vi har med hverandre og gjøre utover bare søndager. [...] Og vi har jo ogs et program for  besøke hverandre hver mÂned. Ogs har vi jo institutt og seminar, det er jo et studieprogram i kirka i regi av skoleverket168 der man studere skriftene, og der er det jo ogs hverdagene. Det er jo ogs en form for sosial omgang, der vi studerer skriftene i forhold til i dag og for 2000 Âr siden, aktualiteter og problemer. Hva man tenker om det og.169
Innholdet i disse instituttleksjonene er, i følge informanten ovenfor, innholdet i SDHs religiøse skrifter og hvordan de kan sees i forhold til aktualiteter og problemer per i dag og ogs slik det var for vel 2000 Âr siden. Dette er med p  rekonstruere den biografiske informasjonen i kirkesamfunnets historie og styrke de enkelte medlemmenes vitnesbyrd og forpliktelse til SDH. McGuire beskriver vitnesbyrd som ens personlige, men offentlige fortelling som kan vise andre hvordan ens daglige liv kan fortolkes i forhold til deres trossystem, og her kommer undervisningen og dens rolle i oppbyggingen av kirkesamfunnets historie godt med i styrkingen av vitnesbyrdet.170
165 McGuire 2002: 92
166 Institutt er en bibelstudiegruppe.
167 Intervjuobjekt 2.2
168 SDHs eget skoleverk som lager studiemateriale spesielt for SDH.
169 Intervjuobjekt 3.1
170 McGuire 2002: 90
4.1.2.3 Tempelbesøk
Det er viktig for medlemmene  f besøke tempelet. Det nÊrmeste tempelet til Nord Norge er tempelet i Stockholm. Dit reiser de for  gjøre ordinanser og for  virke som korttidsmisjonÊrer. Mange prøver  reise dit fast en gang i Âret, og samtidig prøver de  koordinere det med andre de kjenner fra Norge, slik at de kan treffes der. Dette er ogs viktig for  opprettholde tilhørigheten og troen for medlemmene:
Det var veldig fint og vi ble jo kjent med en masse mennesker, og det var jo veldig artig. Man fÂr venner for livet.171
Informantene forteller om det sosiale fellesskapet og den sosiale tilhørigheten som skapes nÂr de møtes gjennom tempelbesøkene. Mange av medlemmene opprettholder kontakten ogs etter at de er kommet hjem, og ute p reise er det alltid noen de kjenner som de kan besøke, slik som informanten nedenfor beretter om:
Vennskapet e jo der, vi kjenne jo folk, og vi reis jo og dumpa jo stadig vekk inn en eller anna plass, for vi kjenne jo folk. Men en anna sak e jo det at vi plei jo  dra (N.N.) til tempelet i Stockholm, og da e det stadig at vi snakkes.172
Reisen til tempelet er ogs viktig med tanke p de ritualene som bare kan utføres i tempelet, og som for medlemmene er svÊrt viktige. Ved  f utføre disse ritualene her styrker ogs følelsen av forpliktelse til kirkesamfunnet, fordi flere av ritualene omhandler binding til hverandre som familier og til kirkesamfunnet.
4.1.2.4 Konferanser og samlinger
Tidligere da de nordnorske grenene var styrt av Tromsø distrikt, var kontakten blant de nordnorske grenene sterkere, og de s hverandre relativt ofte. To ganger i Âret hadde de distriktskonferanse da de samlet seg i en av grenene og hadde møter og aktiviteter for hele familien. Men som informanten nedenfor forteller, ble det de siste Ârene for f til  ta p seg oppgavene med  lede distriktet, og det ble i samrÂd med misjonspresidenten lagt ned:
Distriktet ble lagt ned fordi det var s f ledere i grenene, og det ble for mye arbeidsoppgaver p dem. Derfor s valgte vi  legges under misjonen. Og det var grenspresidentan som valgte dette i samrÂd med misjonspresidenten.173
171 Intervjuobjekt 3.2
172 Intervjuobjekt 1.4
173 Intervjuobjekt 3.4
N ligger de nordnorske grenene under den norske misjonen og har misjonspresidenten i Oslo til leder. Han koordinerer arbeidet i grenene og de forskjellige arrangementene. Da jeg gjorde mine intervjuer, hadde dette bare vart i ca ett Âr, og mange var misfornøyde med kontakten med Oslo og det at Nord-Norge ikke lenger hadde jevnlige samlinger. De nordnorske grenene ble med jevne mellomrom invitert p samlinger i Sør-Norge, men for mange ble det for dyrt og for vanskelig  reise sørover p disse samlingene, og de savnet derfor det gamle systemet med Tromsø distrikt:
Det at distriktet ble oppløst, det var vi litt lei oss for, det m vi bare innrømme at vi var. For det betydde mye for oss  komme sammen to ganga i Âret p distriktskonferansan p vÂren og høsten, og s det er vi litt lei oss for.174
Informanten ovenfor uttrykker det som alle jeg intervjuet gav uttrykk for, nemlig at de alle er lei for at distriktskonferansene mÂtte legges ned, fordi de var viktige for fellesskapsfølelsen og dannelsen av tilhørighet. Informanten nedenfor drar ogs inn det at de under distriktet ogs samarbeidet mye med hverandre og p den mÂten møttes oftere. Men informanten gir ogs uttrykk for at kontakten med andre medlemmer sør i landet n kan bli sterkere ved at man har mulighet til  samarbeide med andre innenfor misjonen:
Vi hadde, du vet før s var det jo et distrikt, og da hadde vi jo veldig god kontakt. Men s ble distriktet forandret sÂnn at det ligg direkte inn under misjonen. Og d merka Ê det at man miste litt kontakten, for man dreiv jo og reiste mye til hverandre. Og det gjør man ikke s ofte lenger som man gjor før. Men det hende jo i en del sammenhenger at det kjem folk fra andre menigheter. Men det positive med  bli trekt inn i misjonen, e jo det at n har vi mer kontakt med andre menigheter utenfor det som var Tromsø distrikt.175
Informanten nedenfor føler at kontakten mellom grenene i Nord-Norge er tett, selv om de ikke lenger har distriktskonferansene, men sier ogs at det er et savn  ikke ha disse lenger. Det som denne informanten drar frem til forskjell fra de andre, er det at de fremdeles har misjonskonferansene de kan dra p og at de kan møtes der. Det han ikke tar til etterretning, er at det for enkelte kan bli for langt  mÂtte reise sørover for  kunne møte andre medlemmer i store samlinger:
Kontakten mellom menighetan i Nord-Norge e god og rimelig tett, men man savne jo distriktskonferansan. Likevel kan man jo vÊre med pÂ
misjonskonferansan i de store byan sørpÂ.176
Mange følte seg ogs litt isolert og glemt av misjonen i Oslo og hadde gitt uttrykk for det til dem, blant annet om det  kunne f informasjon om aktiviteter som foregikk der,
174 Intervjuobjekt 2.1
175 Intervjuobjekt 1.1
176 Intervjuobjekt 3.1
selv om de kanskje ikke kunne delta. Informanten nedenfor har aktivt gÂtt til ledelsen med disse bekymringene og bedt om  f et tilbud ogs i Nord-Norge:
(Føler dere at dere er litt isolerte her oppe i forhold til misjonen sørpÂ?) Ja det gjør vi. Ja n e Ê Êrlig med dÊ og sier at vi noen ganga syns, og det har Ê ogs sagt til ledelsen i Oslo, at glem ikke oss for vi e med i kirka vi og, med informasjon og med andre ting. Det e jo egentlig naturlig det, men Ê vil n pÂpeke det. For Ê syns at e vi med, s e vi med, og da m de ta hensyn til det. Det er klart at de som e med nede i Oslo, de har flere fordela sÂnn i forhold til ungdomman, det e lettare  gjøre ting og. Det er jo ikke alt vi kan vÊre med pÂ, men vi skal i alle fall ha informasjon om det som skjer.177
Etter at jeg var ferdig med intervjurunden høsten 2004, kom det informasjon om at Nord-Norge skulle f en til to samlinger i Âret p samme mÂte som de før hadde hatt distriktskonferansene. Dette var grenspresidentene svÊrt glade for, og arrangementet skal da styres av misjonspresidenten. P denne mÂten vil igjen bÂndene mellom de nordnorske grenene styrkes.
