Tilbake | Søkefunksjon | Nettstedskart / innhold

Intervju med Karin Bjareng

https://drive.google.com/file/d/1dHC97leFjTeEZ4-WSBmTfE6iHA73ygj8/view?usp=sharing

Av: Karin Bjareng



[00:00:00.000 -> 00:00:09.000] Mitt navn er Stein Pedersen, og i dag er det mandag den 28. august 2023.
[00:00:09.080 -> 00:00:14.880] Og jeg er her for å ha et intervju med Karin Bjaring.
[00:00:15.960 -> 00:00:20.720] Hei, Karin. Jeg kjenner deg ganske godt.
[00:00:20.800 -> 00:00:21.590] Men jeg tror nok du har en del hemmeligheter som ikke Jeg kjenner deg ganske godt.
[00:00:21.590 -> 00:00:26.530] Men jeg tror nok du har en del hemmeligheter som ikke jeg kjenner til.
[00:00:26.530 -> 00:00:31.150] Så da skal vi gå gjennom noen av de punktene som jeg har satt opp,
[00:00:31.150 -> 00:00:38.090] for at du skal kunne fortelle litt om deg selv, om familien og andre ting.
[00:00:38.090 -> 00:00:44.750] Først og fremst må du fortelle oss hvor du er vokst opp, og når du ble født.
[00:00:44.870 -> 00:00:51.430] Jeg ble født 16.05.1935 på Rikshospitalets kvinneklinikk i Oslo.
[00:00:51.430 -> 00:00:56.340] Da bodde vi i Hanstens gate 12 i Oslo, like ved Slottet.
[00:00:57.220 -> 00:01:03.140] Men i 1939 fikk vi en ny aksjeleilighet i Bjergårds gate 31.
[00:01:05.860 -> 00:01:07.980] På Ila? Ja, på Sankthanshaugen i Ila.
[00:01:07.980 -> 00:01:13.210] Og det var helt unikt, for den var helt moderne med flislagt bad
[00:01:13.450 -> 00:01:18.810] og ting som da var nokså moderne og nytt på den tiden der.
[00:01:18.930 -> 00:01:23.050] Dette var like før krigen brøt ut, altså oktober 39,
[00:01:23.070 -> 00:01:26.930] så vi var jo veldig heldige som fikk en leilighet da
[00:01:26.930 -> 00:01:27.990] i et strøk som var mye tryggere enn Hansteens gate, Så vi var jo veldig heldige som fikk en leilighet da
[00:01:27.990 -> 00:01:31.750] i et strøk som var mye tryggere enn Hansteens gate.
[00:01:31.750 -> 00:01:35.270] Som lå like i nærheten av Victoria terrasse,
[00:01:36.230 -> 00:01:38.750] som var et yndet mål for engelskmennene.
[00:01:38.870 -> 00:01:43.110] For det var tyskernes hovedkvarter i Oslo under annen verdenskrig.
[00:01:43.230 -> 00:01:46.540] Hvor gammel var du da krigen brøt ut? Jeg var fem år. Fem år, ja.
[00:01:46.540 -> 00:01:49.740] Og jeg husker det som det var i går.
[00:01:49.760 -> 00:01:53.880] Kan du fortelle litt først om familien din?
[00:01:53.900 -> 00:02:00.160] Jeg var enebarn, da. Mor og far og meg. Så...
[00:02:00.180 -> 00:02:04.490] Og hva var faren din og yrke? Far var brannmann.
[00:02:04.610 -> 00:02:09.330] Og mor var hjemmeværende da, når jeg ble født.
[00:02:09.510 -> 00:02:13.190] Så dere flyttet hit da du var fire år, da?
[00:02:13.210 -> 00:02:16.210] Ja. Til Bjørgårdsgata?
[00:02:17.170 -> 00:02:18.170] Var det mange barn som bodde rundt dere? Til Bjørgårdsgata? Ja.
[00:02:18.170 -> 00:02:21.970] Var det mange barn som bodde rundt dere?
[00:02:21.970 -> 00:02:28.610] Ja, det var mange barn. Det var en blokk på fem oppganger.
[00:02:29.350 -> 00:02:36.180] Med fem etasjer uten heis. Så det var mange barn i gården, som vi sa. Mange å leke med.
[00:02:36.300 -> 00:02:42.740] Vi var ute bestandig. Jeg var av de som måtte være ute hele tiden.
[00:02:42.860 -> 00:02:45.420] Men du fikk mange lekekamerater?
[00:02:45.540 -> 00:02:49.300] Ja, jeg hadde mange lekekamerater og venninner.
[00:02:49.300 -> 00:02:57.330] Kan du fortelle litt om 9. april? Ja, 9. april... Du var jo fem år.
[00:02:57.450 -> 00:03:05.330] Jeg husker 9. april som det var i går. Vi våknet på natten, og flyalarmen gikk.
[00:03:06.550 -> 00:03:10.610] Det var ikke flyalarmen vi hørte, for den hadde gått.
[00:03:10.690 -> 00:03:14.150] Men vi hørte 'faren over', som det het.
[00:03:14.150 -> 00:03:21.970] Så når vi var på vei ned i kjelleren i bomberommet i gården, da kom de andre opp.
[00:03:23.050 -> 00:03:24.960] Men jeg husker det veldig godt. Og det var jo en utrivelig... Og så kom de andre opp.
[00:03:29.120 -> 00:03:35.020] Men jeg husker det veldig godt. Og det var jo en utrygg tid. De fem årene, de var... Ikke det at jeg som barn
[00:03:35.020 -> 00:03:40.800] ble direkte sånn berørt av det, men du hadde hele tiden den frykten med...
[00:03:40.800 -> 00:03:45.530] ".Blir det flyalarm i natt??' Den var jo gjerne om natten, da.
[00:03:45.530 -> 00:03:50.930] Og da la jeg alltid klærne mine i den orden jeg skulle ha dem på meg
[00:03:51.050 -> 00:03:54.510] hvis det ble flyalarm, sånn at det kunne gå fort.
[00:03:54.510 -> 00:03:56.130] Var du redd noen gang?
[00:03:56.130 -> 00:04:01.990] Ja, jeg var redd, for jeg opplevde jo at det var bombeangrep...
[00:04:02.010 -> 00:04:05.890] Da var vi... Det var en... Jeg tror det var en nyttårsaften, faktisk.
[00:04:05.890 -> 00:04:09.210] Som da det var bombeangrep i Oslo.
[00:04:09.310 -> 00:04:12.830] Så det var amerikanske eller britiske? Britishe.
[00:04:12.850 -> 00:04:17.700] Og så opplevde jeg jo eksplosjonen i Filipstad.
[00:04:17.700 -> 00:04:21.820] Og da var jeg på teater. Det var i 1944, da?
[00:04:21.940 -> 00:04:26.740] Ja. Centralteatret. Så på prinsessen som ingen kunne målbinde.
[00:04:26.860 -> 00:04:30.930] Og var så oppslukt av stykket at da G. Simpson begynte å rase i taket,
[00:04:34.010 -> 00:04:34.130] så trodde jeg det hørte med til stykket.
