Tilbake |
Søkefunksjon |
Nettstedskart / innhold
Pionerhistorier1.1 (txt) [ Les dokumentet ]
Av: Oslo stav
PIONERHISTORIER
INNHOLD
Presentasjon av Oslo stav
Akran Marie
Amundsen Espen Lynne
Andersen Arne Kjetil
Astroza Kari K.V.
Austenaa Randi
Bakken Arne B. (av Bente Karlsson)
Bjareng Karin
Bjareng Osvald
Bjerkenes Irene f. Wahlen
Bjerkøe Bergliot
Bjerkøe Kjell
Bjørnstad Inger
Brandvik Einar Johannes
Brandvik Kari
Brochs Janny Julie
Brændsrud Borghild
Bye Aasta
Carlsen Jan-Erik
Edvardsen Fritjof Jarle
Eek Ranveig
Erichsen Marion
Erichsen Odd
Eriksen Gerda
Eråk Ragnhild
Evensen Siv Brosvik
Fernandez Lucy
Fernsjø Margit Dagmar Elise
Fjeldbu Marit
Forsberg Lill Yvonne og Oddvar
Fredriksen Astrid Søe
Gjester Olav
Greve Rutt Edland
Grønning Lise
Halstensen Trygg Harald
Halvorsen Hans Jørgen (av Harald Halvorsen)
Halvorsen Hans-Jørgen og Bertine (av Tove Marit Holth Tobiassen)
Harvell Ingeborg
Heistø Rigmor
Hernes Aslaug Gunhilde (Sørensen)
Hernes Bjørg Turid
Hernes Johanne Toril
Holth Knut
Huneide Aasta
Iglesias Ivan Astroza
Isaksen Jeanne (Wilkinson)
Jacobsen Ingrid Amalie (av Sidsel Amundsen)
Jacobsen Signe Lise
Jensen Agnes Grøtte
Johansen Inger Wang
Johansen Marie Nord (av Henrik Johansen)
Johansen Ole H.
Johnson Inger
Jørgensen Arne Eddy
Jørgensen Eilert
Jørgensen Gunvor S.
Klettum Norunn
KlokkhammerAud Marit
Langbach Steinar
Larsen Ludvig (av Bente Karlsson)
Larsen Regina Amalie (av Edna Porsbøll Simonsen)
Laura Ulrikke Jensen Gaarder (av Randulf Gaarder)
Mansrud Astrid
Mathisen lnge
Meeg Gertrud Rasmussen Bævre (av Erna H. Dalby)
Mikkelsen lnger Marie
Moen Per Øyvind
Mohan Venke Astrid Gangstø
Morteng Al?wild H.
Mørk Ellen Peggy og Fearnley
Mørk Mina Alsidie Jensen (av Fearnley Mørk)
Mørk Walter
Nilsen Olga Kristine (av Ragnar Sørensen)
Norseth Torill Solvang
Olsen Judith Sofie (av hennes barn)
Palacios Ramirez og familie
Pedersen Sølvi
Rapp Kenneth
Rosenkilde Palmira Cristina Ferreira Rocha
Rossby Josstein
Rui Sverre
Ruus Øyvind
Røstvik Margit Johansen (av Ellen-Karin Røstvik Edvardsen)
Simco Andrew
Skogholt Synøve Marie
Smeby Gullveig
Stafne Tordis
Strøm Liv H.
Tapia Sasaquis familie (av Ester Dominga Tapia Sasaqui)
Ternsten lngunn
Teslia Ragnhild Louise
Torp Catharina M. og Dirk
Ulstrup Johan Ludvig Hallén
Ulstrup Maria
Vl?ldar Stein
Winger Lilly Kristoffersen (av lnger Johanne Winger Ragnar)
Yogtiba Rose Addah
Ørndal Susan Griffiths
Aandal Elbjørg Harriet
Aanensen Alfhild
Februar 1997
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og dets medlemmer vimer til verden at Jesus
er Kristus, at han oppsto påskemorgen for nesten to tusen år siden, og at han lever i
dag. Denne kunnskapen har motivert siste dagers hellige til å ofre alt som var
nødvendig for â bygge opp Guds rike på jorden.
Året 1997 er et jubileumsår hvor vi minnes kirkens pionerer og deres tro, innvielse,
prøvelser og gleder. Vår historie er historien om menn og kvinner som søkte etter Jesu
Kristi evangeliums fylde og, når de fant den, var villige til å betale prisen for å bli
Frelserens disipler. Dette er også historien om de hellige i Norge og i Oslo Stav.
Mange som har gått foran oss og mange av våre medlemmer i dag er vår tids pionereri
vårt eget land. Vi har alle en rik arv, og vi håper at disse pionerhistoriene vil styrke vår
tro og vårt mot i de utfordringer og muligheter vi har som enkeltpersoner, som familier
og som et folk. Vi har alle mulighet til å etterlate en arv til de konunende generasjoner
som vil hjelpe dem å forstå gleden ved å etterleve Jesu Kristi evangelium. Vi ber on. at
vi alle kan etterlate en arv til de som kommer etter oss. En arv som bærer vitnesbyrd
om et liv i rettferdighet og et liv i tjeneste for andre.
Eivind Stem Øystein Arnundsen Jon Wiulsrud
Stavspresident l. rådgiver 2. rådgiver
Stav i Norge
Eldste Thomas S. Monson i De tolv apost-
lers ràd, assistert _av eldste Joseph B.
Wirthlin i De syttis første quorum, organi-
serte en Sions stav i Oslo distrikt 21. og 22.
mai.
Historisk begivenhet
Dette var en historisk begivenhet for Kir-
ken i Norge, noe mange medlemmer hadde
drømt om og sett henimot gjennom mange
år. Få hadde vel ventet at det skulle skje
allerede i mai 1977, men de fleste ledende
eldster og funksjonærer i Oslo distrikt ante
at utviklingen raskt bari den retning.
Grunnlaget
Det var én mann - mer enn noen annen
~ som var drivkraften bak de norske til-
takene og anstrengelsene for å kunne få
en Sions stav i Norge: misjonspresident
John Langeland. Helt fra hans ankomst til
Norge sommeren «1975 gikk han åpent inn
for å berede veien slik at stavsorganíserin-
gen skulle kunne finne sted i løpet av de
nærmeste to-tre årene, og hans spådom-
mer om at Norge ville få sin stav i løpet av
denne tiden gikk i oppfyllelse. Gjennom
øket aktivitet i grenene, sterkt understøttet
av en kraftig opptrapping av hjemme-
lærervirksomheten og virksomheten til
Hjelpeforeningens besøkende lærerinner,
fikk man hurtig erfare en sterk økning i
grenenes aktivitetsnivå. Tilstedeværelsen
på nadverdsmøtene gikk kraftig opp i alle
grenene, hjemmelærervirksomheten ble
mer enn fordoblet, i noen grener sogar tre-
doblet og firedoblet, og flere og flere be-
gynte å delta aktivt i misjonens ekspan-
derende misjonaervirksomhet. Resultatene
trengte man ikke vente lenge pâ, Eksem-
pelvis ble det i 1976 døpt mer enn dobbelt
så mange medlemmer inn i Kirken som året
før, og økningen har fortsatt i samme
tempo inn i 1977.
Aktive distrikter
Et meget aktivt distriktspresidentskap,
assistert av et fulltallig distriktsràd i det ut-
videte Oslo distrikt (se reportasje iLys over
Norge, juli 1976), har også sin betydelige
Mísjonspresident John Langeland gjorde stavsorganiseríngen den 21, og 22. mai mulig.
del av æren for at grunnlaget ble lagt for
stavsorganíseringen. Likeledes så man en
tilsvarende innsats lagt for dagen i Pors-
grunn distrikt, der distriktspresidentskapet
med president Erik Andersen i spissen
iherdig arbeidet for â styrke de lokale en-
Jun” Langeland,
Forgrunnsfiggurene under stavsorganíseringen. Fra venstre: eldste F. Enzío Busche, eldste Bo G. Wennerlund, eldste Joseph B, Wírrhl/n, eldste Thomas s. Manson og presiderrt
heter. Men det vesentligste ved forberedel-
sene til den begivenhet som nå har funnet
sted, var ikke desto mindre den kjensgjer-
ning at de enkelte medlemmer sammen
gikk inn for oppgaven, ivaretok sine kall og
støttet de ledere som var kalt til â lede ver-
ket fremover. Uten det enkelte medlems
helhjertede respons og villighet til à ta i et
tak, ville Oslo og Porsgrunn distrikt forblitt
organisasjonsmessig uforandret.
Det første president sierja
Tidlig i apríl kom nyheten. Det første presi-
dentskap hadde i et brev av 29. mars 1977
til misjorispresident .John Langeland god-
kjent at det ble opprettet en stav ved sam-
menslåing av Oslo og Porsgrunn distrikt,
Datoene for stavsorganiseringen ble satt
til 21. og 22. mai, og eldste Thomas S.
Monson, medlem av De tolvs råd og inntil
nylig vårt misjonsomràdets veileder, ble
gitt i oppdrag ä reise til Norge for å presi-
dere under den høytidelige organisering.