4.2 Skille mellom utenfor og innenfor
Trosartikkel 11: Vi fordrer rett til  dyrke Den allmektige Gud i
overensstemmelse med vÂr egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og p hvilken som helst mÂte de ønsker.
Handlefrihet er et viktig begrep for SDH. Alle har handlefrihet til  velge den trosretningen de ønsker slik som det stÂr i trosartikkel nummer 11. De respekterer mennesker som har valgt annerledes enn dem, og mange har vÊrt innom flere andre trossamfunn før de ble medlem av SDH. To av informantene hadde vÊrt medlem av Den norske kirke, men meldt seg ut da de følte en trang til  søke noe mer. De leste ogs mye litteratur før de kom i kontakt med SDH og ble medlem der. Et par fortalte ogs at de etter  ha blitt medlem i SDH, gjerne gÂr i andre kristne kirker p søndagene hvis det ikke er mulig for dem  komme til et av SDHs møter slik informanten nedenfor forteller:
S har vi jo vÊrt visst vi har vÊrt plassa der vÂr menighet ikke har hatt nokka, s har det jo skjedd en veldig sjelden gang at vi har gÂtt i statskirka.178
Noen hadde ogs vÊrt p møter i andre trossamfunn for  lÊre mer om disse. SDHs medlemmer er svÊrt Âpne for andre og liker  f diskutere tro og lÊre, ikke bare for  rekruttere og misjonere, men ogs for  f lÊre mer om andre. De er selv svÊrt Âpne og
177 Intervjuobjekt 3.3
178 Intervjuobjekt 1.1
inviterer gjerne fremmede til møter, og p internettsidene sine forteller de at alle møtene er Âpne for alle som ønsker  komme for  se og lÊre mer om SDH:
Du vet de andre kirken er jo, vÂr himmelske fader han er jo opptatt av alle og besvare alle i forhold til deres oppriktighet i deres tru. Og kirka er fokusert p det gode som andre kirke gjør. Du vil aldri finne noen artikler eller noe i kirka sine magasiner der kirka kritisere andre kirker, som den kirka tar feil der og den der. De vil alltid fokusere p det som er godt.179
Man kjenne jo folk som tilhøre andre trossamfunn, og vi respektere deres tro.180 Informanten øverst bekrefter det som stÂr i trosartikkel 11 om at alle blir respektert for sin tro, uansett hva de tror pÂ, s lenge det er i overensstemmelse med deres egen samvittighet, og alle bekrefter det som den sistnevnte informanten sier om at de alle har venner fra andre trosretninger som de respekterer.
Slik deres syn p îde andreî blir fremstilt her, kan vi sette den inn i Solveig Moldrheims kategoriseringsmodell for stereotypier under positiv-inkluderende. Det betyr at fremstillingen av îde andreî er likeverdig, og at annerledesheten pÂpekes som en parallell og ikke rangeres.181 Hun sier videre at en positiv-inkluderende fremstilling kan skape beundring, gjenkjennelse og forstÂelse. Dette ser vi i mÂten medlemmene av SDH ogs fremhever viktigheten av at barna lÊrer om andre religioner p skolen. Moldrheim sier ogs at dikotomien îvi andreî blir svakere ved at gjenkjennelse bygger opp fellesskapsfølelser med îde andreî.182 Likevel vil vi se videre at SDH i Nord-Norge ikke har mye samhandling med andre trossamfunn. Grunnen, sier de, er at de ikke har de resursene som kreves, og at deres initiativ til samhandling ikke har fÂtt noen respons fra de andre trossamfunnene.
4.2.1 Tverrkirkelig arbeid
Mange trossamfunn har tverrkirkelig samarbeid, og i sør er ogs SDH ofte med i dette samarbeidet, blant annet i Oslo. I Nord-Norge har ikke SDH vÊrt med i noe tverrkirkelig samarbeid, og de har heller ikke vÊrt invitert til noe slikt. Og da de er svÊrt f med sm ressurser, har det vÊrt vanskelig og nÊrmest utenkelig for dem  selv invitere til slikt arbeid.