[00:04:36.850 -> 00:04:36.970] Men vi kom oss da ut i Akersgaten
[00:04:40.930 -> 00:04:45.050] og ble puttet inn i et tilfluktsrom i Akersgaten 55. Fordi far var brannmann, måtte han melde seg på stasjon
[00:04:45.170 -> 00:04:47.890] hver gang det gikk flyalarm.
[00:04:47.890 -> 00:04:55.350] Da han kom bort til Ullevålsveien, blåste glassrutene på hjørnet
[00:04:55.470 -> 00:04:59.590] av Bjergårdsgata og Ullevålsveien ut.
[00:04:59.710 -> 00:05:06.040] Det var eksplosjoner hele tiden. Og far var med og slukket der. Det var på hengende hår at han greide seg.
[00:05:06.040 -> 00:05:09.640] Det var godt dere ikke bodde i Hantens gate da.
[00:05:09.760 -> 00:05:14.680] Vi hadde noen venner som fortsatt bodde der, og det var en traumatisk tid for dem.
[00:05:15.500 -> 00:05:18.600] For det var jo stadig angrep på Victoria terrasse.
[00:05:18.720 -> 00:05:22.430] Jeg husker også den minen som falt i Slottsparken.
[00:05:22.550 -> 00:05:26.230] Det skulle minelegge Oslo havn, men den bommet jo litt.
[00:05:26.350 -> 00:05:29.350] Så det havnet en i Slottsparken også.
[00:05:29.470 -> 00:05:32.350] Var det en av de som traff trikken òg?
[00:05:32.470 -> 00:05:37.190] Nei, det var en bombe som traff trikken rett utenfor der.
[00:05:37.310 -> 00:05:39.270] For de skulle bombe Victoria terraskken rett utenfor der.
[00:05:39.270 -> 00:05:45.610] Så jeg husker jo godt det også. Så det var jo klart du var redd.
[00:05:45.690 -> 00:05:49.490] Men rent med mat og sånn, så opplevde jo ikke barn
[00:05:49.570 -> 00:05:52.770] det samme som voksne gjorde.
[00:05:52.850 -> 00:05:56.740] Det var jo veldig vanskelig for de som hadde tenåringer.
[00:05:56.740 -> 00:06:02.300] Det var jo vanskelig med klær, og det var vanskelig med det meste.
[00:06:02.420 -> 00:06:06.460] Og hadde du noe å bytte bort hvis du hadde noen bekjente på landet...
[00:06:06.580 -> 00:06:09.300] Mitt barnetøy ble sendt til Gran på Hadeland,
[00:06:09.420 -> 00:06:16.070] og så fikk vi igjen mel og flesk eller noe kjøtt eller noe sånt.
[00:06:16.070 -> 00:06:19.110] Så det var jo en spesiell tid.
[00:06:19.190 -> 00:06:24.470] Men det var også en tid hvor det var veldig samhold i familiene.
[00:06:24.550 -> 00:06:27.430] Og hadde noen fått en fleskebite fra landet,
[00:06:47.700 -> 00:06:50.500] så ble det å koke lapskaus på den og invitere familien. Og det var tyske soldater rundt dere hele tiden? I oppgangen vår var det tre familier hvor de var med i undergrunnsbevegelsen. Og ble arrestert, og én ble skutt.
[00:06:50.500 -> 00:06:54.440] Og da var det tyske offiserer som tok de leilighetene.
[00:06:55.400 -> 00:07:01.050] Så vi hadde tre tyske offiserer, ikke med familier, men i vår oppgang.
[00:07:04.510 -> 00:07:10.310] Og de hadde sånne litt skumle schæferhunder. Men de oppførte seg veldig dannet og tilbakeholdne.
[00:07:10.430 -> 00:07:13.630] Ikke noe provoserende i det hele tatt.
[00:07:13.650 -> 00:07:15.870] Fortell litt om 8. mai 45.
[00:07:15.990 -> 00:07:18.450] Det kan jeg gjøre, for Da var jeg ikke i Oslo.
[00:07:18.450 -> 00:07:21.890] Da var jeg på Namdalseid i Nord-Trøndelag.
[00:07:21.890 -> 00:07:25.470] Fordi jeg hadde vært med en dame som leide et rom.
[00:07:25.550 -> 00:07:30.890] Vi hadde en liten leilighet, men ennå hadde vi et rom å leie ut.
[00:07:30.890 -> 00:07:35.720] Så fordi mor og far og alle i Oslo ventet kanskje en invasjon,
[00:07:35.960 -> 00:07:40.000] så ble jeg sendt med henne opp til hennes foreldre.
[00:07:40.120 -> 00:07:45.280] Han var meieribestyrer på Namdalseid. Så jeg var der 8. mai.
[00:07:45.400 -> 00:07:49.720] Og det var jo da en gledens dag der òg, men jeg var jo helt syk
[00:07:49.840 -> 00:07:53.950] når alle radioene som var gjemt unna, kom frem igjen,
[00:07:54.030 -> 00:07:57.270] og vi hørte jubelen og alt som foregikk i Oslo.
[00:07:57.270 -> 00:08:01.070] Men jeg kom ikke tilbake da før 14 dager etter.
[00:08:01.150 -> 00:08:04.250] Men jeg var her 7.7. da kongen kom, og det husker jeg.
[00:08:04.270 -> 00:08:08.470] At jeg var med skoleklassen og sto nede i Rådhusgaten
[00:08:08.590 -> 00:08:11.830] da kongen kom tilbake.
[00:08:14.630 -> 00:08:19.270] Skole? Hvilken skole gikk du på? På Ila skole.
[00:08:19.270 -> 00:08:25.140] Men da jeg begynte på skolen i 1942,, hadde vi jo ikke noen skole.
[00:08:25.260 -> 00:08:27.540] For skolen var jo okkupert av tyskerne.
[00:08:27.540 -> 00:08:32.180] Vi begynte på Gamle Aker menighetshus i 1. klasse.
[00:08:32.300 -> 00:08:35.180] Og så var vi på mange forskjellige steder.
[00:08:35.300 -> 00:08:39.380] Et sted som het Eugenias Stiftelse var et hjem for enslige,
[00:08:39.380 -> 00:08:42.650] eller unge piker som var kommet i ulykka, som det het.
[00:08:43.250 -> 00:08:47.490] Og så var det revmatismesykehusets gymnastikksal.
[00:08:47.610 -> 00:08:51.730] Det var mange som var hjemme hos familier òg.
[00:08:51.850 -> 00:08:54.850] Men vi hadde et lokale, da.
[00:08:54.850 -> 00:08:59.710] Vi hadde én lærerinne fra 1ste klasse til syvende klasse.
[00:08:59.790 -> 00:09:03.790] Frøken Bakke. Hun hadde vi i alle fag, bortsett fra gymnastikk og sang.
[00:09:03.870 -> 00:09:08.590] Men det var en ambulerende skole, da. Det var en ambulerende skole, ja.
[00:09:08.870 -> 00:09:12.190] Og så fikk vi jo da suppe, da. Svenskesuppe, betasuppe og havresuppe.