Med seg fikk han var regionale tilsynsfører,
eldste Joseph B. Wirthlin i De syttis første
ouorum, i tillegg til regionalrepresentanten
for De tolv til de skandinaviske staver,
eldste Bo G. Wennerlund. Vi fikk dessuten
besøk av eldste F. Enzio Busche, regional-
represeritant for De tolv til de nord~tyske
staver (se artikkelen «Oppegg ikke eders
barn» i dette nummer av Lys over Norge,
forfattet av ham).
Mange gjester
Med i gjestenes følge kom foruten søster
Monson og søster Wirthlin også eldste
Joseph B. Wirthlin's mor, Madalaine
Wirthlin, hustru til tidligere presiderende
biskop Joseph L. Nirthlin. I tillegg til disse
fikk vi også et kjærkomment besøk av søs-
ter Lyle Peterson, hustru til tidligere mi-
sjonspresident Dean A. Peterson som av-
gikk ved døden ifjor, samt tidligere mi-
sjonspresident Gøsta Berling. Flere av våre
Norges første parrrark, Einar J. Brandvik fra Porsgrunn.
Der nye sra vpresidenrskap: president Magne Osvald Ejareng (sittende) f/anken av president Siem Pedersen,
førsteràdgiver Ir. v.l, og presrdent Oddvar N. Eide, anrienrádgii/er.
tidligere misjonspresidenter hadde gitt ut-
trykk for at de meget gjerne ville ha vært
tilstede, men at omstendighetene umulig-
gjorde det. Et telegram med lykkeønsknin-
ger til Oslo stav fra bl.a, tidligere misjons-
president Flay C. Johnson ble opplest ved
åpningen av møtet søndag formiddag.
Det som skjedde i korte trekk
Fredag 20. mai ankom først eldste
Joseph B. Wirthlin, og han gikk effektivt
til verks. Alle medlemmer av distrikts-
presidentskapet og distriktsrådet samt
grenspresidentene ble intervjuet efter tur
fredag kveld, og lørdag morgen ble de
fleste ledende embedsmenn utenbys inn-
kalt. Totalt ble over tredve prestedøms-
bærere i ledende stillinger intervjuet av
eldste Wirthlin, og da eldste Thomas S.
Monson innfant seg i hovedstaden ved 12-
tiden, ble neste intervju-runde innledet.
Det hele gikk hovedsakelig ut på å utvelge
- under inspirasjon ~ den ene mann som
Herren ville skulle lede den nyopprettede
Sions stav i Norge,
Stavspresidenten kalt
Og valget falt på den høyt respekterte og
avholdte «avtroppende» distriktspresident,
Magne Osvald Bjareng, Som sine råd-
givere valgte han sà Stein Pedersen som
førsteràdgiver og Oddvar Eide som annen-
rådgiver. Utøvende sekretær ble Nils Erik
Sjøvall, stavssekretær ble Egil H. .Johan-
sen, og assisterende stavssekretær ble
Kaare Waal.
Høyrådet
Som høyrâdsmedlemmer ble følgende
brødre kalt: Ramm G. Arveseter, Kåre L,
Porsbøll, Oberg H, Johansen, Randolf K.
Gaarder, Nils Erling Sterri, Johny G.
Weggersen, Egil Aabo, Bjørn Porsbøll,
Espen Lynne Amundsen, Charles Morten
Morteng, Terje Pedersen og Sven Erik
Lundquist, ialt tolv prestedømsbaerere som
alle ble ordinert til en høyprests embede
innen Det melkisedekse prestedømme.
Patriark
En av de goder eller velsignelser som føl-
ger med en fullt utbygget organisasjon í
Kirken - en Sions stav, er à få en kalt og
ordinert lokal patriark i sin midte. Til denne
betydningsfulle oppgave ble Einar J.
Brandvik fra Porsgrunn kalt.
Fem ward og fem biskoper
Den nye Oslo stav ble organisert med fem
ward, Oslo l, ll og ll, Drammen og Porsgrunn ward. Som biskoper ble følgende
brødre kalt: Oslo l. ward: Kjell Pedersen,
som valgte Magne Austenaa og Marlow
Einelund som henholdsvis første- og
annenrâdgiver; Oslo 2. ward: Georg Peder-
sen, som valgte Stein H. Dalby og Stein
Erik Jensen som henholdsvis første- og
annenrâdgiver; Oslo 3. ward: Jan-Åke
Karlsson, som valgte Roy Rennesund og
Newland Branham som henholdsvis
første- og annenrâdgiver; Drammen ward:
Jan K, Evensen, som valgte Almar Nystad
og Lars Wiulsrud som henholdsvis første-
og annenrådgiver; og Porsgrunn ward:
Øystein A. Selmer, som valgte Magne Vel-
kom og Dirk Top som henholdsvis første-
og annenrådgiver.
Alle de ovenfor nevnte embedsmenn, í til~
legg til president Arne Bakken og president
Olav Gjester i misjonspresidentskapet, ble
ordinert til en høyprests embede innen Det
melkisedekske prestedømme.
Presidenter for syttienes quorum
l fire av de fem wardene ble det også kalt
og ordinert presidenter for syttienes
quorum: Duane Rivers Schow i Oslo 1.
ward, Trond O, Larsen í Oslo 3, ward, Per
Robert Hyldetoft i Drammen ward, og
Eilert O. Jørgensen í Porsgrunn ward. Syt-
tienes embede innen Det melkisedekske
prestedømme er konsentrert om misjonær-
virksomhet.
Lys over Norge vil i nestenummer komme
med en mer utførlig presentasjon av de
nye embedsmenn i Oslo stav,
Prestedømsmøtet lørdag kveld
Alle mannlige medlemmer av Kirken ~
aronske og melkisedekske prestedøms-
bærere og vordende eldster ~ var invitert
Jan Knut Evensen ble av/øst som fars-'eràdg/'ver I Oslo
dzlstlíktspresidentskap og innsatt som biskop i Dram-
men ward.
Georg Pedersen ble innsatt som briskop i Oslo 2. ward.
Jan Åke Karlsson ble innsaft som biskop i Oslo 3. ward.
Kjell Pedersen ble innsatt som bisknp i Oslo 1. ward
Et nytt bekjentskap, eldste F. Enzla Busche, regrnal-
representant Im De mlv nl de nam-ryske staver ra/er
pa presrennmsmører.
til et spesielt møte lørdag aften kl. 19.00.
President John Langeland ledet møtet, og
vi fikk høre inspirerende taler av president
Olav Gjester og president Arne Bakken i
misjonspresidentskapet, hvorefter presi-
dent Langeland selv talte og understreket
behovet for reaktiviseringsarbeide overfor
alle inaktive brødre i Kirken. Dernest fikk
vi to presentasjoner omkring reaktivise-
ringstiltak overfor inaktive og vordende
eldster, ledet av henholdsvis president
Aanen Aanensen i Oslo 3. quorum av elds-
ter og president Petter Svanevik i Oslo
2. quorum av eldster. Bror Randolf Gaarder
gledet oss med sang, akkompagnert av
Terje Pedersen, og vi fikk tilslutt høre fra
eldste F. Enzio Busche, eldste Bo G. Wen-
nerlund, eldste Joseph B. Wirthlin og
eldste Thomas S. Monson. Eldste Mon-
sons tale gjorde særdeles sterkt inntrykk,
og da han kom med sine humoristiske
kommentarer omkring Oslo som et
«grensetilfelle» og president Langelands
tidligere utsagn om en mulig forestående
«krig» mellom Sverige og Norge i tilfelle
Gøteborg-området skulle få sin stav før
Oslo fikk det, kunne ikke en eneste av de
to hundre fremmøtte brødrene holde lat-
teren tilbake.
Hovedmøtet søndag formiddag
Ved 9-tiden søndag morgen begynte det â
bli folksomt på Arbeidersamfunnets plass
i Oslo sentrum. Myndige parkeringsvakter
var utsatt for â dírigere trafikken i riktig ret-
ning (Det aronske prestedømme i Oslo),
og en forventningsfull og glad atmosfære
preget de godt over 700 menneskene som
kom til Samfunnshuset i det solfylte og
varme vârværet. Klokken 10.00 presis be-
gynte møtet, og den store Samfunnssalen
var så full at selv galleriet måtte tas i bruk.
President Langeland ledet møtet, og han
takket innledningsvis alle de mange som
hadde hjulpet til med planleggingen og til-
retteleggelsen av møtet og tilknyttede ar-
rangementer. Vi fikk sang av et utmerket
distriktskor, ledet av Sven Erik Lundquist,
og så kom først eldste Wirthlin og dernest
eldste Monson frem og ledet den høytide-
lige formelle organisering av Den norske
stav i Oslo, med oppholdelse av de nye
stavslederne. Efter at dette var gjort ble
stavspresidentskapet og bror Einar Brand-
vik kalt opp til forhøyningen. Vi fikk høre
en kort tale av president Oddvar N. Eide,
president Stein Pedersen og stavspresident
Magne Osvald Bjareng, hvor de alle ga ut-
trykk for takknemlighet overfor alle som
støttet dem i deres kall. Bror Noralf Gar-
borg fra Hamar gledet oss derefter med
sang, akkompagnert av søster Bente Karls-
son.
Den siste timen ble viet taler av henholds-
vis president Langeland, eldste Busche,
eldste Wennerlund, eldste Wirthlin og
eldste Monson. Alle hadde de noe verdi-
fullt å gi oss, og Ånden bar kraftig vidnes-
byrd om at disse menn i sannhet var kalt av
Herren.