179 Intervjuobjekt 1.1
180 Intervjuobjekt 3.4
181 Ytrehus (red) 2001; Moldrheim: 145
182 Ytrehus (red) 2001; Moldrheim: 147
De jeg intervjuet, hadde egentlig ikke tenkt s mye over muligheten for et tverrkirkelig samarbeid, men de fant tanken fascinerende og spennende. Informanten nedenfor foreslo for seg selv at et musikalsk samarbeid kunne ha vÊrt interessant  prøve ut:
har jo tenkt p det, nokka som Ê ser før mÊ, Ê syns jo det er artig med musikk, og det kunne vÊrt spennende. Hadd en tverrkirkelig konsert i [N.N.]- kirka. Men ikke sant, det er jo sÂnn som Ê har tenkt, og p det n vÊrende tidspunkt s har vi ikke noe  bidra med. Da m man ha et kor og sÂnn, men Ê ser jo mulighetan. hÂpe vi fÂr det til en gang i tida. Men kirka ellers p verdensbasis har jo masse, og i Oslo og Stavanger og sÂnn. Der har de vÊrt med  utført dugnad p Filadelfia.183
De er derfor Âpne for et samarbeid med andre kirkesamfunn, men p grunn av ressursmangelen kan de ikke ta initiativ til et slikt tverrkirkelig samarbeid. Informanten nedenfor fortalte at de en gang hadde prøvd  f til et tverrkirkelig møte, men at responsen var den at ingen ønsket det fordi SDH ikke var et kristent samfunn. Ut fra dette kan man nok si at îde andresî syn p SDH kan settes inn i Moldrheims kategoriseringsmodell for stereotypier under negativ-ekskluderende. Det betyr at SDH av andre blir fremstilt p en mÂte som gjør at SDH stÂr i sterk kontrast til îde andresî normer og verdier. Moldrheim sier at det er snakk om ulike grader av uttrykt hat, men jeg vil si at den nok ikke alltid er s bevisst fra îde andresî side.184
Vi har jo innbyddes til et tverrkirkelig møte kor alle samfunnan kunne komme sammen og snakk om det vi var enige om og det vi var uenige om. Men det var veldig vanskelig  f respons fordi ingen vil vÊre i lag med oss for vi var ikke kristne.185
Men selv om ikke deres lokale SDH-gren hadde kontakt med andre trossamfunn i nÊrsamfunnet, s kunne alle fortelle at de daglig hadde kontakt med mennesker fra andre trossamfunn gjennom arbeid og fritid, og alle mente de hadde mer kontakt med ikke-medlemmer enn med andre medlemmer:
Alts det at vi ikke har noen formell kontakt med andre menigheter, gjør vel det at p en mÂte at vi blir isolert. Jo, det vil Ê faktisk si. Kirka p verdensbasis og i de større byan i Norge har jo mer tverrfaglig arbeid med andre menigheter. Lokalt sett. S det er jo klart sett at det som ofte er problemet er jo, som du si, at man blir jo litt isolert, man blir jo det. Men igjen s har det vel med medlemman sjøl  gjøre, alts i kor stor grad e man med i samfunnsdebatten.186
Likevel mente informanten ovenfor at fravÊret av formell kontakt med andre trossamfunn i nÊrmiljøet p en mÂte gjør dem isolerte. rsaken som blir nevnt, er at
medlemmene selv ikke er aktive nok i den lokale samfunnsdebatten. Ser man p SDH
183 Intervjuobjekt 1.1
184 Ytrehus (red) 2001; Moldrheim: 142
185 Intervjuobjekt 1.3
186 Intervjuobjekt 1.4
p verdensbasis og i de større byene sør i landet, har SDH mange samarbeidsprosjekter og diskusjonsfora med andre trossamfunn. Men i og med at grenene i Nord-Norge er s smÂ, er det nok vanskelig  f til slike samarbeid her oppe. Det m vÊre noen som har engasjement og krefter til  kunne st p for noe slikt.
4.2.2 skille seg ut
Et samfunn er sammensatt av mange forskjellige mennesker der noen stikker seg mer ut enn andre. Forskjeller kan blant annet g ut p utseende, sprÂk, religion og holdninger. Toleransen for forskjeller har endret seg gjennom Ârene, og mange oppfatter samfunnet som mer tolerant n enn før:
Men p den andre sida er samfunnet blitt mye mer tolerant. Folk har fÂtt mye mer forstÂelse blant annet for individuelle forskjeller, og du ser det i skolen, ikke sant. Det er ei generell holdning der som ei generell utvikling pÂ
holdningsplanet som er veldig positiv.187
Det første man merker seg nÂr man møter medlemmer av SDH for første gang, er at de er akkurat som alle andre. De kler seg som alle andre, de jobber som alle andre, husene ser ut som alle andres hus, og de er like aktive p fritiden som alle andre. Det man merker etter hvert og som kanskje skiller dem litt ut i fra den store massen, er at de ikke røyker eller drikker kaffe og te eller alkohol. Selv fortalte de fleste av informantene at mennesker som ikke kjenner dem, gjerne ser litt rart p dem, men at deres venner og bekjente har akseptert troen deres og deres mÂte  vÊre pÂ:
Ja, det er klart bare en følelse Ê kanskje, at man trur at andre kanskje gÂr og ser rart, at vi e noen raringer. ser jo p jobben min, Ê fikk jo, kan jo ikke si at Ê ble mobba, men fikk jo en del sÂnn stekkera av og til, men Ê trur de fleste har akseptert at okei, Ê drikk ikke og Ê bainnes ikke. Ja, prøv  lev p en ordentlig mÂte. SÂ Ê trur at etter ei stund, s blir man akseptert.188
Informanten ovenfor forteller at de andre arbeiderne p jobben gjerne erter p grunn av forskjellene, men at de har akseptert det. Den generelle tonen p enkelte arbeidsplasser er ofte ertende, men det trenger ikke bety at man ikke respekterer hverandre. Det har ogs informantene nedenfor ogs erfart og at aksept og respekt henger ganske tett sammen:
187 Intervjuobjekt 1.1
188 Intervjuobjekt 1.2
Men stort sett s har folk full respekt for det. For de har jo sett at dette er nokka Ê trur p og nokka Ê brenn for. Dem akseptere det.189
Noen syns sikkert at vi er noen rare skapninger eller at det vi stÂr for, virker veldig fremmed. Og Ê trur ogs at mye av det, det blir liksom nokka amerikansk, nokka sia misjonÊran e amerikanera, og at det her har oppstÂtt i USA i de siste dagan. Mens andre som har et Âpent sinn, kan du sei, de er nysgjerrige og har løst  vite korsn dette fungere. SÂ Ê trur det er mange forskjellige holdninger.190
Informanten ovenfor peker p at mange kanskje synes SDH blir veldig fremmed for dem utenfor fordi trosretningen kommer fra USA og fordi misjonÊrene som oftest ogs er fra USA. Og i forhold til det at noen kanskje synes de er noen rare skapninger, s henger det kanskje sammen med det bilde som blir laget av mormonene i media. Allerede før SDH kom til Norge for første gang p midten av 1800-tallet, stod det artikler skrevet i avisene som for det meste var negativt ladet. Noe av det som ble skrevet, var likevel svÊrt liberalt, selv om polygami og enkelte doktriner stred i mot det folk s p som rett og sivilisert.191 I dag kan man ogs finne artikler som omhandler mormonere i USA som fremdeles driver med polygami, men Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tar avstand fra disse grupperingene.