[00:09:12.190 -> 00:09:15.120] Som vi da måtte hente på menighetshuset.
[00:09:15.200 -> 00:09:18.240] For der var utleveringsstasjonen.
[00:09:18.780 -> 00:09:23.840] Så måtte to av elevene gå på tur og hente det suppespannet.
[00:09:23.920 -> 00:09:29.520] Så vi hadde gjerne to spann til klassen. Vi var 30 stykker i klassen.
[00:09:29.520 -> 00:09:32.910] Etter det som er folkeskolen, hva gjorde du da?
[00:09:32.990 -> 00:09:37.070] Da begynte jeg på Åsjefoss på realskolen. Gikk to år først.
[00:09:37.070 -> 00:09:41.350] Og så tok jeg realskolen. Da gikk jeg tredje året der.
[00:09:41.350 -> 00:09:45.390] Og så begynte jeg på Oslo kommunale handelsskole.
[00:09:45.390 -> 00:09:48.790] Gikk ett år der. Og så begynte jeg å Oslo Kommunale Handelsskole og gikk et år der.
[00:09:48.810 -> 00:09:53.250] Og så begynte jeg å jobbe i Bergen Privatbank.
[00:09:53.330 -> 00:09:57.530] Bergen Privatbank, ja, det heter jo det den gangen.
[00:09:57.530 -> 00:10:03.530] Men jeg hadde jo hatt sommerjobber på sjokoladefabrikk på Freia og på Asola.
[00:10:03.530 -> 00:10:07.400] Nei, ikke på Freia, jeg var på Bergene og Asola.
[00:10:07.480 -> 00:10:11.800] Det var jo veldig fint. Bergen lå på Rodeløkka.
[00:10:12.760 -> 00:10:15.540] Og Asola lå nedi enden av Kaspariskatet og Ullandsgater.
[00:10:15.540 -> 00:10:20.200] Det var jo veldig bra, for da fikk vi spise så mye sjokolade vi ville.
[00:10:20.220 -> 00:10:21.250] Fortell litt om hvordan du møtte Osvald, og hvor gammel du var da. Det er jo veldig bra, for da fikk vi spise så mye sjokolade vi ville.
[00:10:21.250 -> 00:10:24.050] Fortell litt om hvordan du møtte Osvald,
[00:10:24.170 -> 00:10:29.050] og hvor gammel du var da dere traff hverandre.
[00:10:29.170 -> 00:10:34.930] Jeg var... var jeg 19... jeg giftet meg da jeg var 21.
[00:10:35.050 -> 00:10:39.650] Jeg var 19 år da jeg traff ham. Det var på et karneval.
[00:10:39.650 -> 00:10:47.770] Det var arrangert av Ungdomsforeningen i Solvang...
[00:10:47.930 -> 00:10:52.170] Kolonihage... et eller annet system.
[00:10:52.170 -> 00:10:55.980] Som vi traff... Nei, jeg tror det da? Eller var det Norges ungdomsherr Berger?
[00:10:55.980 -> 00:11:00.740] Nei, jeg tror det var Solvang. Vi traff hverandre på karneval.
[00:11:00.760 -> 00:11:07.900] Han hadde leid uniformen, Tordenskiolds admirals uniform.
[00:11:08.020 -> 00:11:10.870] Det passet jo bra for han som var i militæret.
[00:11:10.870 -> 00:11:17.630] Men jeg var cowboy. Så det sto ikke helt i stil, det der altså.
[00:11:19.060 -> 00:11:23.870] Så han bodde i Oslo da? Han bodde på hybel i Oslo.
[00:11:23.940 -> 00:11:31.810] Og han var da forlovet. Men det varkså sånn midlertidig brudd.
[00:11:31.810 -> 00:11:36.850] Så vi var i følge en stund, men så hørte jeg ikke noe mer fram.
[00:11:36.850 -> 00:11:41.730] Da tenkte jeg at vel, vel, det var jo greit. Sånn var det.
[00:11:41.730 -> 00:11:46.720] Men så traff jeg ham helt tilfeldig i Kongens gate utenfor der jeg jobbet.
[00:11:46.720 -> 00:11:52.360] Han ventet på en kollega som var forsinket, og jeg kom fra jobben.
[00:11:52.360 -> 00:11:57.400] Da stoppet jeg og sa hei. Åssen går det med deg?
[00:11:57.520 -> 00:12:01.720] Jo da, da var du bra menn. For da var forlovelsen helt brutt.
[00:12:01.840 -> 00:12:07.080] Så etter det, da, så var vi sammen faktisk hver dag.
[00:12:07.080 -> 00:12:11.320] Når ble dere gift? Vi giftet oss 21.4.1956.
[00:12:11.320 -> 00:12:16.860] Og vi trakk hverandre da i august i 55, som vi begynte å gå fast sammen.
[00:12:16.920 -> 00:12:18.150] Så vi var ikke fø å gå fast sammen.
[00:12:18.150 -> 00:12:22.650] Vi var ikke følges så lenge. Vi forlovet oss i Paris, da.
[00:12:22.970 -> 00:12:26.250] I Paris, ja? Av alle steder.
[00:12:26.330 -> 00:12:30.450] Vi reiste til Paris den sommeren og forlovet oss i august.
[00:12:30.530 -> 00:12:32.890] Og så giftet vi oss i april året etter.
[00:12:32.890 -> 00:12:38.260] Hvor giftet dere dere? I Gamleaker kirke.
[00:12:38.380 -> 00:12:45.080] Vi hadde ikke noe stort bryllup. Vi hadde bare nærmeste familie og forlovere.
[00:12:45.080 -> 00:12:50.060] Så vi hadde et enkelt selskap hjemme hos mor og far.
[00:12:50.100 -> 00:12:52.720] Så fikk dere to barn? Vi fikk to barn, men vi hadde jo leilighet.
[00:12:52.720 -> 00:12:58.620] Osvald hadde stått på liste som borettslag i militæret.
[00:12:58.640 -> 00:13:03.960] Så leiligheten var innflytningsklar når vi giftet oss.
[00:13:03.960 -> 00:13:07.360] Så vi måtte gifte oss fordi vi fikk leilighet.
[00:13:07.360 -> 00:13:10.470] Ikke på grunn av noe annet. Ikke pga. noe annet? Ikke pga. noe annet, nei.
[00:13:10.470 -> 00:13:16.990] Var det den som lå på Theisen? Ja. Carl Staffs Vei.
[00:13:16.990 -> 00:13:22.350] Og så fikk vi da Tore tre år etter, og så fikk vi Mariann.
[00:13:22.430 -> 00:13:24.780] Nei, ikke tre år. Tore er født i... Ja, vi giftet oss i 56, så fikk vi Marianne. Nei, ikke tre år.
[00:13:24.780 -> 00:13:31.780] Vi giftet oss i 56, så fikk vi Tore i 59, og så fikk vi Marianne i 62.
[00:13:38.060 -> 00:13:41.000] Og du har vært på kontor hele tiden?