Eldste Monson avsluttet sin tale med å gi
en spesiell velsignelse til medlemmene av
Den norske stav i Oslo - som en Herrens
Fres/denr Arne B. Bakken lt. v.l ng president O/av Gjester
som høypresrer.
Koret synger søndag formiddag under lede/se av Sven
Erik L undquís t.
apostel og et spesielt vidne for Ham - ug
han bar et mektig vidnesbyrd om at Herren
lever og selv leder sin gjenopprettecle Kirke
- Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers He|.
lige.
Alt var overbevisende, gripende og høy.
tideleg.
En Sions stav var organisert i Norge,
- red.
Eldste Manson, eldste Wirthlin og president Langeland
utenfor rnøtehuser 1 Hekkveierr lørdag kveld.
r' misjunspresiderr skapet bl: begge oppholdt og oníinen
Ledende embedsmenn i Oslo stav
På disse to sidene presenterer vi de nylig kalte ledere i Oslo sjon av de øvrige prestedømsledere i Oslo stav, som bl.a vil
stav. På side 39-40 følger så bildene av de fem biskopsrå- le innbefatte medlemmene av syttíenes quorum, må av
dene som ble innsatt i tilknytning til stavsorganiseríngen. praktiske hensyn utstâ til en senere anledning.
Samtlige brødre som er avbildet, innehar en høyprests em- Forøvrig viser vi til vår reportasje fra stavsorganiseringen
bede innen Det melkisedekske prestedømme. En presenta- iforrige nummer av Lys overNnrge.
STAVSPRESIDENTSKAPET
Tilfredse generalautoriteter
Eldste Thomas S. Monson (t.h.) og eldste
Joseph B. Wirthlin var meget fornøyd med
awiklingen av stavsorganiseringen, og
eldste Monson uttalte til president John
Langeland efter at det hele var over at han
sjelden hadde deltatt ved en stavsorgani-
sering hvor alt hadde gått så knirkefritt og
greit, hvilket for en stor del kan tilskri-
ves den samarbeids- og offervilje som ble
vist av de nye embedsmenn i Oslo stav.
HØYRÅDET
Johnny Weggersen
Her vises at g!im1 fra den høvlideiige agphcldeksa av de
:re mectiemmer av sr;wsgresê
stående hsver sin høyre hånd í været som usgn på en ae
godtar sätt kai! og vii hxzdfe :Sm myndighei mm skaå :í$~
deiesdem.
PIONERHISTORIE
Hvis det første medlem på et lokalt sted kan kalles en pioner har jeg en liten
pionerhistorie å fortelle.
Bror Harald Halvorsen, som lylte 90 år 10. april 1996, kan fortelle om sin far
Hans Jørgen Halvorsen som antagelig er det første medlem av kirken i Tønsberg.
Hans Jørgen Halvorsen ble født 5. januar 1841 på Svinevold i Våle i Vestfold.
Som 8-åring begynte han som visergutt i Tønsberg og bare 13 år gammel dro han
til sjøs som så mange andre unggutter på den tiden.
Dette var på den tiden kirken begynte å etablere seg rundt Oslofjorden og til
eksempel ble Drammen gren organisert 29. september 1854, - samme året som
bror Halvorsen dro til sjøs.
Det var fortsatt i seilskipenes tid og bror Halvorsen ble både rigger og seilmaker.
l 1869 giftet han seg med Karen Helene Olausen, fra Husvik i Slagen. De fikk
sammen 4 barn: Hanna f. 1874, Thea f. 1876, Halvor f. 1878 og Jørgen f.1880.
De to siste barna utvandret senere til Amerika og kom aldri tilbake.
Den 14. mai 1881 ble bror Hans Jørgen Halvorsen døpt og bekreftet som medlem
i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Tre måneder senere fulgte hans hustru
etter, og ble døpt den 1. august 1881.
Disse er de to første medlemmer i Tønsberg som vi har funnet registrert i
opptegnelser.
Vi vet ikke på hvilken mate disse fkk kontakt med kirken, men det er
nærliggende å tro at misjonærenes aktivitet i Larvik, som allerede i 1874
arrangerte et stort møte hvor mer enn 200 mennesker var tilstede, kan ha hatt en
betydning. Vi legger merke til at i 1884 ble det holdt regelmessige møter i Larvik.
At misjonærer kan ha stoppet i Tønsberg for å se om marken var rede til innsats
kan også tenkes, men det er ikke før i 1903 at misjonærer kom til Tønsberg for å
undersøke mulighetene for å åpne en gren og i 1904 var det 7 medlemmer i
Tønsberg hvorav 5 var døpt samme år.
Hans Jørgen ble ordinert til prest den 17. januar 1883 av Bent Larsen.
Bror Harald Halvorsen har fortsatt ordinasjonsattesten i sin varetekt og ordlyden
den gang lød:
I .Å
"Herved bevitnes, at Hans Jørgen Halvorsen er ordineret til Prest iJesu
Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ved Haandspaalæggelse, og er,
overenstemmende med Kirkens Regler, fuldkommen berettiget til at prædike
Evangeliet og forrette alle hans Embede tilhørende Pligter. Etter den Kundskap,
vi have om hans Retska?enhed og gode Karakter, og hans Attraa til at lære
Menneskene Sandheden og overtale dem til at sky det Onde og holde seg til det
Gode, anbefale vi ham til alle gode Mennesker og nedbede vor himmelske
Faders Velsignelse over alle hans Bestræbelser og over Alle, som give Agt paa
hans Ord.
Givet under vore Hænder med almindeligt Bifald af bemeldte Kirkes
Embedsmænd, i Tønsberg den 17. Dag i Januar Maaned 1883.
Bent Larsen
sign
Dessverre døde hans hustru, og året etter, den 9. februar 1884 giftet han seg
påny, med Bertine Anette Bensen, fra Vallø i Slagen.
1 dette ekteskapet kom ytterligere 6 barn til verden, hvorav den ene er bror Harald
Halvorsen.
Hans nye hustru ble også medlem av kirken. Hun ble døpt 28. april 1892, og mye
tyder derfor på at omreisende misjonærer stoppet i Tønsberg og besøkte de lokale
medlemmer iblandt, - før en gren ble organisert og før lokale ledere ble kalt.
At tro og håp var grunnfestet i familien Halvorsens hjem fremgår tydelig av
følgende historie sakset fra "Skandinaviens Stjeme" nr. 9, av 1. mai 1912:
En mirakuløs helbredelse
Eldste Woodruf Sørensen skriver fra Kristiania, Norge: ”1 Mormonismens
historie kan der nævnes mange tilfelde, hvor Herren har anerlgendt sine tjeneres
administrasjon i at salve og velsigne de syke, som i tro og tillid til hans løfter
have henvendt sig til ham om helbredelse, der er en af de gaver, som skulle følge
de rette troende.
Broder og søster Halvorsen i Tønsberg ønske at meddele et saadant tilfelde, og
for at ?ere kunne komme til kunnskap herom, beder jeg om plads for det i
”Syernen” : En dag i mai 191lfaldt deres lille søn Bertrand, 3 aar gammel, ud
fra en veranda i en høide af 7 meter og forslog hovedet, saa at der ved
lægeundersøgelsen viste sig brud paa hjerneskallen og hjernemassen traadte
frem.
Lægen gav aldeles intet haab om redning, da bruddet var så alvorligt, at ingen
lægehjelp kunde hindre døden fra naarsomhelst at gjøre barnet til sitt bytte.
Foreldrene hørte til vaar menighet og følte nu, at da ingen jordisk hjælp kunde
?ndes, var det deres privilegium at søge Herren som har lovet, at T roens Bøn
skal frelse den syge, og de kaldte paa os, eldstene Arno B. Sørensen og George
A. Petersen, til at administrere den hellige handling, hvilket vi ogsaa gjorde i
oprigtighed og i ydmyg bøn og paakaldelse. Herren hørte vore bønner og
anerkjendte vore handlinger, saa den lille bedredes?a den samme stund.
Da lægen senere indfandt sig og ventede at ?nde et døende, om ikke et allerede
dødt barn, stillede han sig forbauset ved sengen over den uforklarlige
forandring, som var indtraadt, og han erklærede nu, at en heldig operagon
kunde foretages, hvorved barnet vilde gjenvinde sin fulde bevidsthed Men
drengen bedredes så hurtig, at al yderligere lægetilsyn blev ovei?ødig. I dag er
den lille fuldstendig normal og vel, og han er et levende vidnesbyrd om Guds
kra? ved tro og forenede bønner. Lægen erlgendte selv, at der her var sket noget
ved en større kra? og visdom end lægens. ”
Etter at Hans Jørgen Halvorsen oppgav sjøen begynte han å arbeide på Kaldnes
Mek. Verksted og i en liten artikel i Tønsbergs Blad i 1926, i forbindelse med
hans 85-årsdag, kan vi lese at bror Halvorsen , i en alder av 85 âr, fortsatte å
arbeide på verkstedet.
"Han er den eldste arbeideren paa ”Slippen”. Bare det er jo en geldenhet, at se
en mand på 85 aar hver eneste morgen drar til et anstrengende dagsarbeide.....