Men den store forskjellen var det informanten nedenfor som gjorde meg oppmerksom pÂ:
I forhold til sekularisering er vi hyperaktive.192
Med det mente hun at medlemmene utad er svÊrt aktive i forhold til sin tro. Med et samfunn i stadig endring, hvor sekulariseringen blir stadig tydeligere, og til og med søndagene blir mer og mer verdsliggjort, er det klart at de som kler seg i penklÊrne og samles til religiøst samvÊr, stikker seg ut. Den samme informanten utdyper dette i sitatet nedenfor:
Og det er klart, vil Ê pÂstÂ, uten  vÊre alene om det, at vi har en veldig sterk sekularisering av samfunnet. S vil Ê no tru det at vi e nokka spesiell ogs p den mÂten fordi vi utad stÂr som veldig aktiv ikke sant. Vi gÂr hver søndag ikke bare til dÂp, og begravelser og bryllup. Vi er der hver søndag og hver onsdag eller torsdag i andre sammenhenger. Vi blir vel sett p som litt hyperaktive. Det fÂr vÊre mÂte p  vÊre aktive.193
Jeg vil si mer om dette i kap. 4.4.2. De som kanskje sterkest merker skillet mellom de innenfor og de utenfor SDH, er barna og ungdommene. Som tidligere beskrevet i kap 4.1.1.1 îOm  gli inn i mengden og faren for  falle fraî, skiller de seg ut ved  kunne
189 Intervjuobjekt 2.1
190 Intervjuobjekt 2.2
191 Glad 2004: kap 8
192 Intervjuobjekt 3.1
193 Intervjuobjekt 3.1
mer bibelhistorie i KRL-faget, ved  mÂtte g p møter p søndagen og en gang ellers i uka, kanskje kle seg litt annerledes i forhold til hva som er p moten, og ved at moralnormene deres er høyere enn det som er vanlig i det norske samfunn per i dag.
Flere av foreldrene kan fortelle at deres barn og ungdommer synes dette er urettferdig og vanskelig i blant. Foreldrene prøver da  hjelpe ved  vise at ogs de kan synes det er vanskelig, og at det er lov  feile fordi man er menneskelig. Det ikke er lett alltid  gjøre det rette. Informanten nedenfor fortalte litt hvordan de hÂndterer diskusjoner med barna om vanskelighetene med  etterleve SDHs normer:
Men det er jo viktig for oss  presiser at det er jo ikke vÂre norma, men det er jo Herrens norma. Og hvis vi vis at vi slit ogs litt for at vi skal og følg de norman. For de norman de er jo der for det er jo ikke ho mamma og han pappa som si at det skal vÊr sÂnn. Og vi skal ogs lev ut i fra det og det er viktig da, og vis
svakhet at det er vanskelig, det er tungt og ogs nÂr vi feile. Det hjelper ungan  forst det er lov ogs  gjør feil, og at vi slit med det samme alle sammen. Og det at det er ei høyere makt, gjør at det er litt lettere for oss som foreldra.194
Det viktigste for informanten ovenfor var  presisere for barna at normene ikke er noe de selv har laget for  pÂlegge barna, men at det er Herren selv som har gitt dem. P den mÂten kan de vise at ogs de sliter med  etterleve dem og viser sine svakheter og feil. Dette mente informanten gjorde det lettere for dem som foreldre til  st frem som gode forbilder for barna. Men mange foreldre føler kanskje at det er vanskelig  oppdra barn p den riktige mÂten uten et større nett rundt seg og ønsker kanskje derfor  flytte sørover:
Vi har hatt mange medlemma som har flytta sørover.195
I sør er det, for barna, et større SDH-miljø  vokse opp i. Dette gjør det lettere for barna ved at de ikke føler seg s annerledes enn alle andre rundt seg. De har da venner rundt seg med de samme moralnormene og livsstil, noe som kan vÊre en fordel med tanke p  opprettholde en tilhørighet til SDH etter hvert som de vokser opp.
4.3 Samfunnsengasjement
Medlemmenes samfunnsengasjement er nok p samme niv som alle andre nordmenns samfunnsengasjement, noen er mer eller mindre engasjert enn andre. Alle fortalte om en opplevelse av tidspress og den velkjente tidsklemma. Dette gjaldt bÂde i forhold til kirkesamfunnet og de andre medlemmene i grena, slik vi s i kap.4.1.2.1, og i forhold til
194 Intervjuobjekt 1.4
195 Intervjuobjekt 3.2
samfunnet ellers og det  skulle vÊre med p forskjellige aktiviteter i lokale lag og foreninger. Informanten nedenfor er svÊrt engasjert og har vansker med  finne tid til alt:
Det er vel mer avhengig av kjemi og interesser ikke sant, sÂnn som i alle andre organisasjoner at man finner de som man ønsker  ha en utvida kontakt med. [...] Men Ê jobbe jo hver dag, og det er jo alltid noe som skjer her [...]. Pluss at man har sosialt nettverk p fritida og med [lokale foreninger] og andre organisasjoner som det er interessant for mÊ Â delta i. Det er vanskelig  finne tid til alt.196
De fleste kunne fortelle at de faktisk hadde flest venner utenfor SDH. Dette grunnga de med at grenene i Nord-Norge er s smÂ, at det ikke er s lett  finne nÊre venner der hvor kjemien stemmer, og at det derfor er lettere  finne disse utenfor i lokale foreninger og andre organisasjoner som tar vare p andre interesseomrÂder i livene deres:
Ja, enkelte som Ê omgikkes med før Ê ble medlem av kirka liksom ble skyva litt unna, og s fikk Ê nye. Og sÂnn skjer det jo egentlig gjennom hele livet. Kan sei at nÂr vi fekk, dÂ Ê va enslig, og kanskje mange av mine venna hadde familia, d ble sÂnn derre femte hjul p vogna som vi sei, Ê følte mÊ litt utafor. S nÂr man sjøl fÂr familie, s kommer man inn i ei ny gruppa. [...] Det er vel naturlig.197
Noen, slik som informanten ovenfor, forklarte det ogs med at man gjennom livet forandrer vennekretsen etter hvert som livssituasjonen forandrer seg. NÂr man er enslig, er man mest sammen med andre enslige. NÂr man stifter familie, skifter det gradvis til at man er mest sammen med andre familier. En naturlig utvikling som man nok ogs finner i sitt eget liv, uansett trosoppfatning.