[00:13:41.580 -> 00:13:44.520] Ja, det har jeg vært. Jeg begynte i Bergen Privatbank,
[00:13:45.320 -> 00:13:47.800] så gikk jeg over til Norges Kooperative Landsforening.
[00:13:47.880 -> 00:13:51.680] Og der var jeg til jeg fikk Tore. To dager før han ble født.
[00:13:51.680 -> 00:13:54.280] Det var ikke noe sånn permisjon på forhånd
[00:13:54.360 -> 00:13:58.410] fordi du kunne ha tre måneder etterpå.
[00:13:58.490 -> 00:14:02.170] Så jeg jobbet et par dager før jeg fikk Tore,
[00:14:02.250 -> 00:14:04.710] og så jobbet jeg ikke noe mer.
[00:14:04.730 -> 00:14:08.530] Osvald var yrkesbefaler? Ja, han jobbet i militæret.
[00:14:08.610 -> 00:14:15.860] Men han jobbet mange perioder som sivilt ansatt, men i militæret da.
[00:14:15.880 -> 00:14:20.860] Og han endte opp med majorsgrad, gjorde han ikke det?
[00:14:20.860 -> 00:14:24.100] Han gjorde det.
[00:14:24.100 -> 00:14:26.860] Hvordan kom dere i kontakt med kirken?
[00:14:27.140 -> 00:14:34.400] Det var to misjonærer som het Eldste Broberg og Eldste Haley.
[00:14:34.820 -> 00:14:37.320] Bob Haley? Ja.
[00:14:37.320 -> 00:14:41.680] De sto utenfor døren en kald februardag.
[00:14:41.760 -> 00:14:47.400] Og jeg sto, Tore var påkledd i skinnpose og greier, og jeg skulle ut.
[00:14:48.570 -> 00:14:48.650] Så de ringte på døren.
[00:14:54.970 -> 00:15:01.090] Og jeg kan se dem for meg den dag i dag, sto der med skinnlur på seg og frakker. De sa akkurat... 'Vi er representanter fra Jesu Krist i Kirka, siste dagers hellige'.
[00:15:01.270 -> 00:15:04.500] Jeg tenkte 'Verdens rike'. Det hadde jeg aldri hørt før.
[00:15:04.620 -> 00:15:06.220] Aldri hørt om kirken? Nei.
[00:15:06.220 -> 00:15:10.060] Så lurte jeg på om de kunne komme inn.
[00:15:10.180 -> 00:15:13.940] Men jeg sa at jeg skulle ut med den lille.
[00:15:14.460 -> 00:15:18.540] 'Ja, kan vi få lov å komme hjem?'' 'Ja, dere kan komme hjem'. 'Når kan vi få komme hjem?'
[00:15:18.540 -> 00:15:23.240] 'Jeg kan komme hjem på onsdag. Dette var en mandag. Og så glemte jeg hele greia.
[00:15:23.240 -> 00:15:27.640] Men det gjorde ikke misjonærene, så de kom tilbake på onsdag.
[00:15:27.640 -> 00:15:30.880] Da begynte de å undervise meg.
[00:15:30.880 -> 00:15:35.800] Og jeg syntes dette hørtes helt greit ut, for så vidt.
[00:15:35.880 -> 00:15:37.870] Jeg hadde en tro...
[00:15:37.870 -> 00:15:45.470] Vi var jo ikke noe aktive i kirken, men jeg hadde en tro på Gud og Jesus.
[00:15:45.470 -> 00:15:51.230] Men ikke noe sånn konkret, da. Det er det beste grunnlaget, det.
[00:15:51.350 -> 00:15:58.580] Men så var det så heldig, da, at Osvald fvald fikk en alvorlig halsbyll.
[00:15:58.700 -> 00:16:03.260] Så han var sykemeldt lenge. Og så ringte det på.
[00:16:03.380 -> 00:16:07.180] Da skulle de komme. Jeg hadde en avtale, og da var han hjemme.
[00:16:07.180 -> 00:16:10.500] Men han lå jo i sengen og kunne nesten ikke snakke.
[00:16:10.620 -> 00:16:14.240] Han hadde ikke spist på en uke, så han var både skjeggete og tynn og elendig.
[00:16:14.360 -> 00:16:18.080] Men han kom da tuslende inn, og jeg husker jeg var helt flau,
[00:16:18.200 -> 00:16:21.120] for han så så elendig ut.
[00:16:21.240 -> 00:16:25.200] Men misjonærene var jo henrykt over å treffe mannen i huset.
[00:16:25.200 -> 00:16:29.350] Så han satte seg jo ned, og da ble avtalen at de kom
[00:16:29.390 -> 00:16:32.750] om ettermiddagen når han var hjemme.
[00:16:32.910 -> 00:16:35.910] Da begynte den ordentlige undervisningen.
[00:16:36.030 -> 00:16:39.710] Han var veldig interessert med en gang, for han hadde gjort seg opp
[00:16:39.830 -> 00:16:45.120] en mening om at det som statskirken lærte, ikke var riktig.
[00:16:45.120 -> 00:16:51.300] Han hadde spurt mange religionslærere om ting, og fikk aldri noe svar.
[00:16:51.300 -> 00:16:56.620] Så han var den som fattet evangeliet, får jeg si.
[00:16:56.620 -> 00:16:58.900] Jeg var mer sånn hang-hang-med, jeg.
[00:16:59.020 -> 00:17:01.960] Hvor lenge gikk det før dere ble døpt?
[00:17:02.080 -> 00:17:06.040] Det var februar, og så ble vi døpt 12. juni samme året.
[00:17:06.160 -> 00:17:08.320] Så det var ikke så verst.
[00:17:08.340 -> 00:17:13.140] Men jeg husker veldig godt at dagen før vi skulle døpes,
[00:17:13.240 -> 00:17:16.300] eller to dager før, så fikk jeg kalde føtter.
[00:17:16.300 -> 00:17:17.610] Og så sier jeg nei. Da hadde vi eldste Blodbær og eldste Watkins. Noen dager før fikk jeg kalde føtter.
[00:17:17.690 -> 00:17:21.210] Da hadde vi Eldste Blodbær og Eldste Watkins.
[00:17:21.210 -> 00:17:27.010] Så sier jeg det at... Nei, jeg tror vi får vente litt, jeg.
[00:17:27.010 -> 00:17:32.170] Og da begynte tårene å renne av øynene til Eldste Brobær.
[00:17:32.170 -> 00:17:36.280] Han var... Han var halvt indianer. Og så sier han det...
[00:17:36.280 -> 00:17:41.680] Ja, men vet du ikke at vår himmelske far forventer at du skal døpes?
[00:17:41.680 -> 00:17:47.800] Sier han. Og Broberg tenkte. Oi! Nei, nå har han ødelagt hele greia.
[00:17:48.860 -> 00:17:51.160] Men det var det som skulle til for meg. At himmelske fader hadde en forventning til meg, det hadde han ødelagt hele greia. Men det var det som skulle til for meg.
[00:17:51.160 -> 00:17:56.540] At himmelske fader hadde en forventning til meg, det hadde jeg ikke tenkt på.