Det er enestående, at en mand på 85 aar kan se tilbake på 77 aar i stadig
arbeide. I sandhet, gamle Halvorsen har grund til at være stolt. "
Selv om Hans Jørgen Halvorsen var 65 år gammel da Harald Halvorsen ble født,
fikk de arbeide sammen på Kaldnes mek. Verksted noen år før "den gamle"
sluttet, - 89 âr gammel. Bror Harald Halvorsen begynte selv på Kaldnes i 1922
og arbeidet der til 1973, - i mer enn 50 år.
I de første årene kirken var organisert i Tønsberg ble møter holdt rundt om i de
forskjellige hj em, og bror Harald Halvorsen forteller at det ofte ble avholdt møter
i deres hjem hvor han fikk anledning til å synge for forsamlingen og ellers delta i
sangstunden. (Bror Halvorsen var en ?ink sanger i unge dager).
Senere leide kirken lokale i en bygning i "Jentebakken" ved Slottsfjellet og
senere i gamle Folkets Hus. På grunn av utvandring til Amerika og andre forhold,
har medlemstallet variert mye, særlig i tiden før 1950.
Bror Hans Jørgen Halvorsen døde den 2. februar 1933, 92 âr gammel.
Hans hustru Bertine Anette døde 21. desember 1937.
F
1
Av barna til Hans Jørgen Halvorsen var det bare ett som ble medlem - i voksen
alder - nemlig hans søster Valborg Helene Halvorsen. Hun ble døpt ló.
september 1939 og ble et trofast medlem av kirken som engasjerte seg sterkt i
hjelpeforeningen og var et samlingspunkt og kraftsentrum i mange âr.
Hun døde l8. juli 1989, 90 år gammel.
Bror Harald Halvorsen ble ikke medlem av kirken før etter han hadde fylt 80 ar.
mange år hadde han trofast fulgt sin hustru til kirken i Tønsberg, men selv ble
han ikke med inn. Pa en tempeltur til Stockholm i 1986 ble hans hustru syk og
kom på sykehus der. Etter noen tid ble hun sendt hjem til Tønsberg der hun dode
den l. november 1986. Men, 8 dager før hun døde ble Harald også medlem a
kirken og har etter den dag væ? i kirken hver eneste søndag med fa unntak.
Tønsberg l2.() l .97
låinar Runa
Hans jørgen
Hqlvors en
]C404; gtfetmf /0733
Fwrsle medlem
1' Twnsberj
, I
DEN FØRSTE I MIN SLEKT!
Mens jeg sitter på nadverdsmøtet i Oslo 1 ward, søndag 7. august 1996, og er med på å oppholde mitt
barnebarn, Espen Dalby, som prest i det Aronske prestedømme, går mine tanker til den første i min
slekt som ble medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Denne personen som muliggjorde denne gledelige begivenheten jeg nå opplever, var min bestemor,
Gertrud Rasmussen Bævre Meeg. Hun ble født i Surnadalen i Halse i Møre og Romsdal den 5.
februar 1856. Allerede som ni-åring måtte hun gjøre arbeid som gjeter-jente. Det var ofte vanskelig
for henne å utføre denne jobben, fordi foreldrene hennes ikke hadde råd til å kjøpe sko til bama sine.
Som voksen reiste hun til Kristiansund, og der trañ` hun Johan Johannesen Meeg. De gi?et seg og
?ldc ?re barn. De hadde også meget trang økonomi, slik at bestemor måtte ta med seg barna sine på
arbeidet på Fiskeberget i Kristiansund, der arbeidet besto i å legge ut ?sk til tørk.
Jeg vet ikke eksakt når hun kom i kontakt med kirken, men det må ha vært ca på 1890-tallet. Sammen
med en venninne ble hun undervist av misjonærene, og de ble begge etter en stund overbevist om at
kirken var sann, og ønsket derfor å bli døpt. Dette ble gjort ute på den islagte ?orden. De måtte
derfor hugge hull i isen for å få utført denne viktige ordinans.
I 1906 reiste hun til Kristiania (Oslo), der mannen hennes ventet på henne. Han hadde reist ned
tidligere for å ordne med arbeid og leilighet. Hun fikk dessverre aldri med seg mannen sin eller noen
av barna sine i kirken, og dette var hennes store sorg. De eneste gangene bestefar og min mor var i
kirken, var da jeg skulle tale eller proklamere på konferanser i kirken.
Bestemor elsket Skri?en. Jeg kan huske at hun benyttet enhver anledning til skri?studium, spesielt
på kveldene. Da kunne hun sitte å lese til langt ut på kvelden. Dette kunne være litt trist for meg som
lite barn, men det lærte meg også noe om viktigheten av å studere Skri?en, og også noe om den
styrke og glede den kan gi oss.
På sine eldre dager var bestemor aktivt med i hjelpeforeningen som kasserer. Som pike ?kkjeg være
med henne og ?kk lov til å få mitt navn oppropt da alle kvinnene skulle gi 10 øre i bidrag. Jeg var da
virkelig stolt over at jeg også var blitt “ordentlig” medlem av hjelpeforeningen.
Jeg har bestemor å takke for at jeg ble døpt som åtte-åring i 1920 og oppdratt i evangeliet. Den
beslutning hun tok og det ?øet hun sådde er årsaken til at mine barn og barnebarn idag alle er aktive
i kirken.
Skrevet av:
Ema H. Dalby
Oslo 1 ward
5
I _
En pionerhistorie
I begynnelsen av januar 1960 kom min hustru for å møte meg på vei hjem fra jobben. Samme dag hadde eldstene Barker og Watkins banket på
vår dør i vår lille leilighet i Dørstadalleen 21 A på Hamar hvor vi bare hadde bodd vel en måned. Hun slapp dem inn, og de gjennomgikk
"den første diskusjon" med henne.
Det de fortalte, gjorde så sterkt inntrykk på henne at hun altså kom og møtte meg fordi hun var veldig spent på om jeg ville la
misjonærene få komme tilbake når jeg var hjemme. Da jeg hadde gitt min tillatelse, gikk det ikke lenge før misjonærene innfant seg, og
undervisningen begynte.
Til å begynne med var jeg ikke særlig interessert, jeg syntes det var litt artig å snakke engelsk med dem og de første par diskusjonene
fanget egentlig ikke min oppmerksomhet i særlig grad. Slik fortsatte det helt til den kvelden de viste oss frelsesplanen. Da jeg fikk se
den, skjedde det noe med meg. Det hele var så enkelt, men likevel så logisk, og som jeg senere har fortalt mange ganger var det nok i
dette øyeblikk jeg forsto at budskapet var sant.
Etter denne kvelden fulgte jeg med på en helt annen måte enn før. Jeg fildr også litt lesestoff, bl. a. kan jeg huske jeg leste brosjyren
'Marinen fra Vesten", som jeg likte spesielt godt. Men hvor forunderlig det emi kan høres, Mormons bok åpnet jeg ikke, og før dåpen var
den for meg helt ukjent.
Misjonærene spurte oss selvsagt om vi ville be, og det gjorde vi hver for oss, men da de ville vi skulle be sammen, så vi litt spørrende
på hverandre. Det hadde vi aldri gjort før, men vi bestemte oss for å forsøke, og det skulle vise seg å bli en strålende opplevelse som
ga oss en veldig god følelse.
Den 29. mai 1960 ble Åse og jeg døpt i kjelleren på Drammensveien 96 G i Oslo, men noen dager før vi bestemte oss, ble eldste liatkins som
jeg hadde hatt best kontakt med, tatt ut av Hamar og erstattet med eldste Robert Mealy, og derfor var det han som døpte meg, mens eldste
Daniel Barker døpte min kone. Imidlertid kom eldste Hatkins til dåpen og det satte jeg stor pris på.
I mai 1960 var det ikke stor virksomhet i Hamar som var en såkalt "avhengig søndagsskole" imder Oslo 1. gren. Foruten Åse og meg selv var
det døpt to kvinner í slutten av 1959, Magnhild Strandli - som var den aller første - og etter henne kom Marit Fjeldbu. Senere samme år
ble ytterligere tre personer døpt. Åse og jeg var således nr. 6 og 7 her i Hamar. I likhet med oss selv, var alle de andre som ble døpt
også de første som ble medlemmer i sine respektive familier. Åse er fortsatt det eneste medlem i sin familie, men etter at min far døde i
1976, døpte jeg min 85-år gamle mor i 1977. Hun tok imot evangeliet som et lite barn.
Møtene ble avholdt i et lokale vi kalte "Toppen", og ble ledet av misjonærene. Til å begynne med tok vi som nye medlemmer det som en
selvfølge og trodde at slik ville det fortsette. At vi selv kunne få oppgaver i kirken falt oss ikke inn, men vi skulle snart erfare noe
annet.
Undervisningsmateriell var det ikke mye av, lite var oversatt til norsk på den tiden, men jeg kan huske at vi etter en stund fikk en
lefse av en bok som het noe slikt som "Religionslære - det filosofiske grunnlag for mormonismen", og jeg ble satt til å lede klassen i
Søndagsskolen. Den situasjon som da oppsto, kan vel best beskrives med Jesu velkjente ord om at "når en blind leder en blind faller de
begge i grøften". Det som reddet meg var vel at vurderingsevnen hos klassen forøvrig heller ikke var særlig velutviklet i denne aller
første tiden her på Hamar.