4.4 Konflikter med samfunnet, finnes de?
Mange trossamfunn opplever konflikter med samfunnet p flere forskjellige nivÂer. Det kan vÊre at de ikke er enige med skolesystemet, noe som ofte resulterer i nye friskoler, eller det er vanskelig  utøve hviledagen eller helligdagen p rett vis, den norske skolen følger jo den protestantiske helligdagskalenderen. Noen gir høylytt utrykk for det, men andre igjen finner kompromisser og forsøker  f til ordninger i det smÂ.
SDH opplevde i sine spede begynnelse her i Norge  ikke bli godtatt som dissentersamfunn. Senere opplevde de konflikt i forhold til rettsvesenet, hvis de under en rettssak ble bedt om  sverge med hÂnden p bibelen. Jeg spurte medlemmene her i Nord-Norge hva slags konflikter de hadde opplevd i forhold til samfunnet per i dag,
196 Intervjuobjekt 3.1
197 Intervjuobjekt 1.2
hvis de i det hele tatt hadde opplevd noen konflikter. Svarene jeg fikk, viste at mine informanter, slik som informanten nedenfor, egentlig ikke opplevde  ha noen konflikter med samfunnet:
Nei, verdikonflikter, Ê trur det at hvis du følg Herrens bud, s krÊsja det ikke. Det er klart at hvis du følg Herrens bud, s snyt du ikke p skatten.198
Selvfølgelig var de fleste uenige i mange ting, men de ville egentlig ikke kalle det konflikter. Noen igjen snudde det hele litt p hodet ved  si at det ikke var de som var i konflikt med samfunnet, men samfunnet som var i konflikt med dem. Informanten nedenfor er en blant disse:
Vil heller sei at samfunnet kommer i konflikt med trua.199
Likevel kunne de fleste nevne flere ting som var til dels konfliktfylte, men som de løste ved  gjøre et kompromiss med omgivelsene. De konfliktene noen av informantene nevnte, var i forhold til politiske valg, det at de har strengere moralnormer enn det de følte resten av samfunnet har, og ogs generelt i forhold til sekulariseringen av samfunnet:
Nei, det syns Ê absolutt ikke. Vi er jo et kristent samfunn, ikke sant, nÂr vi tenke p det norske samfunnet, for vi har jo ei statskirke. Men den konflikten Ê kan kjenne, den gÂr gjerne p andre plan der vi snakke om den sekulariseringen. At det er nokka som kollidere. [...] Nei, for fundamentet i vÂrres tru er jo handlefrihet. Og da sier det seg selv at hvis en har noen konflikta, s m det gjelde personlige forhold. Ikke det at det har med religion eller religiøse forhold  gjøre.200
Informanten ovenfor snakker igjen om at det er vanskelig  leve som troende i et sekularisert samfunn, men i og med at fundamentet deres er handlefrihet for alle, s er konfliktene knyttet til personlige forhold, og hva en selv velger  gjøre i og med sitt eget liv. Likevel er det noen som velger  flytte sørover for  f et større nettverk innenfor SDH for barnas skyld. Fordi barna finner det konfliktfylt  ha andre moralnormer og annen livsstil enn de andre barna i nÊrmiljøet.
4.4.1 Moralnormer
Ingen av informantene s p troen og de høye moralnormene som et problem, selv om de noen ganger følte at de kom i konflikt med resten av samfunnet. I stedet s de heller
198 Intervjuobjekt 1.4
199 Intervjuobjekt 1.2
200 Intervjuobjekt 3.1
p dem som en god ballast der de hele tiden vet hva de kan og ikke kan. Likevel blir de hele tiden utfordret til  tenke gjennom og gjøre vurderinger av hvor de stÂr i forhold til eventuelle problemer som mÂtte dukke opp. Informanten nedenfor nevner at det i større menigheter kanskje er annerledes fordi de der er flere om de samme normene, og at de
der vil kunne gi hverandre støtte og hjelp til  gjøre vurderinger av eventuelle etiske dilemmaer:
Ja, Ê vil si at det som Ê trur p til stadighet, e et dilemma med det som e rundt mÊ. Det er bare  innse. Men s e det det at du der n tenke kor e Ê og du blir hele tida p en mÂte utfordra p det her. Noe anna trur Ê at det e i ei stor menighet der du har likesinna rundt dÊ meir. Men her m du hele tida vurdere i dÊ sjøl, liksom korsn gÂr det her. Men det er jo ikke s veldig mye  tenk p for vi vet jo ka vi trur p og ka vi kan gjør og ikke gjør, men det er et sÂnn spenningsgreier som Ê kjenne kanskje noen ganga at det her e Ê kanskje ikke helt med pÂ. Men det har hjulpet mÊ mye i utdanninga  ha den ballasten i de etiske fagene.201
SDHs medlemmer setter handlefrihet svÊrt høyt, og dette var noe som kom frem i alle intervjuene jeg gjorde. Det at de hele tiden m gjøre vurderinger om hvordan de skal handle i etiske dilemmaer, mener de er bra fordi det gjør at de blir bevisste alle sine valg. Tidligere beskrev jeg hvordan barnefamilier flyttet sørover for  f et større SDH miljø rundt barna. Grunnen var at barna opplevde de strenge moralnormene som vanskelig  etterleve fordi de ble sett p som annerledes enn alle andre barn. Likevel ser foreldrene p moralnormene som en god ballast i barnas liv. Informanten nedenfor, som er godt voksen, sier at det i blant kan vÊre ytterst vanskelig  følge moralnormene, men at s lenge de er bevisst p sine egne følelser, gÂr det bra  overkomme de mange utfordringene som livet gir:
Og der er mange utfordringer bÂde i forhold til seg selg sjøl og andre. Men det er klart det er konflikta i forhold til det meste til stadighet. [...] Men s mÂ Ê vurdere, det er hele tiden slike vurderinger. Og da kjenner Ê jo mange ganger at det her er sÂnn at man sier hjelp. Men det gÂr veldig greit, men du er hele tiden bevisst. Du kjenner det selv inni dÊ, for det jo dine egne følelsa at det her e Ê ikke helt med pÂ. Det blir hele tiden etiske dilemma, da.202
I og med at samfunnet er basert p et kristent livssyn, blir det ikke de store konfliktene, men sekulariseringen har gjort at enkelte til tider føler seg utfordret med tanke p etikk og moral. Men alle føler at moralnormene gir en god grunnpilar  støtte seg til i et samfunn hvor de fleste stiller spørsmÂl ved det tradisjonelle kristne livssynet og ikke helt vet hvor veien fører, slik som informanten nedenfor som beskriver det:
201 Intervjuobjekt 3.3
202 Intervjuobjekt 3.3
kjenne at Ê har et stÂsted i et samfunn som kanskje er i bevegelse.203 For dem er samboerskap og sex før ekteskapet ikke aktuelt, og undersøkere som er samboere, fÂr ikke døpes før de er gift:
En undersøker som lever i et samboerskap vil ikke kunne bli døpt før ekteskap er inngÂtt.204
Det at de ikke har lov til  drikke kaffe, te eller røyke tobakk, er ikke noe problem for dem verken personlig eller i forhold til samfunnet, det er bare de nye medlemmene som iblant kan ha problemer med  gi opp disse tingene nÂr de blir medlem.