[00:17:56.560 -> 00:17:59.760] Så da sier jeg at det er greit. Da gjør jeg det.
[00:17:59.880 -> 00:18:01.920] Så dere ble døpt samtidig?
[00:18:02.040 -> 00:18:06.000] Sammen med en annen familie som bodde i blokken ved siden av.
[00:18:06.940 -> 00:18:12.470] Svanhild og Hart Arntzen. Det var to familier i Drammensveien den søndagen som ble død.
[00:18:12.590 -> 00:18:15.550] Hadde dere blitt døpt i...? På Drammensveien.
[00:18:15.670 -> 00:18:17.990] Vi hørte til Osterhavsgaten, da.
[00:18:18.110 -> 00:18:22.510] Men Broberg syntes ikke det var pent nok for oss i Osterhavsgaten,
[00:18:22.530 -> 00:18:26.000] så han sa vi skulle gjøre det på Drammensveien.
[00:18:26.080 -> 00:18:31.080] Dåpsrom og døpefonten i Osterhaugsgaten i gangen var ganske nedslitt.
[00:18:31.160 -> 00:18:33.680] Jeg tror ikke jeg var nede der i det hele tatt.
[00:18:33.680 -> 00:18:40.080] Det var jo søndagsskolen på formiddagen, så vi ble døpt etter søndagsskolen.
[00:18:40.160 -> 00:18:41.960] Så alle som var i kirken,
[00:18:41.960 -> 00:18:44.800] var til stede på dåpsmøtet.
[00:18:44.800 -> 00:18:48.560] President Engebretsen var misjonspresident,
[00:18:48.680 -> 00:18:53.360] så han var til stede. Jeg husker mange av de som var der da.
[00:18:53.480 -> 00:18:59.190] I 1960 og 1961 ble det døpt mellom 200 og 400 hvert år.
[00:18:59.650 -> 00:19:02.550] Og mange familier med barn.
[00:19:02.550 -> 00:19:06.790] Det var familier med barn som kom inn i kirken på den tiden.
[00:19:06.830 -> 00:19:11.950] Og det var jo grunnlaget for Oslo Stav i 1977.
[00:19:12.070 -> 00:19:16.080] Akkurat. Du kan regne opp alle
[00:19:16.080 -> 00:19:21.980] når Osvald skulle ha intervju med president Monsen
[00:19:21.980 -> 00:19:25.580] og han som intervjuet der.
[00:19:25.700 -> 00:19:30.780] Så det ble en grunnstamme som kom inn i de årene der.
[00:19:30.780 -> 00:19:34.500] Og da gikk dere i Oslo-gren i Osterødsgaten?
[00:19:34.580 -> 00:19:37.180] Vi gikk i Oslo-gren i Osterødsgaten, ja.
[00:19:37.180 -> 00:19:41.180] For da var det jo to grener i Oslo den gangen.
[00:19:41.260 -> 00:19:46.460] Det var jo Oslo-gren i Osterødsgaten, og så var det Skarpsmo-grenen på Drammensveien.
[00:19:46.540 -> 00:19:51.210] Hvis du skulle nevne noen av medlemmene
[00:19:51.330 -> 00:19:56.170] som gjorde inntrykk på dere, som hjalp dere
[00:19:57.050 -> 00:20:00.650] og fikk dere inn i fellesskapet, hvem vil du nevne da?
[00:20:00.770 -> 00:20:06.700] Det var Aslaug Berge. Hun var så flink til å introdusere oss
[00:20:06.820 -> 00:20:11.780] for de som var da ledere i Prestedømmet, Hjelpeforeningen.
[00:20:11.900 -> 00:20:16.500] Og barneprimær, da. Ja, primær var ikke når vi akkurat...
[00:20:16.500 -> 00:20:20.420] Den ble dannet... Norunn var jo den første som hadde primær
[00:20:20.540 -> 00:20:23.280] etter 1960, da. Jeg vet ikke når den... Den ble nedet... Norunn var jo den første som hadde primær etter 1960.
[00:20:23.280 -> 00:20:30.040] Den ble nedlagt på begynnelsen av 1950-tallet. For jeg var jo i primær.
[00:20:30.160 -> 00:20:33.520] Og så var det ikke noe når vi kom inn, men så ble det da
[00:20:33.640 -> 00:20:39.010] når Norunn ble kalt som leder for primær kanskje et par år etter.
[00:20:39.010 -> 00:20:44.410] Men i hvert fall så var Aslein Bergen veldig flink til å presentere oss
[00:20:44.490 -> 00:20:49.690] for alle medlemmer. Så vi følte et fellesskap med en gang.
[00:20:49.770 -> 00:20:53.970] Vi følte oss aldri uvelkomne eller fremmede eller noe.
[00:20:54.050 -> 00:20:56.160] Vi fikk mange gode venner i kirken.
[00:20:56.240 -> 00:20:59.280] Pluss at dere hadde jo en stamme med likesinnede
[00:20:59.280 -> 00:21:02.240] som var blitt døpt samtidig, omtrent.
[00:21:02.320 -> 00:21:05.040] Akkurat. Samme år og året etter.
[00:21:05.040 -> 00:21:08.080] Det hadde vi.
[00:21:10.520 -> 00:21:15.120] Så dere ble integrert i grenen ganske fort?
[00:21:15.240 -> 00:21:17.680] Veldig fort. Veldig fort.
[00:21:17.680 -> 00:21:21.480] Hvordan var det å etablere et nytt nettverk?
[00:21:21.480 -> 00:21:26.680] Jeg regner med at det dere hadde, det forsvant før?
[00:21:26.780 -> 00:21:29.350] Ja, det ble borte. I hvert fall stort sett så ble det borte. Stort sett så ble det borte.
[00:21:29.470 -> 00:21:33.650] Det var jo en veldig støtte at vi hadde Arntzens, da.
[00:21:33.650 -> 00:21:37.670] Så søster Arntzen og jeg ble veldig gode venninner.
[00:21:37.790 -> 00:21:42.630] Og Osvald var jo også i militæret, så det ble et veldig godt fellesskap.
[00:21:42.750 -> 00:21:45.680] Og vi hadde jo barn omtrent på samme alder. Så vi ble s veldig godt fellesskap. Og vi hadde barn på omtrent samme alder.
[00:21:45.680 -> 00:21:51.060] Så vi ble satt i gang. Vi var besøkende lærerinner.
[00:21:51.080 -> 00:21:58.280] Jeg kjørte bil, da. Og det hendte jo vi måtte ta med disse ungene våre rundt.
[00:21:58.320 -> 00:22:05.160] Men det gikk fint. Vi gikk på bøler og overalt. Vi kom med med en gang.
[00:22:05.160 -> 00:22:08.640] Jeg hadde ikke noen problemer med det.
[00:22:08.760 -> 00:22:14.440] Og etter hvert ble vi kjent med Marit og Nilster i Åse og Knut Holt på Hamar.
[00:22:14.560 -> 00:22:20.210] Det var så mange som var i samme situasjon. Så det tror jeg kanskje er litt vanskeligere i dag.
[00:22:20.210 -> 00:22:25.390] Det kan nok være. Og da er det jo sjelden at det blir døpt familier.