Senere har jeg hatt mange oppgaver i kirken og har lært den å kjenne både fra innsiden og utsiden. Men når jeg i dag registrerer hvor
vanskelig memeskene har for å akseptere det glade budskap som ble gjengitt til jorden av den unge og ydmyke gutten Joseph Smith som en
vårmorgen i året 1820 gildt ut i skogen for ä spørre Gud hvilket kirkesamfunn han skulle slutte seg til, har jeg mer enn en gang undret
meg over hvorfor Åse og jeg hadde forholdsvis få problemer med å akseptere det.
Det får vi sannsynligvis ildre noe svar på før vi kommer over på den andre siden og får se hvem vi var og hvordan vi reagerte da planen
ble lagt frem. Etter hvert er jeg nemlig blitt stadig mer overbevist om at reaksjonsmønsteret, lydigheten og trofastheten må ha vært
atskillig mer nyansert enn vi kanskje forestiller oss og at det er den ballast vi har med oss fra vår første prøvestand som blir meget
avgjørende for om vi er i stand til å ta imot det gjengitte evangelium når det forkynnes for oss her.
- Knut Holth
la
(ID
-1
__;
l:D
'HD
'CD
klntvannh
reuvgurlu
IL
S.
ur
4 .
:i 23° É ñí
mn F* 92- ca 57 E$`
n på??m??
“” r* :i F "'° E! E3_ 5:
...L LJ. 3; ;;5 :ti - =§ nt ..|
wW””ä23aö
U-| $ ...__ ._ - - __ _
sv "” 'ål-.lå “” åå på «ll rå.
'Li FF : CI l.._. lg, 33-
"~1 " 3 125 I' <1) :un 52' gø_
._ _;-sn ____ ly, _-
å§ . :=. < åg <= =3
_ I -"' --
s ? ,,s;5; 3 -' _. 23 _.. gå
m :g :q “_ __ 0
nj Z..
5 (lb :: ' , :
m E; F' UP gå 1
rr- :: _
: C.. - TJ
n W <1» 5; av
ms CS' ll) gm
W “à -
Hr? ll «l
' J> ca. _
I == ga, åå fra
T?gifcm' .É?,'^'*'
En - := :s -- :s
* E” :J L :; 'HP _
_: 'U Q, _ =__r.-ra q'
..E 9)" fn -5 'JI .7
U- :s :: -1
"å%'== ål il
kåså
I-|: ä 'H ===
å?åå '-=
<. gb un 7,5- <1 C- ål
oJWm äml
-t un _ W au
-_ 9, :3 un M _.. ls:
E: -, =;' <: 52 inn ä
av - -
.. un cm
Jeg b 2, ser" eneste barn av Aslaug og Arnet lvlargldo
Andersen rre ning i oven på den tiden. ll/lin mor dede da
jeg var t, 9 ar gammel vi snakket sjeldent om religion i
mitt barndo. e begge trodde på Gud.
Jeg ons irke som kunne være de e. Jeg u
alle de kirkes _ nne finne ' Trondheim, etter e ble alene nt
ikke noen som - eg et tilfredsstillende svar pa hv- e foreldre _- er
et de hadde forla _ et.
/ed årsski _ sjonse r oo e ar
på de spørsmål e forte me
foreldre skulle få sjansen til å nnhet
jeg hørte om profeten Joseph Smith og Mor
ningen: En profet som med myndighet kunne o
På dette tidspunkt var jeg gift med en som ikke ville .r le om kirken eller reli-
gion i det hele tatt. Jeg hadde to små barn. Situasjonen var ganske vanskelig. Det
gikk flere måneder da jeg ikke fikk lese, ta imot misjonærene eller gå i kirken. Til
slutt måtte jeg faste og be mange timer om at det måtte bli en lesning. Etterhvert
kom løsningen på en veldig spesiell måte, og jeg kunne bli døpt. Det skjedde i
Trondheimsfjorden den 25. april 1958. Det va_r veldig kaldt den dagen. ls lå ennå
på vannet, og det blåste forferdelig. Vi skiftet i telt, og én måtte stå inne i teltet og
holde teltstangen så den ikke skule blåse på sjøen.
Jeg ble døpt i det iskalde vannet, men kjente ingen e, jeg ble ikke engang
forkjølet. En lege hadde fortalt meg at jeg hadde hjertefeil og TBC i venstre lunge.
Ved neste besøk var både hjertefeilen og TBC borte. Det fantes ikke spor igjen. Jeg
vet at det var prestedemmets kraft som virket den dagen.
Det var konferanse ' Trondheim distrikt og alle mlsjoneerer fra hele Nord=
Norge og ned til Ålesund rtilstede sammen med misjonspresident Engebretsen.
Jeg har fått vite etterpå, le disse prestedømsbærerne hadde fastet og bedt for
meg den dagen.
Om vanskelighe dde vært store for dåpen så ble de ikke mindre etter-
på. Alle naboer slutte akke til meg, og min manns familie, og han selv, gjorde
narr av meg på veld nge måter. På den tiden gikk det mange usanne rykter
om de forferdelige nene” som tok jenter og damer med seg til Amerika og
giftet seg med dem i
Det var vanske tå alene i Kirken den gangen.
stykke utenfor bye at jeg hadde ikke kontakt med
Men jeg hadde lett tenst etter den sanne kirke, og e nne
var ikke noe som ku e meg vekk fra den. Jeg vet at jeg fikk støtte
min himmelske Fader mange ganger da det stormet som verst.
Nå er mine foreldre døpt og beseglet i tempelet, og jeg er beseglet til dem.
Ringen er sluttet.
Knai Be-âr!
!!
I» ' ' k
" I
.,
m
un
åf
<1.
ca.
fl)
U
<1»
:<-
c:
:s
:s
:<-
El
Cl.
gå <1 _.
am
gas e
ewn?ásmgg
=" -' :' : " :
-J :Ir gjfäâ :g ig Ø (D
<0 52 0 -5 är
>as<
'JL EZ- --
ete
F za <1
' qp n.
SE fl)
'HP 0
.-> _
0 Q, E; un
"H 0 :3
-r 3 EE
.:_.- <1)
gli m _.. vw
'U "' g; til
_.. Q. Jr C)
" W 90 CI.
HJ ,.-1- - M-
. èl'
4-
PIONERHISTORIE 1996
Skrevet av Kari K.V. Astroza.
Min historie begynner med da jeg ble kjent med min mann og hans
familie. De kommer fra Chile. Hans mor, to søstre og tre av
hans fire brødre er medlemmer av kirken. Før hans mor døde bodde
hun en tid hjemm hos oss. Da fikk jeg høre litt om kirken.
Det var i 1990. Den gangen var jeg ikke mottagelig, egentlig
så syntes jeg at jeg hadde det veldig bra slik ting var. Dessuten
var vi ikke gift. Det ble ikke noe mer ut av det.
Men likevel hadde jeg alltid en følelse inni meg som sa at det
var noe som manglet.
I det store og hele hadde jeg en negativ hodning til kirken.
Alt virket så rart, mange rare ord, levende profeter, biskopen
var en helt vanlig mann som gikk i dress osv. Jeg var i ungdoms-
årene ganske aktiv i statskirken, derfor var dette noe helt nytt
og fremmed for meg.
Så skjedde det at vi var invitert til å overvære velsignelsen
av min svigerinnes yngste sønn. Dette var våren 1995. Vi ble da
kjent med en misjonær som het eldste Martinez. Han og hans
kompanjong begynte så å komme hjem til oss. Etterhvert kom det
andre misjonærer som begynte å undervise oss igjen.
Etterhvert likte jeg mer og mer det som misjonærene underviste
oss i. Dessuten følte jeg at tiden var inne for forandring i
i livet vårt. Min mann var klar for å døpe seg, men jeg følte
at jeg trengte litt mer tid. Jeg bestemte meg for å gjøre slik
det står i Mormons bok. Jeg ville be med oppriktig hjerte og
virkelig be om å få kunnskap om Mormons bok's sannhet. Jeg
gjorde så en kveld for meg selv. Etter det følte jeg en sannhet
inni meg som det ikke går an å beskrive. Jeg følte at jeg hadde
visshet om at Mormons bok er sann.
Vi bestemte oss så for å døpe oss sammen. Det skjedde den 27
april 1996 i kirken i Hekkveien i Oslo. Min mann ble døpt av
bror Lautaro Herreira og jeg ble døpt av biskop Tom Atle Herland.
Vi har nå vært medlemmer i ca. 3 mnd. Det er liten forståelse
fra min familie, men vi håper dette kan endre seg.. i fremtiden.
Jeg er så takknemlig for kirken og for evangeliet, og jeg føler
det er spennede tid som våre to sønner, min mann og jeg har
foran oss.
l ?w-
Historien om vår Kirkes tidligere pionérer har alltid grepet meg sterkt. Deres
strabasiøse ferd over til vesten og deres sterke tro og utholdenhet har styrket min tro og
mitt vitnesbyrd hver gang jeg har lest om dem.
Min egen omvendelse til Kirken har jeg aldri tenkt på som en pionérhistorie. Jeg ble
kjent med Kirken gjennom min kjære mann som jeg møtte da jeg var ganske ung. Han
var "født i Kirken", som vi sier. Hans foreldre og bestemor samt hele hans familie var
medlemmer av Kirken og hadde mottatt evangeliet gjennom rnisjonærene mange år
tidligere. Så dem ser jeg med takknemlighet på som pionérer. Det var ikke lett dengang
å være en mormon i Norge.