Det var heller ikke noe spesielt problem at enkelte politiske partiers partiprogram kan komme i konflikt med deres normer for moral og etikk, selv om enkelte nevnte det som en konflikt, slik. Løsningen for dem ligger da i  velge det partiet med minst feil, slik som alle andre i samfunnet gjør:
For eksempel ved valg og sÂnne ting at det e et problem rett og slett hvem man skal stem pÂ. For det e jo selvfølgelig ingen som e i nÊrheten av det som vi virkelig ønska. Man m selvfølgelig ta dem som har minst feil i forhold til hva vi stÂr for. P den mÂten s m man jo sei at man har en konflikt.205
Av den grunn finnes det ogs i SDH mennesker som velger alt fra FRP til SV. I tillegg har SDH en trosartikkel som lyder som sÂ:
Vi tror at vi m innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner, og at vi m adlyde, hedre og oppholde lovene.206
4.4.2 îHyperaktive kirkegjengereî mot fritidsaktiviteter p søndager
Et annet problem medlemmene av SDH s i forhold til sekulariseringen av samfunnet, er at hviledagen ikke lenger er îhelligî. Medlemmene av SDH er, som de selv har sagt, îhyperaktiveî i sitt medlemskap i kirka. Det er viktig for dem  f komme i kirka p søndagene, bÂde for  f høre Guds ord og for  f møte sine trosfeller.
NÂr barna skal vÊre med p aktiviteter som fotball eller handball, er kamper og andre arrangementer oftest lagt til søndagene. Dette kommer da i konflikt med at SDH
familiene skal i kirken. Informanten nedenfor mener ikke at alle søndager ikke kan
203 Intervjuobjekt 3.1
204 Informasjonen er gitt av grenspresidet Steinar Lorentzen
205 Intervjuobjekt 1.4
206 Trosartikkel 12.
brukes, men at den aktiviteten man ser per i dag, godt kan dempes en god del og heller flyttes til andre dager i uken:
synes det er veldig trasig at, ikke sant, skal du vÊre med i et idrettslag, s er det, for eksempel fotballaget, s er det en masse kamper p søndagene. Og det e jo greit  vÊre med p nokka at det er en søndag n og da, men liksom, men i en del sammenhenger s blir det liksom sÂnn at det er søndagen som skal brukes.207
Mange foreldre som ikke er aktive i religiøse samfunn er nok ogs enige i dette at vel mange søndager blir brukt til forskjellige fritidsaktiviteter.
Det som de s var positivt i forhold til dette, var det at andre er mer tolerante enn før, og at det er lov  tenke annerledes ogs i forhold til hvordan en vil bruke søndagene sine. Fremdeles føler de at andre ser rart p dem nÂr de dresser seg opp for  g i kirken, men de mener likevel at folk ikke ser rart p dem. Men de var klare p at de følte at søndagen som en sabbatsdag var falt bort i vÂrt sekulariserte dagligliv. Som informanten klart har observert nedenfor, blir dagen i stedet brukt til avslapping, husarbeid og fotballkamper:
Men s har du jo det at der ikke lenger er noen slags sabbatsdag. [...] No er det en dag for avslapping og  f unna husarbeidet og sÂnn eller g p fotballkampa og sÂnn.208
For medlemmene av SDH er søndagen en dag for Gud og familie, en dag til  komme sammen med sine trosfeller.
5. Avslutning
Jeg har i kapittel tre sett p hvem som blir medlemmer av SDH, hvorfor de blir medlemmer og hvordan de blir medlemmer. Ut fra dette har jeg konkludert med at det er svÊrt ulike mennesker som velger  bli medlemmer av SDH, det er like mange grunner til at de velger  bli medlemmer som der er ulike mennesker, og der var ogs like mange forskjellige mÂter de ble medlemmer pÂ. Konklusjonen trekker jeg ut fra intervjuer jeg gjorde med tolv medlemmer av SDH høsten 2004.
Disse intervjuene med mennesker i forskjellige faser av livet viste meg at alle vanlige og uvanlige mennesker med sine sÊregenheter, hvor noen ogs har trÂtt feil i livet, har blitt medlem av SDH. Sivilstand hadde ingenting  gjøre med hvorfor de ble medlemmer av SDH. Hvor de befant seg trosmessig og følelsesmessig religiøst, viste seg  kunne vÊre det Rambo kaller îutløsende kriseî, noe som førte til at de valgte  bli
207 Intervjuobjekt 1.1
208 Intervjuobjekt 1.1
medlemmer. For noen var det livsstilen til medlemmer av SDH som fungerte som utløsende krise og gjorde at de ønsket  bli medlemmer. Medlemmer som hadde vokst opp i SDH, hadde gjennom en Ârelang sosialiseringsprosess opparbeidet seg et identifiserbart religiøst perspektiv og en tilhørighet til SDH og kom derfor ikke inn under teorien om îutløsende kriseî. Konklusjonen blir da at det er opp til tilfeldighetene hvor et menneske ender opp religiøst sett fordi der ikke er noen enhetlig grunn til hvorfor noen mennesker blir medlem av en religiøs gruppe og noen ikke.
P spørsmÂl om hvordan informantene var blitt medlemmer av SDH, svarte nesten alle med  gi meg sitt vitnesbyrd. To ting er viktig for  forklare hvordan de var blitt medlemmer av SDH; kontakten mellom potensielle konvertitter og talsmenn for eventuelle trossamfunn; og interaksjon mellom konvertitter og trossamfunn. Den første tingen er viktig med tanke p misjons- og konverteringsstrategier, mens den andre er viktig med tanke p tilhørighetsdannelse. Felles for de av mine informanter som ikke hadde vokst opp som medlemmer av SDH, var at de var blitt medlemmer gjennom kontakt med misjonÊrer. MisjonÊrene hadde undervist dem i SDHs tro og lÊre, bedt dem lese Mormons bok og bedt dem med seg p møter. P møtene blir interaksjonen med trossamfunnet sterkere og styrker tilhørighetsfølelsen ved at de lÊrer ritualene og retorikken, samt at det dannes forbindelser til medlemmer, og konvertitten fÂr sin rolle i SDH.