[00:22:25.450 -> 00:22:27.690] Ja, det er akkurat det det er.
[00:22:27.770 -> 00:22:31.970] Det er enkeltpersoner, og alle er jo ikke etnisk norske.
[00:22:31.970 -> 00:22:37.940] Nei, vi kom inn i en glanstid, tror jeg.
[00:22:39.900 -> 00:22:44.180] Hvilke oppgaver har du og Osvold hatt i kirken?
[00:22:44.260 -> 00:22:46.500] Det har jeg angret på at jeg ikke har skrevet opp.
[00:22:46.520 -> 00:22:50.400] For hukommelsen, den er nokså dårlig.
[00:22:50.500 -> 00:22:50.920] Det jeg husker veldig godt, var at den første stillingen jeg fikk... For hukommelsen er nokså dårlig.
[00:22:51.040 -> 00:22:55.000] Den første stillingen jeg fikk,
[00:22:55.120 -> 00:22:59.800] var at jeg skulle være assistent til Ramm Arvesæter
[00:22:59.920 -> 00:23:02.840] som genologisk medhjelper.
[00:23:02.960 -> 00:23:06.680] Og jeg hadde aldri drevet med slektsforskning.
[00:23:06.800 -> 00:23:09.850] Men det grep meg med en gang, så da begynte jeg med genealogien.
[00:23:09.930 -> 00:23:16.850] Og jeg satt nede på arkivet. Det var den første stillingen jeg hadde.
[00:23:17.250 -> 00:23:23.010] Og du og Osvald var vel Unge menn og unge kvinner i misjonen?
[00:23:23.010 -> 00:23:28.040] Jeg var i misjonen for unge menn og unge kvinner i syv år.
[00:23:28.040 -> 00:23:32.080] Og så var jeg hjelpeforeningspresident i Misjonen i syv år.
[00:23:32.120 -> 00:23:36.280] Så på den måten så fikk du jo et nettverk i hele Norge.
[00:23:36.360 -> 00:23:40.200] Og vi kjente jo hver eneste ungdom i hele Norge.
[00:23:40.280 -> 00:23:44.920] Og hvis det var noen som ikke hadde meldt seg på til ungdomskonferanse eller leir,
[00:23:44.920 -> 00:23:50.480] så ringte vi opp til grensepresidenten og spurte hvorfor ikke den og den skal være med.
[00:23:50.480 -> 00:23:56.280] Så vi fikk et veldig stort og godt nettverk i hele Norge.
[00:23:56.400 -> 00:23:57.590] Og vi hadde jo kvinnekonferanse oppe i Alta hos søster Mekinen. Jeg tenker på alle disse flotte... Særlig i Nord-Norge.
[00:24:03.670 -> 00:24:03.790] Vi hadde kvinnekonferanse oppe i Alta hos søster Mekinen.
[00:24:10.790 -> 00:24:11.150] Det var mennesker overalt. Men vi hadde det fantastisk. Helt fantastisk.
[00:24:14.780 -> 00:24:19.700] Og når vi da møttes i tempelet, d kom utenfra som vi kjente, så var det en gjensynsglede.
[00:24:19.820 -> 00:24:25.180] Og det føler jeg ennå med noen av de gamle. Det er jo ennå noen igjen.
[00:24:25.180 -> 00:24:28.620] Når dro dere til tempelet for å bli beseglet?
[00:24:29.280 -> 00:24:31.780] Det var året etter. 1961.
[00:24:31.780 -> 00:24:36.480] Til London. Det har jeg bilde av.
[00:24:36.480 -> 00:24:41.900] Og det har blitt mange turer til tempelet senere.
[00:24:41.980 -> 00:24:47.180] Hvorfor har jeg ikke skrevet opp alle de gangene vi har reist?
[00:24:49.810 -> 00:24:49.890] Vi dro jo hvert år til London så lenge det var.
[00:24:54.130 -> 00:24:54.210] Og så var det jo Stockholm, og da ble det jo flere ganger i året, da.
[00:24:57.170 -> 00:24:57.250] Men jeg har tenkt det kunne vært artig å visse
[00:25:01.010 -> 00:25:01.090] hvor mange turer du har tatt til Stockholm. Men det vet jeg ikke.
[00:25:03.970 -> 00:25:05.140] For jeg husker du og Osvald var med da ullag og jeg ble beseglet.
[00:25:05.140 -> 00:25:09.140] Ja da. Og ja, jeg glemmer ikke det.
[00:25:09.220 -> 00:25:12.660] Det var i 65.
[00:25:14.220 -> 00:25:20.020] Og Osvald har jo hatt ganske store og tunge oppgaver i kirken.
[00:25:20.040 -> 00:25:24.560] I tillegg til det dere hadde sammen, og det du hadde.
[00:25:24.560 -> 00:25:30.560] Han var jo både grenspresident og rådgiver i stordistriktet,
[00:25:30.680 -> 00:25:33.000] og så statspresident.
[00:25:33.000 -> 00:25:37.200] Distriktspresident og statspresident.
[00:25:37.200 -> 00:25:42.550] Og i de oppgavene som han hadde som statspresident,
[00:25:43.270 -> 00:25:48.150] så ble dere jo kjent med ledere på generalplan i kirken.
[00:25:48.150 -> 00:25:53.410] Er det noen du har lyst til å fremheve, og hva det har betydd for dere?
[00:25:53.430 -> 00:26:00.120] Vi må jo si at Elste Maxwell har jo vært en som har vært helt utrolig.
[00:26:00.120 -> 00:26:04.160] Jeg blir jo rørt når jeg tenker på når Osvald ble syk.
[00:26:04.160 -> 00:26:09.020] Hvordan han ringte til Osvald og spurte hvordan det sto til.
[00:26:09.140 -> 00:26:12.400] At han hadde hatt med Osvald på bønnelisten i tempelet.
[00:26:12.520 -> 00:26:16.960] Vi var hjemme der, vi ble invitert hjem, vi inviterte dem...
[00:26:16.960 -> 00:26:22.580] Han var helt utrolig. Sånn var han mot alle i hele verden.
[00:26:22.580 -> 00:26:28.310] Han kjente jo mennesker i hele verden og tok det...
[00:26:28.310 -> 00:26:32.030] Else Maxwell var helt enestående.
[00:26:32.150 -> 00:26:35.490] Det var et spesielt vennskap, det.
[00:26:35.490 -> 00:26:42.790] Han kom jo til Oslo for å gi Osar en velsignelse da han var syk.
[00:26:42.790 -> 00:26:47.680] Nei da, det var helt spesielt. Og søster Maxwell var et nydelig menneske.
[00:26:47.760 -> 00:26:51.520] Vi inviterte henne ut til lunsj når hun ble alene.
[00:26:51.600 -> 00:26:55.440] Vi ringte alltid og spurte hvordan det sto til. Det var veldig spesielt.
[00:26:55.440 -> 00:26:57.120] Men det er mange som...
[00:26:57.120 -> 00:27:01.800] Fortell litt om besøket for deg eldste med Konki.