For rnin del hadde jeg aldri tidligere hørt om Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige,
det var noe helt nytt for meg. Jeg var født av gode kristne foreldre innen statskirken,
men hadde ikke noe personlig forhold til kirken. Da min Charles fortalte meg om sin
Kirke, ble jeg svært interessert. Det eksempel han og hans familie var for meg i derme
tiden, betød mye for meg. Jeg ble med dem til Kirken, og misjonærene vanket ofte i
hjemmet. Jeg ble undervist av dem. Det de fortalte i de leksjonene de ga meg, forsto
jeg så lett, det var som om jeg hadde hørt det før. Sarmnen med min mann og hans
undervisning vokste jeg i troen på dette for meg nye og "vidunderlige verk".
Jeg bærer vitnesbyrd om den lykke evangeliet gir i livet. Jeg ble døpt 4. september
1949, og jeg føler at det var da mitt liv virkelig begynte. Når jeg ser tilbake på disse
årene, fylles mitt hjerte av takknemlighet og glede for den rikdom det har vært i mitt liv
at jeg fikk lære evangeliets sannhet å kjenne. Jeg er takknemlig til Herren for hans
godhet, for at jeg fikk lære om frelsens plan og evangeliets gjengivelse.
Jeg er i dag den eneste i rnin slekt som er medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers
hellige, men av hele mitt hjerte håper jeg at mine søsken vil forstå og motta lyset en
gang i fremtiden.
Mitt vitnesbyrd er sterkt, og jeg er så takknemlig for alt jeg lærer i Kirken og for den
utvikling det gir meg i mitt liv. Mitt største ønske og mål er at jeg må være trofast til
enden.
Al?nld H. Morteng
I r
Jeg vokste opp som eneste barn i et godt hjem. Min oppdragelse var med vekt på de
grunnleggende kristne normer og medmenneskelig respekt. Mine foreldre var ikke
personlig kristne, selv om jeg var døpt i statskirken som barn. I 12-13 års alderen
fattet jeg interesse for kristendom gjennom kamerater som tilhørte pinsebevegelsen.
Jeg trodde dette var det rette, selv om mine foreldre var dypt uenige. Jeg gikk likevel
på møter der, men følte etter hvert at den høylydte og karismatiske stemningen ikke ga
fred. Så jeg sluttet å gå der.
Senere ble jeg kjent med noen fra Stovner menighet (Statskirken). Her ble jeg tatt godt
imot. Kjærligheten og medmenneskeligheten var stor. Presten der ble en god venn. Jeg
ble kon?nnert her og var aktivt med. Likevel var det ting jeg stilte spørsmål ved:
I Hvorfor fantes det ikke noen profet idag, slik som Moses og Abraham
I Hvordan kunne Gud, Jesus og DHÅ være en og likevel ?ere, slik treenigheten ble
forkynt.
I Kirken ga ingen åndelig tilfredshet med søndagens monolog, Det var ikke rom for
4 samtale og spørsmål. '
Dette var mine tanker vinteren og våren 1986. Jeg ba o?e til Gud om at han måtte lede
meg dit jeg kunne ?rme sannheten. Jeg ba om å tre?`e mennesker som kunne veilede
meg, Den sommeren ?yttet jeg som vanlig ut til mormors hytte ved Drøbak, og mine
bønner vedvarte. St. Hansa?en var det stor fest med mange familier til stede. Jeg kjent
de ?este, men det var også en ny familie der. Vi kom i prat, og jeg ?kk høre at de var
mormonere. Jeg tilbrakte mye av sommeren og høsten med derme familien. Jeg likte
deres positive impulser og respekt for familiens organsiasjon. Jeg ble med til kirken I
Oslo og likte møtene. Jeg ?kk Monnons bok og begynte å lese. Misjonærene ville
undervise meg, men jeg ville lese boken først, uten deres påvirkning. Jeg skrev opp alle
mine spørsmål, og disse stilte jeg i undersøkerklassen. Misjonslederen hadde som o?est
svar, eller så ?kk jeg det uken etter. Det var en lærerik tid, og jeg leste Bibelen med et
helt annet syn på Kristus og treenigheten.
I nov/des -87 avsluttet jeg Monnons bok. Jeg leste o?e til langt på natt. Nå kom jeg til
Moroni 1014. En aften jeg satt på min hybel knelte jeg ned, Alt var stille. I en kort men
oppriktig bønn spurte jeg Gud om det jeg hadde lest og lært var sant. Jeg ?kk en
bekre?else som gjennomtrengte mitt hjerte. En varm og god følelse som om en usynlig
kratt talte til meg. Nå visste jeg det.
Mine foreldre kunne ikke godta mitt standpunkt. De engasjerte seg sterkt i å ?nne ut
om kirken gjennom bøker de fant på biblioteket. Det meste var rykter og usannheter
om at de som ble medlemmer ville støte fra seg venner og familie som ikke trodde det
samme. Det var mye diskusjon og uenighet hjernme. Jeg forsto mine foreldre, men jeg
hadde fått et svar på alle de bønner jeg hadde oppsendt året før. Den 23. Juni 1987 ble
jeg døpt. 4 måneder senere ble jeg ordinert til eldste, og 3. November 1988 mottok jeg
min begavelse.
Herren hørte min bønn om å tre?`e noen som kurme veilede meg. Jeg har idag et
vitnesbyrd om at Herren lever, og at han svarer våre bønner. Jesus Kristus leder selv
sin kirke på jorden ved åpenbaring gjermom profeter og apostler. Jeg vet at familien er
en hellig organisasjon som kan bindes samrnen for evig. Jeg har erfart det og vet at det
er sant.
Vennlig hilsen Øyvind Ruus Oslo 2.ward
10
Min omvendelse til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Mitt barndomshjem var på Dønna utenfor Sandnessjøen. Som så
mange øyværinger på Helgelandskysten måtte jeg
tidlig reise
hjemmefra for videregående skole og arbeid. Jeg havnet i Mo i
Rana. Der fikk jeg på en mirakuløs måte hybel hos Anna og Per
Åsheim. De var kjente av mine foreldre.
Vi hadde ofte koselige pratestunder. Rett som det var snakket
vi om religion. Da jeg kom til Mo, regnet jeg meg selv som
ateist. Dette var en følge av min konfirmasjonstid. Jeg mis-
lyktes i å forstå læresetningene jeg ble undervist i. Anna var
konvertitt til Kirken, men det var Per som ivret etter å for-
telle meg det han visste. Selv vegret han seg for å bli døpt.
For første gang på lenge kom misjonærsøstre til Rana. De ble
ikke lengere enn et par måneder. Vi rakk å bli
gode venner og
da de forlot Mo, ga de meg Mormons bok. Det rørte meg, men
boka havnet fort i bokhylla. Det kom to nye misjonærsøstre,
Brenda Gelchen som nettopp kom fra varme California og Natani
Noise fra Utah. Vi fant straks tonen og ble gode venner enda
det var vanskelig å forstå dem. Norsken deres var elendig. Jeg
lurte på hvordan de greidde å undervise andre.
I og med at jeg
kunne litt engelsk, prøvde jeg å hjelpe dem. De inviterte meg
til en hyggekveld i Kirken. Jeg ble ganske grepet. Daværende
misjonspresident Richard Broberg var der. Han kom bort til meg
og sa: - Jeg føler ånden så sterk. Jeg vet at du kommer til å
bli medlem av Kirken.
Jeg lo godt og tenkte: - Det skal vi bli to om
Da jeg dro hjem på juleferie, hadde jeg mange tanker i hodet.
Det ble en mislykket feiring av Jesu fødsel. Det var faktisk
slik at jeg gledet meg til å komme tilbake til
Mo og alle mine
nye venner. Jeg så fram til å hjelpe misjonærene med norsk.
De var smarte nok til å gi meg misjonærleksjonene samtidig.
Etter mange åndelige opplevelser kom vi til 4.
leksjon. De an-
modet meg å holde bønn. Jeg syntes det var vanskelig, men de
ba meg spørre Gud om det var sant det de hadde
var en slik spesiell anledning at jeg bestemte
Med en lapp der de fire grunntrinnene for bønn
som de hadde gitt meg, gikk jeg opp på hybelen
siden av senga og ba: - Gud hvis du er der, si
lært meg. Dette
meg å gjøre det
var skrevet og
og knelte ved
det til meg
slik at jeg ikke tviler. Jeg gir deg bare denne ene sjansen!
Det var ikke særlig ydmykt, men helt oppriktig
og ærlig. En
brennende og overveldende følelse kom over meg. Tårene begynte
å renne. Jeg hørte en stille hvisken: - Nå vet
og hører dine bønner. Du vil aldri kunne vende
nå har opplevd.
Og det har jeg ikke kunnet. På fjorten
omsnudd. Dagen før 21 årsdagen min ble
et steinkast fra der jeg var født. Min
gjorde at jeg snart reiste på misjon.
Stockholm tempel med min hjertenskjær.
datter og snart skal hun bli storesøster.
du jeg er her
deg fra det du
dager ble hele mitt liv
jeg døpt i Ranahallen,
iver over evangeliet
Senere giftet jeg meg i
Sammen har vi en deilig
Johanne Toril Hernes
/1
MITT VITNESBYRD av Karin Bjareng, Oslo Il Ward.