Videre i kapittel fire s jeg p misjonÊrenes rolle i de nordnorske grenene. Grenene i Nord-Norge har i perioder vÊrt uten misjonÊrer p grunn av svak rekruttering. Høsten 2004 hadde likevel alle grenene misjonÊrer. I følge misjonÊrene er den største forskjellen mellom grenene i Nord-Norge og de i sør at de fÂr flere oppgaver blant medlemmene i grenene. F medlemmer i grenene som i tillegg bor spredt og til dels langt unna, i tillegg til at der er f undersøkere, gjør at misjonÊrene ofte bruker tid til  reise ut til medlemmene p besøk, samt at de underviser medlemmer i stedet for undersøkere. Informantene fortalte at forholdet til misjonÊrene er godt, misjonÊrene blir tatt vare p og er til stor inspirasjon for grenenes medlemmer. Videre er de ogs lette  bli fortrolige med, mye p grunn av det fellesskapet de har i felles tro. Utskiftningene var for dem noe positivt i den forstand at ny personlighet og nye arbeidsmÂter inspirerer, og man unngÂr at for tette bÂnd knyttes mellom grenenes medlemmer og misjonÊrene, noe som kan forringe effektiviteten i misjoneringen. Det negative som de nevnte, er at bÂndet som knyttes mellom undersøker og misjonÊrer brytes og undersøkerne derfor lettere faller fra. Informantene er derfor klar over at en av
grenenes utfordringer ligger i integrere nye medlemmer i grenene, samt klare  skaffe nye undersøkere til misjonÊrene. En informant kalte det for et îsykdomstegnî at misjonÊrene selv m sørge for  f undersøkere. MisjonÊrenes viktigste jobb er  gi undersøkerne dÂpsopplÊringen som bestÂr av seks leksjoner.
Det er ikke bare for undersøkere at undervisning er viktig. Ogs for medlemmene er det viktig med tanke p opprettholdelse av tilhørighet og tro. For ungdommene er det nok ekstra vanskelig  vokse opp i sm grener med f ungdommer. Uten et stort nok nettverk av venner med de samme normer og regler, er det lett  îfalle fraî. SDH forsøker  styrke tilhørighetsfølelsen blant ungdommene ved  undervise og ha samlinger bÂde lokalt og sentralt. Samlingene gjør at de fÂr knytte bÂnd med andre SDH-ungdom i samme situasjon andre steder. Ogs unge voksne fÂr dette tilbudet, da for  styrke bÂndene over landegrensene i Skandinavia.
I forhold til KRL-undervisningen i den norske skolen mente mine informanter at lÊrerne m bli flinkere til  utnytte barnas kunnskaper i faget. SDHs barn og ungdom kjeder seg ofte i timene fordi de kan mye bibelhistorie. I tillegg m lÊrebokforfattere bli flinkere til  sjekke verkene sine for feil fordi medlemmene av SDH ofte finner feilinformasjon om SDH i skolebøker.
Ogs medlemmer av SDH merker at tidsaspektet er viktig, og at det pÂvirker følelsen av tilhørighet. Det  kunne ta seg tid til  besøke hverandre, spesielt de inaktive medlemmene, er noe mange ikke føler at tiden strekker til. Det blir som oftest bare hjemmelÊrerne som finner tid til dette. For  opprettholde tilhørighetsfølelsen er undervisning, tempelbesøk, konferanser og seminarer svÊrt viktig. Mange gÂr til undervisning en gang i uka, der de gÂr gjennom de hellige skriftene. De prøver ogs  dra til tempelet en gang i Âret. Og de drar s ofte som mulig p samlinger og konferanser.
SDH har et îpositivt-inkluderendeî syn p îde andreî. Selv om de driver aktiv misjonering, respekterer de îde andresî tro, og alle informantene mine hadde de fleste av sine venner utenfor SDH. I Nord-Norge har dessverre grenene vÊrt for sm og motviljen for stor blant andre kirkesamfunn til at det her har oppstÂtt noe tverrkirkelig samarbeid.
Det som skiller medlemmene fra SDH ut fra andre, er stort sett det at de verken røyker, drikker kaffe, te eller alkohol, samt deres aktive trosutfoldelse ved at de er med p aktiviteter flere ganger i uken i SDH. Likevel føler barna og ungdommene at de skiller
seg ut ved at deres normer og regler er mye strengere enn alle îde andresî. De voksne beskriver likevel moralnormene som en god ballast i livet, og de hÂper at ogs barna vil se det slik etter hvert. Medlemmenes samfunnsengasjement mente de var p samme niv som alle andres. Noen er mer engasjerte enn andre. Det mange følte var vanskelig, er det  følge opp fritidsaktiviteter i helgene, spesielt de som gÂr ut over søndagene.
De erfaringene jeg har gjort meg i min studie av SDH i Nord-Norge forteller meg at disse grenene stÂr ovenfor store utfordringer. BÂde i forhold til det  øke medlemstallet og i forhold til  beholde de medlemmene de har, vi snakker alts om misjonsstrategier og opprettholdelse av tilhørighetsfølelsen.
Opp i gjennom Ârene har medlemstallene deres gÂtt opp og ned. Tromsø var en tid den største grenen i Nord-Norge, n er det derimot Bodø som er størst. MisjonÊrene har forskjellige arbeidsmÂter som de benytter seg av i møte med undersøkere/potensielle konvertitter, men alt bunner i den samme dÂpsopplÊringen med seks forskjellige leksjoner. Det dog ikke her problemet ligger. Problemet ligger i mÂten de m g frem for  f tak i potensielle konvertitter. En misjonÊrs jobb er  undervise de potensielle konvertittene som blir sendt til dem av grenenes medlemmer. Dessverre er de nordnorske medlemmene lite flinke til selv  sende interesserte mennesker til misjonÊrene, noe de selv er fullstendig klar over. Grunnen til at det har blitt slik, er det ingen som vet, men medlemmene spekulerer i at det kan vÊre fordi det er for f medlemmer, og at man her i nord er lite flinke til  prate om tro og religioner. I stedet m misjonÊrene selv bruke tid hver dag til  g ute og prøve  komme i kontakt med mennesker som kan vise seg interesserte i  lÊre mer om SDH. Skal medlemstallene vokse, m ogs medlemmene av grenene g ut og bli mer aktive i forhold til  anbefale mennesker til  ta i mot besøk av misjonÊrene fra SDH. Selv i et pluralistisk og noe sekulÊrt samfunn er mennesker interessert i religion og spesielt andre menneskers tro, derfor kan medlemmene godt snakke om seg og sin tro, noe som kan føre til at tilhørerne ønsker  vite mer og slik kan henvises til misjonÊrene.