[00:27:01.920 -> 00:27:07.000] Ja, jeg husker så godt vi møtte ham på Gardermoen.
[00:27:07.160 -> 00:27:12.280] Og jeg tenkte - han var så stor, og han hadde så store sko!
[00:27:12.440 -> 00:27:17.930] En mektig mann. Men du verden for en mann han var.
[00:27:18.010 -> 00:27:22.890] Ja, du var kanskje til stede når vi hadde den middagen hjemme.
[00:27:22.890 -> 00:27:30.150] Hvor han forklarte om omstendighetene rundt Kristi fødsel kunne ha vært.
[00:27:30.150 -> 00:27:33.410] Han tegnet på en serviett.
[00:27:33.490 -> 00:27:35.400] Den servietten har jeg i dagboka mi.
[00:27:35.400 -> 00:27:40.220] Så han var spesiell, og søster McConkie òg.
[00:27:40.220 -> 00:27:46.120] Vi hadde jo Dilvort Jøng, som brakk kneet under Festinor i Skien.
[00:27:46.560 -> 00:27:50.640] Og måtte jo på sykehuset og opereres og i det hele tatt...
[00:27:52.900 -> 00:27:53.020] Det var litt dramatisk.
[00:27:56.660 -> 00:27:56.780] Og så traff jeg dem senere da vi kom over til Salt Lake,
[00:28:01.100 -> 00:28:04.700] og da sier søster Jøng at hun var så takknemlig for at Elstie Jøng hadde brukket kne i Norge. For han ble helt bra,
[00:28:04.820 -> 00:28:08.470] men hvis han hadde gjort det i Amerika, så hadde han fått stivt kne.
[00:28:08.470 -> 00:28:11.670] For den metoden som ble brukt i Norge, den var mye bedre
[00:28:11.790 -> 00:28:15.390] enn den de på det tidspunktet brukte i USA.
[00:28:15.510 -> 00:28:20.990] Så det var jo bra. Når det skulle være galt, da.
[00:28:20.990 -> 00:28:25.840] Fortell litt om hva barna har gjort etter hvert.
[00:28:26.000 -> 00:28:32.240] Ja. Både Tore og Marianne har fått sin patriarkalske velsignelse.
[00:28:33.000 -> 00:28:38.000] Jeg leste faktisk, da vi hadde den leksen på hjelpeforeningen her,
[00:28:38.120 -> 00:28:42.740] om patriarkalsk velsignelse, så har jeg jo kopier av begge to her. Og Tores, den må jo vente litt.
[00:28:42.820 -> 00:28:48.400] For han begynte å bli lite interessert i kirken da han var 13...
[00:28:48.400 -> 00:28:52.800] Du var grensepresident. Jeg husker så godt du sa:"
[00:28:52.820 -> 00:28:56.540] 'Jeg kan ikke få frem en i prestedømmet'.
[00:28:57.180 -> 00:29:01.170] Så han begynte å falle ut da. Men han er jo en alle tiders sønn.
[00:29:01.250 -> 00:29:07.210] Han er som faren sin, hel ved. Han er jo også i brannvesenet.
[00:29:08.170 -> 00:29:12.290] Han er både snill og grei, og respekterer det, må jeg bare si.
[00:29:12.370 -> 00:29:17.800] Han respekterer jo veldig både meg og Kirken.
[00:29:17.880 -> 00:29:21.680] Han er jo veldig takknemlig for at jeg har det nettverket,
[00:29:21.760 -> 00:29:25.200] for det gjør det jo mye enklere for ham.
[00:29:25.200 -> 00:29:29.440] Men så har vi Marianne, da, som er 100 % aktiv.
[00:29:29.440 -> 00:29:50.150] Og er jo... Ja, nå kommer hun i morgen, så nå gleder jeg meg. Hei, skurat! Ja da. Nei da. Jeg leste Mariannes patriarkalske velsignelse.
[00:29:50.270 -> 00:29:53.010] Hun var 13 år da hun fikk den.
[00:29:53.030 -> 00:29:56.390] Var det av Brandvik? Nei, nei.
[00:29:57.230 -> 00:29:59.510] Det var en helt fremmed mann i England.
[00:29:59.630 -> 00:30:02.750] Marianne sa vi satt på retke og rad. Man hadde aldri sett noen av dem.
[00:30:02.750 -> 00:30:04.420] Og kjenteen av dem.
[00:30:04.900 -> 00:30:08.780] Og så sier han da at Marianne skal tjene i tempelet i sitt eget land.
[00:30:08.900 -> 00:30:11.340] Og det har jo hun studert på nå i over 40 år.
[00:30:11.340 -> 00:30:15.540] For hun har lurt på om det er USA, mitt eget land.
[00:30:16.100 -> 00:30:20.460] Men som hun sa, når det kunne gjort tempel i Norge, så...
[00:30:20.580 -> 00:30:26.140] Ja, kanskje det er som det skal være!
[00:30:26.180 -> 00:30:32.460] Hun har en veldig spesiell luksing. Men hun er en veldig spesiell, fin jente.
[00:30:32.480 -> 00:30:39.770] Jeg har vist tanker om akkurat det med Marianne og rik og tempel i Norge.
[00:30:39.850 -> 00:30:43.770] Ja, ja. Herren rår. Vi får se.
[00:30:43.770 -> 00:30:47.710] Ja da. Hvilket år gikk Osvald bort?
[00:30:48.270 -> 00:30:53.970] Han gikk bort 5. april i 2010. Nei, 5. april. Nei, 5. februar.
[00:30:54.050 -> 00:30:55.820] 5. februar.
[00:31:02.260 -> 00:31:02.380] Fortell litt om hvordan det er å være alene etter at han gikk bort.
[00:31:06.580 -> 00:31:15.560] Hvordan livet har vært. Livet har vært bra. Jeg har jo den fordelen at jeg har fått lov å være veldig selvstendig.
[00:31:15.560 -> 00:31:18.840] Og det var noe som Osvald satte veldig pris på.
[00:31:18.960 -> 00:31:22.560] At jeg var selvstendig for den som han var forlovet med før.
[00:31:22.560 -> 00:31:26.480] Hun var fryktelig uselvstendig, og det var ikke noe bra.
[00:31:26.480 -> 00:31:27.970] Så derfor ble jo så mange ting mye lettere for meg enn for mange andre. Og det var ikke noe bra. Det var ikke sånn han ville ha det.
[00:31:28.130 -> 00:31:33.370] Derfor ble jo så mange ting mye lettere for meg enn for mange andre.
[00:31:34.350 -> 00:31:38.010] Fordi jeg var vant til å kjøre bil, fylle bensin, ordne med banken.
[00:31:38.170 -> 00:31:43.210] Alt som hadde med praktiske ting å gjøre, det var ikke noe nytt for meg.
[00:31:43.210 -> 00:31:46.200] Så det som er tungt...
[00:31:46.200 -> 00:31:51.640] Altså savnet! Blir du aldri... Det vil være der.