Det er med glede og takknernlighet jeg ser tilbake på 36 års medlemsskap i Jesu Kristi
Kirke av Siste Dagers Hellige.
Jeg husker godt første gang rnisjonærene ringte på døren. Det var en deilig, klar
februardagi 1960, og jeg var akkurat i ferd med å gå ut med vår lille sønn. Jeg ba dem
derfor om å kornrne igjen neste dag, for jeg var ivrig etter å få vite hva disse unge guttene
hadde å fortelle. Inntil dette tidspunkt hadde jeg vært det man vel passende kan kalle for
en "lunken kristen". Jeg mente at hvis man trodde på Gud og ellers forsøkte å skikke seg
etter beste evne, så var det tilstrekkelig. Hvilken sekt eller kirkesamfunn man tilhørte
kurme vel komme ut på ett.
Om "monnoneme" visste jeg ingenting. Derfor var det bare naturlig at jeg etter
misjonærenes første besøk slo opp i et leksikon for å se hva det sto der. Det var ikke
meget positivt, og da de kom tilbake neste dag, var jeg temrnelig skeptisk. Men etterhvert
ble jeg mer og mer interessert i det de fortalte, og jeg forsto at de hadde et evangelium å
forkynne som var i overenssternrnelse med Bibelens lære. En dag fikk også min mann
anledning til å hilse på dem, og han ble meget begeistret.
Fra nå av ble det også lettere for meg da jeg visste at jeg hadde min mann med meg, og vi
i fellesskap kunne dele de problemene som oppsto, Men da misjonærene spurte om jeg
ville bli døpt, meldte tvilen seg igjen. Å skulle skrive seg ut av statskirken syntes jeg var
rart. Ikke fordi jeg hadde vært noen ?ittig kirkegjenger, men det var jo tross alt der jeg
hadde hørt hjerrmie siden jeg ble født. Imidlertid fikk jeg ved bønn og studiurn av kirkens
skrifter etterhvert en fast overbevisning om at det som rnisjonærene fortalte var sant. Det
som kanskje til slutt overbeviste meg fullstendig, var selve planen med oss mennesker
som fomuftsvesener, at vi kunne se tilbake på en foruttilværelse, fortsette demre
prøvetilstand, gå videre i åndeverdenen, for til slutt å oppstå til den herlighet vi har gjort
oss fortjent til. Dette åpnet ganske andre perspektiver og ga livet en helt annen mening
erm tilfellet var tidligere. Vi kurme som en familie besegles til hverandre for tid og
evighet, og livet her på jorden var bare en liten del av et samlet hele,
Det gjengitt evangeliurn i sin fylde setter oss mennesker i en helt armen stilling enn vi var
før. Vi får nye mål å arbeide mot, og vi arbeider mot dem med glede fordi vi vet at vårt
arbeide for Herren blir kronet med lykke og velsignelser både i dette og i det kormnende
liv. Vi er kanskje ikke alltid helt klar over betydningen av å ha levende profeter iblant oss
i dag som kan si: "Så sier Herren".
Hvilken trygghet gir ikke evangeliet oss i den tid vi nå lever hvor menneskene håper på en
bedre verden og håpet brister rett foran dem? Vi ser ikke lenger dette liv som noe mål i
seg selv, men som en del av evigheten. Jeg takker min himrnelske Fader for det
vitnesbyrd jeg har. Jeg vet at evangeliet er sant og jeg ber for oss alle at vi må stå trofast
og holde ut til enden i Jesu Kristi navn. Amen.
J l
MIN PIONEHHISTORIE.
Jeg er den første og foreløpig eneste i min familie som er medlem av Kirken.
Jeg ble døpt den 15. juni 1974 i Oslo 1. gren, som det het dengang.
Jeg var da 17 år.
Det hele begynte da jeg gikk på ungdomsskolen, og fikk venner som var aktive i
Statskirken.Jeg ble døpt i Statskirken som liten, men har aldri vært aktiv der.
Disse vennene som jeg da fikk,så bestandig så glade og lykkelige ut,
og de sa det var fordi de var frelst.
Jeg tenkte at det måtte være fine greier, jeg vil også bli frelst.
Jeg begynte å lese veldig mye i Bibelen,og jeg likte det jeg leste, men jeg
følte meg ikke noe mere frelst av den grunn.
Jeg begynte å lure på hva jeg gjorde galt.
Når tanken på å søke i andre kirkesamfunn dukket opp, vet jeg ikke, men plutselig
var den der, og jeg begynte først å lese om katolikkene,men det gikk fort over,
for det var for diffust.
En dag leste jeg i et ukeblad om en popgruppe som het The Osmond Brothers.
På den tiden leste jeg alt om dem , for jeg likte musikken deres veldig godt.
l denne artikkelen stod det at de var mormonere.
Jeg ante ingenting om mormonere,jeg visste ikke engang om de fantes
i Norge, så jeg slo opp i telefonkatalogen på M.
Jeg ble skuffet.
Så gikk jeg på biblioteket og lånte Mormons Bok.Jeg leste halvparten, og følte at
jeg måtte vite mer.
Siden mormonkirken ikke stod i telefonkatalogen,så jeg ingen annen utvei
enn å skrive til Osmonds Fan Club.
Jeg bad dem sende meg informasjon om Kirken, og jeg fikk brev tilbake
fra dem, og også et brev fra misjonspresidenten i Norge på den tiden,
Gøsta Berling.
Osmonds hadde sendt mitt brev videre til den norske misjon, og da fikk jeg
også vite Kirkens riktige navn.
l brevet fra misjonspresidenten stod adressen til Kirken, samt møtetider,
så jeg reiste til Kirken den førstkommende søndagen.
I døra møtte jeg de misjonærene som hadde fått min henvisning, og de ble veldig
overrasket over å se meg,de hadde nemlig tenkt å besøke meg uken etter.
Disse misjonærene var eldste Bill Hutchinson fra Kaysville Utah, og eldste
Mark Dahle fra North Augusta, South Carolina.
De underviste meg i tre måneder, og det føltes som ålegge et puslespill
som jeg hadde lagt mange ganger før, alle brikkene falt på plass.
Jeg har en sterk overbevisning om at Kirken er sann, og har aldri angret på min
beslutning om å bli døpt.
Torill Solvang Norseth.
| /
MIN PIONERHISTORIE
Av Ragnhild Louise Teslia
I min barndom var jeg svært intressert i religion og jeg var
ganske aktiv i de forskjellige møter og aktiviteter i Frelses-
armeen. Min mor sendte meg avgårde til dem fordi hun trodde
jeg ville ha godt av det. Jeg trivdes ganske bra der og deltok
i speiderarbeidet deres og jeg endte også opp som juniorsoldat.
Siden i livet ble jeg gift og fikk to barn og religionen kom I
pa avstand, men etterhvert som arene gikk begynte igjen mine
tanker å vende tilbake til Gud. Fantes han virkelig, eller var
han bare en eventyrfigur? Men - hvis han virkelig eksisterte,
hva var så meningen med livet og alle prøvelser vi måtte igjennom.
Tankene plaget meg og fikk meg ofte til â gråte.
Så, en dag skjedde det med meg som?ed mange andre søkende av
sannheten, to misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av siste dagers
hellige banket på min dør og de ga meg sitt oppriktige vitnesbyrd
om at Gud virkelig lever og at Jesus Kristus er vår Frelser.
Mitt hjerte ble så rørt at tårene begynte å trille. Etterhvert
som jeg leste i Mormons bok følte jeg sannheten og ånden i den
og jeg ønsket å bli døpt, men på grunn av vanskeligheter i
familien tok det hele ni måneder før jeg kunne gå ned i dåpens
hellige vann. Jeg gråt av lettelse da det var gjort og jeg var ».
utrolig lykkelig over at jeg nå var et medlem av Jesu Kristi
sanne Kirke på jorden. - Åtte år senere ble min sønn og datter
også døpt og min sønn dro et år senere på misjon til England.
Det har nå gått tjueseks år siden jeg ble døpt og mange ting
har skjedd i mitt liv og jeg har lært meget om den planen som
vår himmelske Fader har for meg og for alle mennesker.
Jeg er nå viet for tid og all evighet i Stockholm Tempel og min
datter er viet i Salt Lake Tempel. Min sønn er også et aktivt
medlem i Jesu Kristi Kirke, men har ennå ikke funnet seg en
ledsaker.
Mitt hjerte svulmer over av takknemlighet til min himmelske Fader
som sendte to vidunderlige misjonærer til mitt hjem for å fortelle
meg at Gud virkelig lever og at han hadde en plan og en mening
med mitt liv.
I
l Edna Porsbøll Simonsen
/Y. /?<íó
Regina Amalie Larsen
født 4. juli 1841
født 4. juli 1841 i Vanse i Vest-Agder. Hun døde 9. mai 1905
Oslo.
Hun giftet seg med Ole Larsen. De bodde på Rodeløkka i Oslo.
Der fikk de flere barn: Richart som døde ca. 6 år gammel,
Alfred, Hilda, Richard (nr. 2), Kristian, og Dagmar som ble
er ikke sikker på om Alfred og Richard også gjorde det. Men e
av disse hadde en datter som bosatte seg i USA med mann og
barn. Barna het Borghild og Ivar Simonsen og har vært på
misjon i Norge for en del år siden.