I forhold til opprettholdelse av tilhørighet og tro ligger utfordringene i det  beholde de nye medlemmene, inkludere dem i den indre kjernen av grenene og slik motvirke tomrommet etter misjonÊrene som har fungert som et bÂnd mellom grenene og konvertittene; og  beholde de barna og ungdommene som vokser opp i dag. Et av problemene som jeg ble fortalt om av mine informanter, var at nye medlemmer svÊrt lett forsvant fra grenene nÂr de misjonÊrene som hadde hatt dÂpsopplÊringen for disse, reiste videre. Grunnen til at dette skjer er at misjonÊrene fungerer som et bÂnd mellom
konvertittene/de nye medlemmene og grenene. Grenene kan for utenforstÂende se ut som en hard kjerne av de faste aktive medlemmene og det kan vÊre vanskelig for nye finne sin plass blant disse. Selv om medlemmene viser stor selvinnsikt og skjønner essensen av problemet, klarer de sjelden, til dels aldri,  gjøre noe med det. Noen enkel og grei løsning p problemet bÂde finnes og finnes ikke. Det er opp til de gamle medlemmene  finne mÂter de kan integrere nye medlemmer i grenene. Det er de som m ønske de nye medlemmene velkommen og ta initiativ til  opprette kontakt bÂde under og etter møtene. En følelse av tilhørighet til en gruppe kommer ikke av seg selv, men m bygges opp gjennom sosial omgang med andre medlemmer.
Strukturendringene som ble gjort i SDH i 2004 der Tromsø distrikt ble lagt inn under Oslo misjonen, hadde enkelte negative virkninger. Den største var at kontakten mellom de nordnorske grenene ble dÂrligere. Tromsø distrikt hadde konferanser for de fire nordlige grenene to ganger i Âret, og dette var med p  styrke tilhørighetsfølelsen, og det knyttet de forskjellige grenene sammen. Medlemmene fortalte etterp at kontakten med medlemmene i de andre grenene var blitt merkbart dÂrligere. NÂr ingen ringer hverandre, opphører kontakten, men nÂr man møtes med jevne mellomrom, opprettholdes kontakten. Mange av medlemmene følte seg ogs litt glemt av Oslo misjonen ved at mye informasjon om hva som skjedde i sør, ikke ble formidlet nordover. De ønsket ogs  f mer kontakt med grenene lengre sør, men lange avstander gjorde det vanskelig og dyrt  reise p konferanser der nede. Det de ønsket seg, var egne konferanser i nord arrangert fra Oslo, og høsten 2004 var det snakk om at dette skulle la seg ordne. Derfor var det godt  høre at grenene i 2005 fikk to besøk fra Misjonen, samt at det er gjennomført i alle fall en grenskonferanse, ogs da med besøk fra Misjonen. I tillegg ble det avholdt lederskapsmøter mellom misjonen og grenspresidentene fra Nord- Norge. Det ble da foreslÂtt at fra og med 2006 skal det avholdes en felles misjonskonferanse for de nordnorske grenene en gang Ârlig. Den første konferansen skal avholdes 9. og 10. sepember 2006, og de nordnorske grenene skal alternere om  vÊre vertskap. Dette er grenene fornøyd med, og de føler at de n er blitt hørt nede i Oslo. Dermed fÂr de nordnorske grenene i 2006 tre besøk fra Misjonen, samt at det kommer representanter fra Misjonen p besøk under misjonskonferansen.
Har da SDH en fremtid her i Nord-Norge? Ja, jeg vil si at de i høyeste grad har en fremtid her i nord. De har lang historie her, og aktiviteten blant de faste medlemmene er høy. SDH har vÊrt i Nord-Norge siden tidlig p 1890-tallet og har beholdt fotfeste her gjennom kampen for retten til  kalle seg dissentere, og helt til n i et samfunn som de
føler er svÊrt sekularisert. Fremdeles har de bÂde medgang og motgang, en gren strever med  holde aktiviteten oppe p grunn av f faste medlemmer, mens en annen gren har en økning p tyve medlemmer. Narvik hadde for eksempel høsten 2004 vel 10 aktive medlemmer, men i 2005 var det gjennomsnittelig 41 % til stede ved søndagsmøtene, det vil si 15 aktive medlemmer, i tillegg hadde de to dÂp i løpet av Âret.209 Tromsø gren bestÂr i dag av 23 familier med til sammen 34 individer og av disse er 11 aktive.210 Bodø gren som hadde et fremmøte p ca 50 hver gang har n et fremmøte p ca 40 p grunn av avstanden mellom Bodø og Rognan, og Bodø og Glomfjord. Dette prøver Bodø gren  følge opp ved  fordele misjonÊrressursene sine p følgende mÂte; De har for tiden to unge misjonÊrer som jobber med misjonering og undervisning, og et eldre ektepar som er heltidsmisjonÊrer som jobber med oppfølging av de medlemmene som bor langt unna og ikke kan komme s ofte p møtene. Og n nÂr Misjonen i Oslo sammen med grenene har kommet til en ordning om konferanser i Nord-Norge, har de en enda større mulighet til  holde aktiviteten og samholdet oppe i et samarbeid mellom grenene.
Litteraturliste
Bibelen. Det Norske Bibelselskap. Oslo 1978.
Arrington, Leonard J. og Bitton, Davis (1979). The Mormon experience: A history of the Latter-day Saints. Vintage Books, New York.
The Book of Mormon. Another Testament of Jesus Christ. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints. Salt Lake City, USA 1981
Davies, Douglas J. (ed.) (1996). Mormon identities in transition. Cassel, London.
Davies, Douglas J. og Drury, Clare (1997). Themes and issues in Christianity. Cassel, London.
Davies, Douglas J. (2000). The Mormon Culture of Salvation: Force, grace and glory. Ashgate, Aldershot.
Davies, Douglas J. (2003). An introduction to Mormonism. Cambridge University Press, Cambridge.
The Doctrine and Covenants of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Salt Lake City, USA 1981
209 Informasjon gitt av grenspresident Steinar Lorentzen.
210 Informasjon gitt av grenspresident Ned Johnson.
Dette nettstedet er et privat initiativ. Du finner kirkens offisielle side på www.jesukristikirke.no.
Copyright kirkehistorie.kristus.no © 2025.