[00:31:51.640 -> 00:31:57.960] Men når sykdommen kommer, så det gjelder både Osvald og alle mine,
[00:31:57.960 -> 00:32:01.740] som da går bort, da ser jeg bare takknemligheten for at de som er i den situasjonen,
[00:32:01.820 -> 00:32:09.860] får lov å slippe å lide. Så jeg er veldig nøktern og veldig praktisk.
[00:32:09.940 -> 00:32:15.620] Så for meg har savnet selvfølgelig vært der hele tiden.
[00:32:15.700 -> 00:32:19.010] Men ikke sånn som mange får det,
[00:32:19.090 -> 00:32:23.970] fordi det kommer så mange uventede ting som de ikke er vant til å takle.
[00:32:23.970 -> 00:32:28.770] Så jeg hadde en veldig fordel med det, vil jeg si. Sånn ser jeg det i hvert fall.
[00:32:28.850 -> 00:32:32.730] Og så føler jeg jo veldig at Herre nærmer meg og hjelper meg, da.
[00:32:32.810 -> 00:32:37.700] Når jeg driver i hagen og har et tungt trillebårlass som skal opp,
[00:32:37.820 -> 00:32:43.220] så sier jeg til Osvald at han må ta i et tak. Og så får jeg trillebåra opp.
[00:32:43.340 -> 00:32:49.060] Mange ganger tenker jeg at jeg lar den stå nede, så kan Tore ta den opp.
[00:32:49.180 -> 00:32:50.820] Men så greier jeg det.
[00:32:54.280 -> 00:32:54.340] For ukens Kom, følg med meg-lekse, som er siste delen av første korinterbrev,
[00:33:00.780 -> 00:33:04.080] den kommer jo veldig detaljert inn på det hvordan... Både den og siste liahona, som kom nå i september,
[00:33:04.100 -> 00:33:11.230] om hvordan vi kan hente kraft for dagliglivet, for ensomhet
[00:33:11.350 -> 00:33:15.790] ved en familiemedlem som har gått bort.
[00:33:15.910 -> 00:33:21.990] I kall i kirken eller alle andre praktiske oppgaver så får vi tilført en kraft.
[00:33:22.110 -> 00:33:25.030] Som vi har fått gjennom pakter
[00:33:25.030 -> 00:33:28.870] og gjennom å ha mottatt ordinanser både utenfor og innenfor tempelet.
[00:33:28.870 -> 00:33:33.470] Ja, det føler jeg veldig sterkt. Jeg føler at jeg er så velsignet.
[00:33:34.170 -> 00:33:38.070] Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av dagen jeg takker Herren
[00:33:38.150 -> 00:33:40.510] for at jeg klarte akkurat det.
[00:33:40.510 -> 00:33:44.040] Og at jeg selvfølgelig er velsignet med en utrolig god helse.
[00:33:44.280 -> 00:33:46.920] Ikke det at jeg ikke har noen plager,
[00:33:47.040 -> 00:33:52.600] men det er plager som ikke gjør livet mitt vanskelig.
[00:33:52.720 -> 00:33:57.480] Da å begrense ved bare det å kunne kjøre bil, det er jo en veldig stor velsignelse.
[00:33:59.130 -> 00:33:59.850] For det gir deg en frihet som...
[00:34:02.850 -> 00:34:02.870] Og så kan du være til hjelp for andre.
[00:34:07.910 -> 00:34:08.010] Neste bursdag er det jo 89, er det ikke det? Jo, da er det 89.
[00:34:10.510 -> 00:34:10.530] Jeg er veldig takknemlig for det.
[00:34:13.890 -> 00:34:14.010] Jeg føler så godt når jeg kan gjøre noe nyttig.
[00:34:18.250 -> 00:34:18.370] Jeg ber hver dag om at jeg må få anledning til å gjøre noe nyttig.
[00:34:23.650 -> 00:34:29.730] Og det har jeg jo fått anledning til med å hjelpe flere både hit og dit. Hvis du skulle gi noen råd til den både oppvoksende generasjon
[00:34:29.850 -> 00:34:31.400] og de som har etablert seg,
[00:34:31.400 -> 00:34:39.360] og som er to og én generasjon etter oss - hva vil du si da?
[00:34:44.280 -> 00:34:49.450] Stå på! Jobb!, ikke dvel ved...
[00:34:49.450 -> 00:34:55.490] Nei, vi får si som pappaen til presten sa, begynn å jobbe.
[00:34:55.870 -> 00:35:01.330] Når han syntes han ikke fikk til nok på misjon i England.
[00:35:01.450 -> 00:35:04.910] Jeg har absolutt vær i aktivitet. Føler du deg ensom,
[00:35:05.610 -> 00:35:10.830] så må du bare tenke... Ja, det er så masse å ta seg til.
[00:35:10.990 -> 00:35:13.590] Det er så masse du kan gjøre.
[00:35:13.750 -> 00:35:17.230] Og hvis du da har sanser og syn i behold, bare alt du kan lese,
[00:35:17.230 -> 00:35:21.480] om du ikke er så bevegelig hvis du har de sansene i behold.
[00:35:21.600 -> 00:35:25.440] Det er dessverre noen som ikke kan det heller.
[00:35:25.560 -> 00:35:29.160] Så det er klart det er mennesker som vil føle seg ensomme.
[00:35:29.160 -> 00:35:35.160] Men det er mange som kanskje kunne... Som ikke behøvde det, da.
[00:35:35.280 -> 00:35:39.530] Så jeg vil bare si - stå på, jobb. Gå i kirken. Hold budene.
[00:35:39.570 -> 00:35:45.850] Hold dere nær Herren. Det er det viktigste. Det er alfa og omega.
[00:35:45.850 -> 00:35:51.370] Hvis du skulle fortelle litt om vitnesbyrdet ditt,
[00:35:51.370 -> 00:35:57.290] av det som betyr mest for deg i Jesu Kristi evangelium, hva ville du si da?
[00:36:02.010 -> 00:36:07.450] Du kan si at da misjonærene kom, hadde jo mor gått bort.
[00:36:07.450 -> 00:36:10.090] Mor døde jo bare 52 år gammel.
[00:36:10.210 -> 00:36:14.240] Hun var gått bort like før misjonærene kom til meg.
[00:36:14.240 -> 00:36:21.200] Og når de da snakket om frelsesplanen, så var jo det noe som grep meg veldig.
[00:36:21.280 -> 00:36:24.480] Og det er vel det som jeg tenker på nå også.
[00:36:24.480 -> 00:36:29.650] At det at du vet at du har muligheten
[00:36:29.650 -> 00:36:33.690] til å komme tilbake til vår himmelske Far
[00:36:33.730 -> 00:36:39.610] og få være sammen med de du er glad i, det tror jeg er det som betyr aller mest.
[00:36:39.690 -> 00:36:44.530] Men selvfølgelig, det betinger at du står på.
[00:36:44.530 -> 00:36:50.390] Tusen takk, Karin. Det har vært en opplevelse å være med på reisen din.
[00:36:50.390 -> 00:36:53.630] Takk skal du ha.

Dette nettstedet er et privat initiativ. Du finner kirkens offisielle side på www.jesukristikirke.no.
Copyright kirkehistorie.kristus.no © 2025.