Den andre hadde to gutter og 1 datter. Datteren het Dagny og
døde for ca. 2 år siden. Jeg tror de var medlemmer av Kirken
jeg er helt sikker på at Dagny var det, da hun ble begravet I
fra Kirken.
Etterkommere
av Hilda, Kristian og Dagmar, har alle sine barn
og barnebarn
i Kirken.
Min bestefar
var skomakermester. Han var ikke medlem, men han
likte å gå i
Frelsesarmeen. Han likte sangen og musikken der.
Min bestemor hadde forskjellige vaskejobber. Hun hadde vært
ute og vasket tidlig en vintermorgen da det var så kaldt at
hun pådro seg lungebetennelse. Det var dette hun døde av.
Kristian var far til Ramm Larsen Arveseter, som mange av
medlemmene kjente.
De fleste etterkommerne etter min mormor og morfar har holdt
seg trofast til Kirken gjennom alle generasjoner. Mine
oldebarn, Melissa, Amanda, Sara og Baue (Australia) og Erik
Kristoffer (Oslo) er 6. generasjon i dag, og vi er alle
takknemlige til Regina Amalie fordi hun som den første i vår
slekt ble medlem av Kirken. På min fars side var det bare han
som var medlem av Kirken.
I /S
min mor. Hilda, Kristian og Dagmar sluttet seg til Kirken. Je
Min mormor, Regina Amalie Larsen, var den første av min slekt
som mottok evangeliet og ble døpt i Jesu Kristi Kirke av Sist
Dagers Hellige. Hennes pikenavn var Reinertsen Valle. Hun ble
e
i
9
n
Skien wgrd,
Einar gohannes Brandvik
-Jeg ble født i Bjugn i Sr-Trøndelag den 1. Plnsedag 1923. som yngst av tre barn. Min nest
eldste søster levde bare noen dager. Jeg vokste opp på en liten husmannsplass. l det
samme huset bodde foruten mine foreldre og min søster, også mine besteforeldre og min fars
tre søsken. Det var trangt om både plass og penger. Min far arbeidet ombord i en lokalbål .
Der fikk han kuttet av seg benet. Dette hendte før jeg ble født. Den gang var det ikke noe som
het uføretrygd, så han fikk klare seg så godt han kunne med et kunstig ben.
En annen ting som hadde sterk innvirkning på hverdagen, var krigen. Det var tyske soldater
overalt, og en kunne ikke stole pâ noen, selv ikke gamle venner. Krigen hadde også en sterk
innvirkning på matvaresituasjonen og hverdagen forøvrig.
Min mor døde de jeg var åtte år gammel. Det ble aldri snakket om religion hjemme, men jeg vet
at min mor var troende, og hun lærte meg å be aftenbnn. Jeg var også med henne på møter,
når det en sjelden gang kom en omreisende predikant. Etter at jeg var blitt voksen, fant jeg ut
at hun hadde sympati for Pinsebevegelsen.
Jeg var ikke det man kan kalle en søkende. Jeg hadde avskrevet alle kristne trosoppfatninger,
og hadde vel nærmest min egen teologi. Jeg trodde på en Gud, og hadde mine bønner.
Bibelen betraktet jeg som en historiebok i likhet med "Snorre". Så da misjonærene en dag i
1958 banket på tok jeg ikke i mot dem fordi jeg var interessert. men jeg ønsket å diskutere med
dem og regnet med a sette dem fast. Men det skulle ikke gå slik. Det ble misjonærene som
satte meg fast. Jeg ble både forundret og forvirret, og måtte spørre meg selv: “Hva er det de
har som jeg ikke har?"
Det var pà denne bakgrunn at jeg begynte à lese i Mormons Bok. Da jeg en kveld på nytt
leste Moroni 1023-5, ble jeg liggende å tenke over dette. Var ikke dette løftet sant? Eller var det
noe i veien med meg? Etter a ha grublet og bedt en stund, fant jeg svaret. Jeg hadde oversett
uttrykket “ærlig hens|kt”. Mitt ønske var å a vite om det var sant, jeg hadde i ke tenkt å gjøre
noe med det. De gikk det opp for meg at er dette sant, da har jeg bare en ting à gjøre: La meg
døpe. Da fikk jeg svar på min bønn. Jeg er takknemlig nå for misjonærene som hadde slik
tålmodighet med meg. Nå kan jeg si at jeg VET at Kirken er sann, og det har gitt meg stor glede
og mange velsignetser.
Noen kirke eller menigheter var det ikke i Porsgrunn da jeg ble medlem. Det var to medlemmer
før meg. Misjonærene leide en gammel og kald brakke hvor møtene 'ole holdt. Mlsjoneerene
ledet møtet, misjonærene forrettet og utdelte nadverden, misjonærene holdt talene og
misjonærer:-e sang salmene.
Noen problemer møtte jeg ikke etter at jeg ble medlem. Livet mitt fortsatte stort sett som før,
bortsett tre. at et nytt element var kommet inn - Kirken, og arbeidet som fulgte med. l 1961 ble
medlemmene i Skien, Porsgrunn og Larvik slått sammen og organisert til en gren. Larvik gren.
-Jeg ble kalt og beskikket til Grenspresident, en stilling jeg hadde i 13 àr. l en kort periode før
Oslo Stav ble organisert, var Porsgrunn eget distrikt, sammen med Arendal og Kristiansand,
og jeg ble kalt til distrikts president. Men den største overraskelsen fikk jeg da Qslo Stav ble
organisert, og jeg ble katt til Patriark.
When I became a member of the Church, I was 26 years old, and had been living in Albany, New York
forjust over two years. I was timpanist of the Alhany Symphony Orchestra at the time, and while I always
believed in God, my religious activity was at an all time low. I was bom into a Catholic family, but when I
reached the age of twentytwo, I became a member of the Presbyterian religion. However, that did not
satisfy me, and by the time I moved to Albany in 1977, I was a very inactive Presbyterian. I did go to
services occasionally, and had several fine conversations with the minister, but that was the extent of my
activity.
One evening, during a rehearsal of the Albany Symphiony Orchestra, a friend invited me to attend a
rehearsal of his college wind ensemble. lt's conductor, Dr. Richard Ross was a mormon, and I was very
impressed by him. I was amazed at how calm he was in keeping the rowdy bunch of college kids in
order, and at how much he was able to accomplish with very few words. I made a decision then and
there to find out his secret to selfcontroll I attended several rehearsals that spring, and offered to coach
the timpanist, an offer which was gratefully accepted. During the next year I got to know Richard and his
wife Carla very well, and we developed a close friendship.The summer of 1979 was one of discontent for
me. I felt the need of getting out of New York for a few weeks after the opera season was over, and I
told Richard what I was feeling. lt tumed out that he and his wife were heading out to Utah to assist in a
famiiy wedding, and Richard seized the opportunity to invite me to go out with him. During the last week
of the opera season, Richard started to tell me about the Church and started to talk about Joseph Smith
and the golden plates. I admit to being extremely skeptical and we had some really blazing discussions
during this period. When the opera season ended, we drove out to Utah together and arrived safely in
Provo..
My intention was to attend one of the daily organ recitals at the Mormon Tabemacle, and then attend a
movie. On my way to the Tabernacle, I overheard one of the Temple Square missionaries Iecturing to a
small group, and she was talking about the Seagull monument, and the events that it commemorated. I
was immediately intrigued, and attended a presentation after the organ recital. In fact, I visited the other
exhibits and visitors centers around the Square. I began to feel that the Morrnons had something going
for them, and that I wanted to be a part of it. Things began to make sense to me. I visited Temple
Square at least five times during my stay in Salt Lake, and I bought a copy of the Book of Mormon. I
had filled out several referral cards during my visit, and soon after my retum to Albany, the missionaries
visited me. Elders Mike Black and Kevin Laing began to teach me in eamest. I began to go to Church
with Richard, and enjoyed being there. I felt like I had come home. The Catholic and Presbyterian
ohurches had nothing like the fellowship the Latter-Day Saints had! I felt better and better about the
message, and I had no problems with being baptized. The missionaries proposed that I be baptized in
mid-November. My feelings for the Gospel message were such that I told them "Why wait? I feel that
what you are telling me is true! Why not do it as soon as possibIe?" I had no problem with the Word of
Wisdom, so there was no problem in setting up the baptism. I was baptized by Richard Ross on the 14th
of October, 1979 at the Albany Stake Center. When I went into the waters, I was very excited, and when
I was baptized, I felt a burning sensation and a feeling of peace! Since then, I have never looked back.
The Church has changed my life in so many ways, that it would take a book to describe them! I am
grateful for Richard, the missionaries, and to the Lord for the wonderful privilege of becoming a member
of the Church. All of my happiness on this earth since then has stemmed from this, and I will be
etemally grateful for them, and to my Heavenly Father for showing me the way to happiness, eternal life
and exaltation. I know the Church is true, that Joseph Smith was a prophet of God, and that we have a
living Prophet in President Gordon B. Hinckley.
Andrew Simco, Oslo 2. Ward.
Dette nettstedet er et privat initiativ. Du finner kirkens offisielle side på www.jesukristikirke.no.
Copyright kirkehistorie.kristus.no © 2025.